onsdag, mars 25, 2009

Takanobu's Tokyo Tales: Himejislottet.

I dag er det bare to dager igjen til Takanobu's Tokyo Tales går inn i en ny epoke, nemlig selve turen. Det begynner å nærme seg. Som de sier i Seinfeldt: Holy Cow!

Ett av stedene jeg har lyst å ta med mine venner, er Himejislottet. Slottet er lokalisert i byen Himeji, ikke særlig langt vest for Japan. Jeg er av den generasjonen som husker når NLM hadde misjonærer der, men det begynner å bli noen år siden tror jeg (correct me if I'm wrong). Det er derfor ideelt å ta en tur dit i løpet av den første uka.

Hva er så spesielt med Himejislottet? Vel, for det første kan det nevnes at det er et av de eldste slottene som fremdeles står: Det ble bygget på 1300-tallet, altså i tiden etter mongolenes feilslåtte invasjonsforsøk under Khubilai Khans ledelse i 1281 (hvorfra vi har begrepet kamikaze, men det er en annen historie). Den ble ført på UNESCOs verdensarvliste i 1993, og står dermed på samme liste som Taj Mahal, den kinesiske mur og Bryggen i Bergen. Når jeg guider japanere langs Bryggen trekker jeg derfor alltid parallelen mellom Bryggen og Himejislottet.

Et annet element med Himejislottet er at det er erketypisk japansk i sin oppbygning. Det er ikke tvil når man ser det langveis fra at slottet er lokalisert i Japan. Den indre strukturen er også utrolig typisk for Japan, med sine trange passasjer, flere avdelinger slik at man kan avskjære fiender som skulle klare å ta seg inn, og høye murer. Om jeg ikke tar helt feil, tror jeg at deler av James Bond-filmen You Only Live Twice er tatt opp på dette slottet. Hvis dette stemmer, kan du jo se filmen og se hva jeg snakker om.

Men kanskje det som trekker mest, er sakurablomstene. Sakura er det japanske ordet for kirsebærblomster, og på denne tiden av året er Japan på sitt vakreste, men trærne i full blomst overalt og hvor hele landet er dekket av et purpurfarget klede. Slottshagen i Himeji er muligens det vakreste stedet av dem alle å oppleve dette. Her er det fullt av slike trær, og når alle blomstrer på en gang med den vakre bygningen i bakgrunnen skal det mye til for ikke å bli glad i Japan.

Noen bilder som skulle bekrefte mine ord følger:







Av alle fotografier jeg har tatt i mitt liv, tror jeg at dette er det jeg er mest fornøyd med. Motivet er nydelig, tatt akkurat idét det klarnet opp den dagen, og tror det oppfyller det gylne snitt ganske bra.

Og til slutt, et bonusbilde for alle Zelda-fans. Kjenner dere igjen dette motivet fra våpenskjoldet til Himejislottet? Hint: Tenk Ocarina of Time.




Følg med videre på Takanobu's Tokyo Tales. Dersom jeg rekker å skrive en post til før jeg reiser, tenkte jeg å skrive om Kyoto. Følg med, følg med! Det blir selvsagt oppdateringer mens vi er i Japan, men det blir nok noen færre i antall og hyppighet.

9 kommentarer:

Randy Furco sa...

Nice pics

Unknown sa...

En av medaljongene?

Hva betyr Himeji? -hime er vel prinsesse-suffiks, stemmer ikke det?

Ingar T. Hauge sa...

Randy: Thank you, whoever you are. I am proud of some of those pictures, mostly because of the motives.

MiSP: Meget bra. Klarer du hvilken av medaljongene det er også?

Hime er som du sier prinsesse. Kanjien for ji kan visst bety vei eller å vandre. Det skrives 姫路 med kanji.

Eirik Brekke Hauge sa...

E det den første medaljongen, den fra Forrest Tempel?
Å det me Khublai Khan va bare flaks... Mongolia hadde egentlig lett eid Japan :P

Unknown sa...

Klarer ikke medaljongen helt i hodet, nei. Ikke Spirit, ikke Water, ikke Fire, ikke Light. Forest eller Shadow da. Men jeg synes egentlig ikke den minner om noen spesiell...

Liv Solveig sa...

Fiiine bilder. Fiiine blomster!
Skulle gjerne tatt en tur selv =)

Ingar T. Hauge sa...

Forest Temple er riktig. Poeng til Eirik.

Tja, kunne Khubilai ha klart å invadere Japan? Mongolene prøvde tross alt to ganger uten å få det til. Det hadde vært spennende å satt seg mer inn i.

Unknown sa...

Nja, er nå ikke helt enig.

Ingar T. Hauge sa...

Sant nok. Den ser aller mest ut som en kombinasjon av Forest Medallion og Spirit Medallion. Men skulle jeg ha valgt, ville jeg nok gått for den første. Det var i det minste den jeg fikk assosiasjoner til da jeg tok bildet.