onsdag, mai 31, 2006

Kretsmøtehelg 26.-28.mai.

Det er litt sent å komme med det nå, men har når sant skal sies ikke helt hatt gidda til å skrive om det før i dag (folk får unnskylde en stakkars student midt oppi avsluttende eksamener). Men i helga var jeg altså på øvingshelg med Kretsungdomskoret (KREKO), som da fant sted under kretsmøtet på Sygna i Balestrand.

Ettersom denne øvingshelga fant sted helga like før eksamensuka var det mange i koret som valgte å ikke dukke opp denne gangen. Vi endte derfor opp med å være ca. 17 deltakere, av dem fem gutter. Vi var med andre ord ikke så enormt underlegne jentene i antall denne gangen, og med Kristoffer Norbye iblant oss stod vi sterkt. Vi øvde ikke inn noe nytt, men sang stort sett sanger vi har øvd på de siste øvingshelgene. Sang på to møter under kretsmøtet, lørdags morgen og søndag ettermiddag. Har fått mye positiv respons i ettertid, og er svært glad for å høre det. Nå håper jeg bare at vi blir litt flere i antall når vi skal opptre under UL, men det skal nok gå bra ja.

Foruten synging fant vi på mye moro. Veien til Balestrand fra Bergen er lang, og da er det kjekt å ha med seg bærbar DVD-spiller med Simpsons i på bussturen som man kan se på med gode vener. I tillegg ble det servert en god dose Åpen Post av Frank, og det var ustyrtelig morsomt å pløye gjennom samtlige Jarle-sketjer. På Sygna ligger alt til rette for fysisk aktivitet, og i løpet av en dag fikk jeg spilt sandvolleyball, fotball og løftet vekter. I tillegg hadde jeg avtalt med Kristoffer at han skulle bli med på øvingshelga dersom vi tok og diskuterte litt norskpensum med tanke på eksamen, så det ble nå litt faglig også på turen. På veien hjem hadde jeg mye å se frem til, nærmere bestemt kunne jeg velge blant 15 DVD'er med anime som jeg hadde fått av Leif Inge. Domo sankyu, Leif-kun. Hontoni yasashikatta zo.

Mens vi er inne på japansk: Tror dere sannelig ikke at jeg fant meg ei japansk veninne på Sygna (av alle steder?!). Kjente henne ikke fra før, men takket være felles bekjente ble vi introdusert for hverandre. Å snakke japansk med en "innfødt" var veldig godt, og dessuten god trening før jeg begynner å jobbe.

Foto: Øverst - KREKO-gutta. Fra venstre har vi Kristoffer, Ole Malvin, Frank og Leif Inge. Nederst - På turen fant vi verdens største parabolantenne midt i Indre Sogn.

mandag, mai 29, 2006

Slaget har startet...

Det store, endelige slaget har startet. Vi snakker om kampen mot lærernes siste krampetrekning for å trekke oss ned i karaktergjørma: Eksamen.

Hadde min første i dag, i norsk hovedmål. One down, five more to go (norsk sidemål, engelsk skriftlig, japansk skriftlig, japansk muntlig og ??? muntlig).

Blogpost nr. 50.

Alt har sine feiringer. Inkludert denne blogen. I dag feirer vi at denne posten er den 50.posten på denne blogen.

Blogen World of Ingar startet opp 26.januar 2006, og har siden dengang fortalt om en del av mine foretakelser. Tilsammen har det blitt skrevet 23 Word-sider, 12.803 ord og 58.598 tegn (uten mellomrom) på denne blogen, inkludert denne posten.
Takk for all lesning så langt. Håper vi holder sammen en god del poster fremover.

torsdag, mai 25, 2006

Memento Douglas Adams

25.mai er mer en Kristi himmelsfartsdag. Hvert år den 25.mai feires nemlig Den Internasjonale Håndkledagen, eller Towel Day, til minne om den geniale britiske forfatteren Douglas Adams. Adams er mest kjent for sin kultklassiker The Hitchhiker's Guide to the Galaxy, eller Haikerens Guide til Galaksen på norsk. Denne historien har gjennom årenes løp gått sin vei fra radiohørespill til bok, spill og ikke minst filmen, som kom på kino i fjor sommer. Dagen i dag feirer altså forfatteren genialitet, skjønt denne er hyppig omdiskutert mellom fans og ikke-fans.
Hvorfor akkurat håndkle? Fordi Hitchhiker's Guide to the Galaxy slår fast at håndkle er universets nyttigste enkeltgjenstand. Bare les dette utdraget:

A towel, it says, is about the most massively useful thing an interstellar hicth hiker can have. partly it has great practical value - you can wrap it around you for warmth as you bound across the cold moons of Jaglan Beta; you can lie on it on the brilliant marble-sanded beaches of Santraginus V, inhaling the heavy sea vapours; you can sleep under it beneath the stars, which shine so redly on the desert world of Kakrafoon; use it to sail a mini raft down the slow heavy river Moth; wet it for use in hand-to-hand combat; wrap it round your head to ward off noxious fmes or avoid the gaze of the Ravenous Bugblatter Beast of Traal (a mindboggling stupid animal, it assumes that if you can't see it, it can't see you - daft as a brush, but very very ravenous); you can wave your towel in emergencies as a distress signal, and of course dry yourself off with it if it still seems to be clean enough.
More importantly, a towel has immense psychological value. For some reason, if a non-hitch hiker discovers that a hitch hiker has his his towel with him, he will automatically assume that he is also in possesion of a toothbrush, face flannel, soap, tin of biscuits, flask, compass, map, ball of string, gnat spray, wet weather gear, space suit etc., etc. Furthermore, the non-hitch hiker will then happily lend the hitch hiker any of these or a doze other items that the hitch hiker might accidentally have 'lost'. What the non-hitch hiker will think is that any man who can hitch the length and breadth of the galaxy, rough it, slum it, struggle against terrible odds, win through, and still know where his towel is is clearly a man to be reckoned with.


Så moralen når det gjelder håndkle folkens, er rett og slett: Don't leave Earth without it.

tirsdag, mai 23, 2006

The Da Vinci Code Movie: The Conclution.

Da var den store kinovisningen over. Igår var jeg på reservert visning av Da Vinci-koden med påfølgende debatt.

For å ta ting noe kronologisk, så begynner jeg med filmen. Den var, som de fleste sier, heller skuffende. Der boka har cliffhangere tettere enn perler på snor og gjør det hele ulidelig spennende, blir filmen noe platt og uten den store driven. At filmen også fremstiller bokas omstridte teorier på et noe rotete vis, og at konklusjonen og sammenfatningen på slutten er enda mer kaotisk, gjør ikke saken så mye bedre. Det verste er kanskje likevel å se Tom Hanks spille ut sin verste rollefigur noensinne. Forferdelig monoton, null kjemi opp imot de andre skuespillerne og i tillegg holder han tilnærmet det samme ansiktsutrykket gjennom hele filmen (de som trodde at Orlando Bloom var fæl på det sistnevnte i Kingdom of Heaven, tro om igjen). La oss håpe at han kommer sterkere tilbake senere. Eneste lille trøst var, som mange før har kommentert, Sir Ian McKellen (best kjent som Gandalf fra Ringenes Herre-filmatiseringen) i rollen som eksentrisk brite, men også han faller noe mot slutten av filmen.

Debatten som fulgte var noe mer spennende, om enn lite nytt for min del. Men så har jeg også satt meg godt inn i temaet tidligere. Man kan vel ikke akkurat kalle det debatt, men mer et slags seminar. Her var Bjørn Are Davidsen og prof.Clements fra UiB til stede, og underviste oss om så mangt tilknyttet Da Vinci-koden. Stappfullt med folk, og det virket som folk flest fikk noe ut av det hele.


Alt i alt sitter jeg igjen med to ting jeg vil huske fra filmen og kvelden:
1) Det mest velsmakende med hele kvelden var den store popcornbeholdningen jeg fortærte gjennom filmen. Det smakte usedvanlig godt.
2) Det mest trykkende spørsmålet jeg har er hvordan Tom Hanks klarer å kutte seg såpass kraftig med barberhøvel mot slutten av filmen, noe selv jeg ikke klarer.

søndag, mai 21, 2006

The Final Countdown

Tanken slo meg i går: Om nøyaktig en måned er jeg uteksaminert fra Danielsen Videregående skole.

Underlig, nesten litt småskummelt.

lørdag, mai 20, 2006

Eurovisions store slagere

Den kommer alltid tilbake med våren, like sikkert som bjørkepollenallergien min. Melodi Grand Prix-finalen, eller Eurovision som den egentlig heter, er over oss i kveld. Det vil si: For de av oss som er hjemme. Jeg skal ikke spekulere noe om hvem som vinner, både fordi det egentlig ikke interesserer meg så veldig, men også fordi vinneren garantert kommer fra Øst-Europa i år også. Det jeg heller vil utfordre dere til å kommentere er hva dere oppfatter som "den store Grand Prix-låta".

Her er noen forslag:
Secret Garden: Nocturne (min favoritt av GP-låtene, kan du vel si.
Jan Teigen: Mil etter mil.
Tyskland: 99 Luftballongs (som forøvrig vant det året).
Israel: Oh-oh, be happy! (sangen der de hoppet opp og ned med Palestinas flagg i hendene.
Olsen Bros., Danmark: Fly on the Wings of Love/Smuk som et stjerneskud.
Bjelleklang: På do (som aldri kom lenger enn til den norske finalen. Noen er ikke overrakset, siden de satt på et vannklosett på scenen mens de sang).
WigWam: In my dreams
Carola, Sverige: Fängat av en stormvind.
ABBA, også Sverige: Waterloo.


Kom med ditt forslag.

fredag, mai 19, 2006

Kjapp 17.mairapport.

Den allmenne blogleser er sikkert lei av å lese hva forskjellige folk gjorde på gjennom nasjonaldagen. Jeg skal derfor prøve å holde meg i det korteste laget.

Nå har ikke 17.mai vært det helt store for meg på flere år, men i år gikk det ikke så verst. Tidlig (akk ja, så altfor tidlig) inn til byen for å sikre god tilskuerplass til toget. Her ble vi etterhvert forent med Reidun, Kristian og Benjamin - som var helt i ekstase over alt det som var å se på - og senere også med tante Aud og onkel Harald. I toget så jeg flere kjente, de fleste i russeklær (hvorfor jeg ikke var blant dem, se denne posten). Etter toget var det god og billig mat før det ble en så aaaaltfor lang byvandring uten at det skjedde noe stort, bortsett fra å støte på noen flere kjenninger. Halv sju var det 17.maifest i Salem, og siden jeg skulle videre til Johanneskirka senere på kvelden, samt hadde et prekært behov for mat, ble jeg med. Var ikke akkurat min type fest, men fikk i det minste en samtale med to japanere som var der på spillejobb.
Flere venner tipset meg om Gospel Bergen-konsert i Johanneskirka kl.21:00, så dette ville jeg få med meg. Det kan vel egentlig regnes som høydepunktet for den dagen. Silje, dere er flinke! Her traff jeg også på et par Japanfolk, som Magne Haraldstad og Tor Harald "Totto" Sandve, som delvis blir min kollega i Miki i sommer. Yoroshiku, Totto-san.

Foto: Øverst - Hilde-Karin til venstre, Lotte til høyre og en rar fyr i midten. Nederst - Miki-kollegaene.

tirsdag, mai 16, 2006

The Da Vinci Code Movie

Mandag 22.mai skal jeg være med på noe interessant, nemlig visning av The Da Vinci Code med påfølgende debatt.
Som gjerne de fleste har fått med seg, så har den populære boka kinopremiere 19.mai. Boka skapte i sin tid (og gjør det fremdeles) store kristendomsrelaterte diskusjoner, ettersom boka stiller kristendommen i et heller dårlig lys. Filmen har så langt ikke akkurat oppnådd mindre publisitet, og selvsagt blir det oppstyr når Vatikanet går så langt som å boikotte filmen (et dårlig trekk, spør du meg). Derfor tenker jeg at det er greit å vite hva som skaper slik medieinteresse, og som folk tilsynelatende biter så lett på. Nå har jeg lest boka for rundt ett år siden, og leste Oscar Skarsaunes "Den ukjente Jesus" tidligere i år, så en kan si at jeg har allerede mye av kunnskapen inne. Men tror likevel dette kommer til å bli interessant.
Arrangementet skjer i regi av Familie og Medier, og består av filmvisning, pause, forfriskninger i Salem og debatt. Gleder meg. Og alt for bare 70 kroner. Det er faktisk billigere enn å bare se filmen.

To be continued...

søndag, mai 14, 2006

Karmøy-helg og konfirmasjon.

Vi er inne i den tida på året, folkens: Konfirmasjoner. Og enten vi liker det eller ikke, så blir det minst en konfirmasjon på hver av oss årlig. Heldigvis for min egen del så synes jeg det er en god ting, så får jeg truffet familien en gang iblant.
Denne gangen var det min fetter Sveinung som skulle i aksjon.
Som folk kanskje har fått med seg, så er det ferjestreik i landet vårt. Dette merkes her på vestlandet, der ferjer er en sentral del av infrastrukturen. Dette resulterte i at mamma og pappa ønsket å legge i vei tidligere enn opprinnelig planlagt lørdags morgen, og noe over 7AM var vi på vei til Karmøy. Det skal sies at vi rakk det såvidt, så det var kanskje ikke helt dumt å reise så tidlig, selv om det tok på.
På en måte var det veldig spennende å se hvordan denne familiesamlinga kom til å bli, ettersom dette var den første store i Haugeslekta siden farmors begravelse og hun var svært sentral i slike samlinger. Men det hele utartet seg veldig bra etter forholdene. Folk så ut til å trives, og konfirmanten selv virket tilsynelatende fornøyd etter han fikk ta litt styring over dagen selv. I tillegg må det sies at Sveinung ikke er særlig glad i å leke fotomodell, men dette slapp han heller greit unna (i hvert fall i forhold til meg selv under min konfirmasjon).
Natt til søndag overnattet vi hos farfar sammen med Grimstad-delen av Haugefamilien. Hos farfar fant vi noe så merkelig som en kanin i hagen, og denne var svært så kontaktsøkende. Vill var den i hvert fall ikke, det kan trygt sies.
På søndag var vi innom Åkra kirkegård for å se farmors gravstein. Jeg synes den var veldig fin, med uthevede gullbokstaver i stedet for inngraverte svarte. På Stord tok vi en lengre pause, for der skulle vi hjelpe tante Anne Marie med stell av diverse graver som tilhører min morsside av familien. Mye vanking på kirkegårder, med andre ord.

Foto - Øverst t.h: Konfirmant Sveinung med nye Koss Speakers. Venstre: Kusine Maren sammen med klengete kanin. Nederst t.h: Farmors gravstein.

fredag, mai 12, 2006

24-årsjubilanten.

Det er en jeg kjenner som fyller år idag. Han har vært en del av familien min fem år lengre enn meg og har derfor alltid hatt en posisjon i mitt eget liv. Han er, selv om jeg ikke alltid har villet innrømme det, i bunn og grunn en veldig grei kar å ha som bror, og har fått meg med på så mangt opp gjennom årene. Han er mer kreativ og sosialt omgjengelig enn sin yngre bror, og har, i hvert fall som jeg ser, aldri hatt problemer med å få nye venner på nye steder. For tiden er han "professional driver" på NATO-basen i Rammestein, Tyskland, hvor han avtjener sin verneplikt som den eneste av oss fire søsken i min familie (Forsvaret ville ikke ha meg), og alt tyder på at han har det moro også der.
Uansett, så er formålet med denne blogposten å si følgende: Gratulerer med 24-årsdagen, Torgeir Hauge!

Foto: Torgeir i den militære paradeuniformen sin, også kjent som "KGB-dressen".

torsdag, mai 11, 2006

Årets første bad...utendørs.

De to forhenværende dagene, tirsdag og onsdag, har jeg hatt fri fra skolen. Fridagene skyldes både lesedag til mattetentamen (som var i dag) samt det faktum at jeg ikke har kjemi og slipper derfor prøver i det faget. Heldige meg.
Uansett så har det vært litt av noen dager å ha fri på! Knallvarm sol og skyfri himmel...det er ikke særlig fristende å lese matematikk da, nei. Så mye av tiden som jeg kanskje burde brukt på å lese har heller gått med på mer sommerlige aktiviteter. Soling er en av dem. Og igår ble det jammensanten bading også. Etter en liten SMS-runde med Liv Iren ble hun med, og hoppet ut av bussen på Ask en time senere. Derfra kjørte vi inn til Fjellvatnet og badet og solte oss der. Det var rene sommerstemningen over det hele, borsett fra det faktum at vannet var ennå meget kaldt, og at det var enda varmere i forgårs enn igår. Men det var likevel veldig herlig. Og ekstra takk til Liv Iren for at hun gadd å bli med sånn bare et par timer etter endt eksamen.

Foto: Vi kom oss nå uti Fjellvatnet til slutt - noen dog litt nølende.

mandag, mai 08, 2006

Vårstemning.

Ute er det sol og våren har endelig sett sitt snitt til å vise sitt ansikt her på Ask også. Du vil derfor stort sett finne meg utendørs i disse dager, og det burde forklare lite blogaktivitet ellers fra min side.

Dette er dagen som Herren har gjort;
la oss juble og glede oss på den!

-Salme 118, 24-

lørdag, mai 06, 2006

Kongshaugkonsert.

Fredagen som var igår begynte sånn passe, men hadde en positiv progresjon utover dagen. Etter å ha møtt opp i halvsovende tilstand til engelsktentamen dagen før, var tiden inne for Coopertest i gymen. Coopertesten er bygd opp på følgende måte: Løp så mange runder på en 400-meterbane som du klarer på 12 minutt. Tungt? Ja. Særlig når 2.900 meter er femmerkravet for oss gutter og sekserkravet er 3.300 meter. Selv endte jeg opp på skarve 2.700 meter, som kun holder til en vippekarakter. Bittert, i hvert fall når en tenker på at det kun er 50 meter bedre enn for to år siden.
Etter Coopertesten gjorde jeg et forsøk på å regne litt matte før torsdagens tentamen. Forsøket ble heller mislykket, så etter en god stund dro jeg bare hjem og la kroppen min ut på terrassen til grilling (soling på godt norsk), noe det har blitt enda mer av i dag.
På kveldstid var jeg på konsert i Strusshamn kirke, arrangert av 3.klasse på Kongshaug Musikkgymnas. Kan vel bare si en ting: Vakkert! De er meget flinke alle sammen, og å høre på så godt tangentspill og god sang blir til stor inspirasjon for meg selv. Skal jeg begynne å trekke inn navn (noe som er farlig, siden flere Kongshaugfolk leser denne blogen) må det bli navn som Irene, Kristoffer, Duvald og Madelen. Men alle er så utrolig dyktige at det er imponerende. Er bare så utrolig synd at jeg ikke får med meg konserten deres i Nidarosdomen under GF i sommer...

Bilde: Mi amigo Kristoffer Norbye, her på Kenya-tur i forbindelse med Kongshaugs misjonsprosjekt. Utrolig stemme på fyren, blir like målløs hver gang jeg hører ham.

fredag, mai 05, 2006

Kunsten å ikke være russ.

Russetiden er over oss, og avgangselevene tar på seg de røde snekkerbuksene sine og stormer ut på jakt etter moror. Eller, det vil si, nesten alle. For som mange observante mennesker har kommentert de siste dagene, så går ikke jeg med en slik bukse. Spørsmålet som følger kommer derfor kjapt: Er du kanskje ikke russ, Ingar? Og svaret er: Stemmer. Tenkte derfor jeg skulle skrive opp noen av grunnene til at jeg har valgt bort russefeiringa, så får folk bedømme dem som de vil (broder Torgeir har allerede gitt meg krass kritikk, men for all del, føl dere fri...:-) ):

1) Først og fremst er det de økonomiske grunnene som råder. Jeg jobber kun i sommerferien, og tilgangen på penger er derfor noe begrenset. Derfor blir jeg også ekstremt sparsommelig og gjerrig, og er påpasselig med hva jeg i det hele tatt skal gidde å bruke penger på. Å bruke masse penger på en feiring som varer i tre uker for så å være over...for meg holder ikke det mål.
2) Deretter kommer tanken om hvor lurt det egentlig er å feire avsluttet skolegang i så stor skala før man har gitt seg i kast med eksamen. Også dette blir i mine øyne noe ufornuftig. Derfor velger jeg å være student mens skolen ennå går og venter med å ta feiringa etter vel overstått eksamen.
3) En liten grunn til at jeg ikke er russ er også en prinsippting, som til en viss grad henger sammen med argument nr.2. Russen kan gjøre mye bra, for all del, men de er også i en tilstand der de gjør noen utrolig dumme ting. Jeg har ikke behov for å gjøre ekstremt dumme ting, så derfor legger jeg den røde buksa på hylla.
4) Russestyret på Danielsen har ikke tatt seg særlig mye flid med å lage en uforglemmelig russefeiring, tvert imot legger de opp til at folk skal glemme mest mulig (med andre ord: Stort alkoholinntak). Når noe blir så lite planlagt og så lite fornuftlig lar jeg bare være.
5) De som kjenner meg godt, vet at jeg ikke er den store festløva. Det er for så vidt sant, og jeg klarer i hvert fall ikke å feste tre uker i strekk på russemåten.

Håper folk har blitt noe klokere på hvorfor jeg velger å fortsette min skolegang kledd "i sivil". Hvordan dommen lyder får bli opp til dere.

Bilde: Krusselogoen.

mandag, mai 01, 2006

Min ikke-kommunistiske 1.maifeiring.

1.maihelga mi har vært veldig gøy den, uten at jeg gikk i noe LO-tog og protesterte mot alt mulig tull (som leseren sikkert forstår, så er ikke jeg så veldig glad i alle kommunistene og ekstremsosialistene som sprader rundt med sine tåpelige kampsaker 1.mai. Bare min personlige mening...).
Vi får ta det fra toppen av: Lørdag var det først og fremst ungdomsbasaren på Kleppe bedehus som gjaldt. Her har jeg sittet i styret, så det var nok å gjøre for min del. Tildigere har vi solgt lodd ved diverse kjøpesentre på Askøy, og vi var veldig spent på hvordan basaren ville gå med tanke på oppslutning og inntekt, som i sin helhet gikk til utbyggingen av Kleppe bedehus. Mitt ansvar var å lede basaren, spille piano til sangene samt sørge for at alt i det hele tatt fungerte som det skulle. Og det gjorde det stort sett også. Folk kom og handlet årer som gale, stemningen var høy (nesten for høy til tider) og den totale inntekten kom faktisk opp i utrolige 21.000 kroner. Jeg er stolt over at vi har klart å få inn så mye, det hadde jeg aldri trodd. Takk til alle dere som var med.
På kveldstid lørdag tok jeg en liten kjøretur før jeg satte meg ned og så lørdagsfilmen på TVNorge, Pay It Forward. Ikke ofte jeg ser noe som helst på TVNorge lenger (bortsett fra ValenTV), men denne filmen husket jeg vagt var bra, og fikk derfor lyst å se den på ny. Angrer ikke, for det er en veldig god film.
Søndag tok jeg en liten tur til Andreas Heimli, for jeg hadde fått vite at min Kongshaugvenn Kristoffer Norbye var på visitt. Vi hadde det meget morsomt. Først og fremst gikk det i Ringenes Herre-Risk. Her var Kristoffer eneste onde makt, og det gav avkastning. Det hele endte med at Kristoffer (svart) fikk 57 poeng, Heimli (grønn) fikk 42 poeng og jeg (gul) fikk 26 poeng. Eneste trøst for mitt ellers dårlige spill var at det var faktisk jeg som avgjorde i siste omgang hvem av de to andre som skulle vinne, ettersom den jeg angrep ville miste nok poeng til å tape. Heimli ble mitt offer. Etter Risk så vi noen Simpsons-episoder, til alles store glede.
Idag måtte jeg disiplinere meg litt og begynne å gjennomgå noen gamle mattetentamener for 3MX, ettersom tentamen nærmer seg med stormskritt. Likevel ble det tid til en liten tur bort til Jakob for å treffe ham og Are Kr. Vi så faktisk litt på den lokale Ask-stafetten, som går hvert år 1.mai. Greit nok, men ikke så ekstremt interessant, synes nå jeg. Etterpå var vi borte hos Jakob for å more oss. Stort mer er det vel egentlig ikke å si om denne helga...bortsett fra det at for min del er den ennå bare halvveis.

Bilder - Øverst t.h.: Risk-brettet ved spillets slutt. Øverst t.v.: Mine områder i Risk ved spillets slutt. Nederst: Andreas til venste, meg selv i midten, og Norbye til høyre.