torsdag, september 25, 2008

Dagen derpå...

Dagen igår var fin den. I dag kjenner jeg derimot på en følelse av dagen derpå. Følelsen av sukkerkick som sakte slipper taket og etterlater seg en trøtt kropp. Følelsen av å ha lagt seg så altfor, altfor sent i går (1:00 AM, nokså sent til meg å være). Følelsen av å lage middag selv igjen (ok, greit, det slapp jeg faktisk i dag, siden jeg spiste på Fjellhaugkjøkkenet).

Dagen igår brakte mye bra med seg. Sol. Johannesevangeliet i sola. Middag servert foran meg. Mange gode mennesker som kom innom på den lille samlingen jeg hadde (som derav ikke ble så liten likevel). Flotte gaver.

Nok prat.

Plutselig har jeg fått en...eeeh...palme!..på rommet mitt. Lampe fulgte med.






Great success!

onsdag, september 10, 2008

Om ptolemeerne og selevkidene.

Har du savnet et teologirelatert innlegg? Har du ekstra interesse for historie? Eller går du bare i M2 og kjedet deg til døde under presentasjonen til Per Olav og meg og fikk ikke med deg en ting? Frykt ikke, her kommer et lite historisk sammendrag fra mellomtestamentlig tid: Her har du bakgrunnen for tempelinnvielsesfesten, også kjent som hannukah.



  • 334 f.Kr.: Alexander den Stores erobringstokt tar til. Slaget ved Tyrus år 332 gjør at det jødiske riket faller under gresk styre. Helleniseringen av middelhavsområdet tar til.
  • 323 f.Kr.: Alexander den Store dør, hans rike blir splittet mellom fire av hans generaler: Ptolemaios (Egypt), Selevkos (Syria/Persia), Kassander (Makedonia) og Lysimakus (Trakia). Judea havner under ptolemeisk styre. Mest kjent av de ptolemeiske herskerne er antakelig Cleopatra VII, også kjent uten noe "referansenummer". Men at Cleopatra var gresk og ikke egyptisk vet da alle vi som har lest vår Donald Duck & Co. opp gjennom årenes løp.
  • Ptolemeerne (blått på kartet) satset på å styrke den staten de allerede hadde, og brukte mest ressurser på å utvikle en stabil statsforfatning. Selevkidene (gult på kartet), på sin side, hadde det geografisk største riket av de fire, og satset således på å stablilsere seg militært og gjerne utnytte den militære styrken til ekspansjon.
  • Ca. 198 f.Kr.: Antiokus III vinner slaget ved Panium. Selevkidene overtar styret i Judea.
  • 175 f.Kr.: Antiokus IV Epifanes blir selevkidenes hersker. Antiokus hadde det som skulle til for å være en ekte diktatorisk hersker: Skruppelløs og eksentrisk.
  • 174-171 f.Kr.: Jason (hebr. Josva) kjøper seg til vervet som yppersteprest. Jason var for økt hellenisering av jødesamfunnet, og fikk bl.a. bygget et gymnasium. Dette ble derimot ikke noen særlig suksess: I et gymnasium trente menn nakne, noe som i seg selv var forkastelig for jødene. I tillegg ble jødene regelrett mobbet av grekerne fordi de var omskåret. Mange jøder gikk endog gjennom en operasjon for å ''reversere'' omskjærelsen (ikke spør hvordan) – en praksis som fremdeles eksisterte i Paulus' tid (1.Kor 7,18: Den som ble kalt som omskåret, skal ikke trekke forhud over. Og den som var uomskåret da han ble kalt, skal ikke la seg omskjære).
  • 171 f.Kr.: Menelaus kjøper seg til yppersteprestvervet for en større pengesum enn Jasons. På dette viset ble det klart at vervet som yppersteprest gikk fra å være en arvelig stilling innen levittslekten til å bli en kjøpsstilling. Kort tid etter prøver Jason å røve til seg vervet og makten i Jerusalem med militærmakt, men blir knust av Antiokus IV.
  • Parallellt med striden om yppersteprestvervet i Jerusalem, dro Onias II, sønn av den forrige ypperstepresten Onias I, til Egypt. Her fikk han bygd et i Leontopolis rundt 160 f.Kr. Templet stod til 73 e.Kr, tre år lengre enn det ordinære templet, men hadde problemer med å bli anerkjent blant egyptiske jøder som en ekvivalent til Jerusalemtemplet.
  • 169 f.Kr.: Antiokus IV plyndrer templet i Jerusalem for å fylle på det syriske skattkammeret, som var tomt etter flere års krigføring.
  • 167 f.Kr.: Plyndringen ble derimot ingenting mot de antijødiske tiltak Antiokus IV iverksatte to år senere. Et Zevs-alter settes opp på brennofferstedet i templet, hvor svin ble ofret. Dødsstraff for å omskjære og holde sabbaten. Alt dette var for å få en mer homogen selevkidisk kultur. Men flere jøder motstilte seg dette. En av dem var Mattatias og hans sønner, iblant dem Judas makkabeeren.
  • 164 f.Kr.: Etter lengre opprør mot den syriske okkupasjonsmakten, vinner Judas makkabeeren tilbake templet, og innfører en åttedagers høytid der ofring skjer i samsvar med loven. Dette blir kjent som tempelinnvielsesfesten. Pga tronarvingsstrid som følge av Antiokus IV Epifanes' død samme år, ble selevkidene og jødene enige om en avtale: Religiøst selvstyre mot anerkjennelse av syrisk herredømme.
  • "Epilog", 70 e.Kr.: Romeren Titus inntar Jerusalem for å stanse det pågående jødiske opprøret. Templet blir ødelagt, jødene fordrevet.
Hvem sa at teologi og/eller historie trenger å være kjedelig? Forhåpentligvis burde også 1.Kor 7,18 få en dypere mening for flere etter dette.

Kilder:
  • Lohse, Eduard: The New Testament Enviroment (1975). Nashville, USA: Abingdon.

  • Schüber, Emil: The History of the Jewish people in the age of Jesus Christ, vol I (1973). Edinbough, Storbritannia: T. & T. Clark LTD.

  • Kart: Wikipedia.

søndag, september 07, 2008

WALL-E

Pixar har klart det igjen. De har laget nok en vakker barnefilm som fengsler både små og store, og som vokse kan se med god samvittighet selv om det er barnefilm. De gjorde det med filmer som The Incredibles og Rottatouille. Nå har de jammen meg gjort det igjen med WALL-E (og ja, det skal skrives med store bokstaver).

700-800 år frem i tiden er jorda forlatt. Gigantselskapet Buy n Large skapte et uforestillbart bruk-og-kast-samfunn. Dette førte til en overforsøplet jord som ble ubeboelig. Så Buy n Large tok like gjerne og sendte alle sammen ut i verdensrommet mens en rekke WALL-E (Waste Allocation Load Lifter Earth-class)-roboter ble igjen for å rydde opp. Men disse har etterhvert sluttet å fungere. Igjen surrer og rydder bare en enkelt robot: Vår WALL-E, en liten rydderobot som ikke har hatt de helt store mulighetene til å sosialisere seg og som har en liten samlehobby på si (han kaster f.eks. en diamantring, men blir svært så fascinert av boksen ringen befant seg i og beholder like gjerne den). WALL-E gjør ikke stort annet enn å rydde på jorda, men en dag dukker scannerroboten EVA (Extraterrestrial Vegetation Evaluator) opp. Og moroa kan ta av.

Det er utrolig hvor bra en film Pixar har klart å lage når man tenker på at omtrentlig halvparten av filmen er uten dialog. For robotene "snakker" ikke i filmen, de lager bare noen lyder som får det til å høres ut som at de snakker (evt ler, roper e.l.). Slik sett er det moro å se hva Pixar kan gjøre ut ifra ren situasjonskomedikk og -handling, ansiktsuttrykk (i den grad roboter har ansikter) osv. Det er den språkløse handlingen som preger store deler av filmen. Ikke helt ulikt komikere som Mr.Bean, bare for å ta et eksempel.

Pixar skal også ha skryt for å ha laget et fremtidsscenario som både sees og kjennes realistisk ut. Animasjonene er det ikke noe å si på, det er like vakkert som i Rottatouille. Når man ser skyskraperhøye søppelhauger skulle man ikke tro det var animasjon, men et virkelig fremtidsbilde av vår verden. Stikket i siden til bruk-og-kast-mentaliteten skal de også ha skryt for, selv om tanken om en megakorporasjon som nærmest kontrollerer all verdensaktivitet ikke er særlig ny (did someone mention Shinra?).

Det skal sies at WALL-E henter idéer og poenger fra flere filmer. Men dette oppleves ikke som plagiering, snarere heller som en kreativ måte å gjøre det til sitt eget på. I tillegg er det flere gode referanser i denne filmen for sånne som meg som liker slikt. 2001 - A Space Oddesey-parallellene er temmelig klare. Stemmen til computeren i moderskipet til menneskene, Axiom, er ingen andre enn Sigourney Weaver. Det er, som sagt, mye å hente her for de voksne også.

WALL-E er sjarmerende, tøff og vakker. Og har den tøffeste dameroboten (eller fem-bot, som det heter i Futurama) du noensinne har sett. EVA er ikke bare en scannerrobot, hun har også en plasmakanon og løser en rubiks kube på under fem sekunder. Denne filmen fastslår bare det jeg pleier å si: Pixar er de som gjør at Disney har et snev av magi igjen i seg. Takk og lov for at de ikke gir seg med det første.

5/6? 6/6? Ett av to er sikkert riktig.

Foto: Filmweb.no