søndag, desember 30, 2007

Takanobus Japaneventyr, del II

Her er det nå kveld. På TV sender de årskavalkade. Ikke helt ulikt Norge, med andre ord. Nyhetene her i Japan holder et høyt språknivå og er derfor vanskelig å forstå, og derfor er det gledelig når jeg forstår det meste av denne nyhetskavalkaden.
De siste dagene har stikkordene vært golf, piano, lesing og klær. Detaljene følger:

Torsdag 27.12: Den ene av ettåringene her ute, Håvard, ble med pappa og meg på golftrening ute på Port Island. På en kunstig havneøy i Kobe Bay har de merkelig nok klart å få plass til en driving range (og en stor IKEA som åpner i vår engang). Treninga kunne gått bedre, men et veldig godt anlegg. Deretter var det jordskjelvmuseet som er bygget i forbindelse med Hanshin-skjelvet 17.01.1995. Et veldig sterkt møte med jordskjelvet jeg opplevde som syvåring. En panoramafilm på syv minutter viser rekonstruksjoner av selve skjelvet fra forskjellige steder, og med mye lyd og effekter blir det en virkelighetsnær opplevelse. Men samtidig er det godt å bli minnet på hva en engang kom seg igjennom, og se hvor godt Kobe har tatt seg opp siden den gang.
Etterpå tok vi en kjapp tur ut til Rokko Island for å se stedet hvor Den Norske Skolen i Japan engang lå. Nå er tomta overtatt av en internasjonal skole. Selv om det var rart å se tomta så forandret er det samtidig gledelig å se at området blir benyttet på en god måte.

Fredag 28.12: En regntung og grå dag, men dette stanset meg ikke i å ville gå på handletur. Og av alle ting: Jeg ville på kleshandel. Frivillig. Min venn Erlend har rett i utsagnet om at Japan må være et sykt land som får folk til å gjøre syke ting (ment på en god måte). Mamma ble nå med som konsulent (ja, kleshandel med mor tenk), men stort sett var det ikke problem å finne det jeg ville ha. Klesbutikken Right-On vil fort bli savnet av meg i Norge. Avsluttet dagen med et deilig japansk bad, fulgt av animefilmen Lupin III: Dead or Alive på TV

Lørdag 29.12: Golftur i Shiawase no Mura (direkte oversatt lykkens landsby, en fritids- og rehabiliteringsanlegg) sammen med pappa, Håvard og hans foreldre, som har kommet ut for å besøke gromgutten sin. En heller dårlig runde for min del (resultat lar vi være å snakke om her), men gøy likevel. På kvelden var vi nordmenn samlet til pizza hjemme hos oss.

Søndag 30.12: Gudstjeneste, og en stille og rolig dag. Alt i alt har jeg lest mye bøker de siste dagene. På en måte kanskje litt sløs av tida når jeg først er i Japan, men samtidig er lesing en viktig del av ferieopplevelsen min, uansett land og kontinent. På ettermiddagen dro vi ned til sentrum, og omsider fikk jeg kjøpt mitt første «skikkelige» instrument; et el-piano. Modellen som ble kjøpt er Yamaha Clavinova CLP 240, og betalte ¥194.000 for det (¥100 = ca.5 NOK, så ¥194.000 blir noe under 10.000 NOK). Er veldig fornøyd med kjøpet. Pianoet vil bli sendt hjem med mamma og pappa i juni, så jeg slipper å tenke på 68 kg overvekt ved hjemreise 6.januar.

I morgen reiser jeg til Hiruzen, deretter til Hiroshima. Er tilbake i Kobe 3.januar, så det blir nok ikke bloging før den tid. Så, kjære godtfolk, godt nyttår og alt det der. Pass dere for lausraketter og hangovers!

PS: Om noen venter på julebrev tilsvarende det jeg sendte i fjor, må dere vente lenge. Tviler egentlig på at jeg kommer til å skrive ett i år, og om det blir så blir det nok ikke før etter tilbakekomst i Oslo.

onsdag, desember 26, 2007

Takanobus Japaneventyr, del I

Hva har egentlig gjort på etter at jeg kom til Japan, spør mange om. Og hva har jeg tenkt å gjøre videre? Vel, det siste har jeg egentlig ikke tenkt å svare på mye på – rett og slett fordi alle planenen fremover ikke er like klare. Men en kjapp oppsummering av de siste dagene burde vært mulig å produsere:

Fredag 21.12: Ankommer Osaka uten nevneverdige problemer (i motsetning til de som stod strandet på Gardermoen i dagene før jul, dagen etter at jeg var reist bort). Gikk ikke helt som planlagt gjennom tollen, og fenalåret ble beslaglagt. Så der røk 500 kroner. Men men...ble uansett vel tatt imot av moderen.
Sov et par timer vel hjemme. På kvelden viste det seg å være Teen's Club-møte ute på Rokko Island, i NLMs kirke der. Siden jeg har noen kjenninger i den klubben reiste jeg ut sammen med ettåringen Håvard og min lokale kamerat Kyle (som forøvrig reiste til Japan sammen med meg etter velbrukte dager i Norge på ferie).

Lørdag 22.12: Ikke mye døgnvill denne dagen, egentlig. Reiste på byen med mamma og pappa på (vindus)shopping. Slikt hører med når en er her ute, og det blir/ble ikke eneste dagen. Var blant annet og så på elpiano, som jeg har tenkt å kjøpe her ute. Har vel egentlig snevret det ned til to Yamaha Clavinova-modeller, CLP 230 og CLP 240. Var hos frisøren senere på dagen.

Søndag 23.12: Julegudstjeneste i den lokale menigheten. Her skulle jeg hjelpe til med korsang (igjen). Ikke så aller verst gudstjeneste, egentlig, fikk med meg mer av talen til presten enn det jeg stort sett pleier å gjøre. Etter gudstjenesten var det fellesmiddag og julefestiviteter. Når alt omsider var over følte jeg kallet for å gå/jogge opp i fjellheimen bak huset. Pappa hang seg på. Alt i alt en veldig forfriskende tur. På kvelden var vi nede på byen igjen, denne gangen på et offentlig bad. Varmt bad og påfølgende måltid er noe av det beste Japan kan tilby.

Mandag 24.12: Julaften. Opprinnelig ikke helgedag i Japan, men da nasjonaldagen var dagen før, som var en søndag, var julaften faktisk helgedag i år. Men jeg dro ned i byen på butikker, jeg. Så enda mer på piano samt litt andre instrumenter, som bassgitar og munnspill. Så meg ellers rundt i andre artige butikker, bl.a. spill, musikk, filmer, manga m.m. Kjøpt av noen CDer ble det også, alle tilknyttet Final Fantasy-musikk: To Black Mages-plater og en live orchestra-plate. Japansk mat på byen midt på dagen hørte med, til tross for pinnekjøtt senere på dagen. Enkel julegudstjeneste. Deretter opp i huset og pakke ut gaver. Få gaver til meg, siden flere var pakket ut i Norge i forkant. Men klær, CD og New Super Mario Bros. til Nintendo DS var kjekt å få her ute.

Tirsdag 25.12: Første juledag. Gjorde egentlig veldig lite. Leste mye. Øvde mye piano. Gikk halvannen times tur rundtomkring i de lokale gatene. Gikk senere igjen ut på gata for å finne ei skikkelig japansk bule hvor jeg kunne ete noe japansk. Det ble okonomiyaki. På kvelden fikk jeg spille spørrespill med heimen.

Onsdag 26.12: Planene var egentlig noe annerledes enn utfallet. Litt før kl.10 fikk jeg telefon av ei lokal kjenning, Yumi, hvor jeg ble spurt om å bli med på byen med Kristin Nævdal og Håvard. Det var selvsagt veldig fristende, så jeg ble med. Det ble karaoke (ihvertfall på tre av oss, Håvard synger ifølge ham selv ikke), mer musikkforretninger (med tre andre musikere måtte jeg høre litt meninger), mat, photo session i japansk fotoboks (hvor du kan redigere bildene med allslags syke effekter) og myyyye vindusshopping (for Kristins del ble det ikke bare vindusshopping med så mye kule klær her og der). Selv nøyde jeg meg med en t-skjorte og et Homer Simpson-slips (hvordan motstå et Homer-slips som sier D'oh! er ukjent for meg). På kvelden spiste jeg middag med fedrelandet på havneområdet i Kobe, et sted hvor utsikten er fortreffelig i nattens lyshav og hvor juletrærne er belyst i blått.

Flere rapporter etterhvert som eventyret – og skrivelysten – fortsetter.

tirsdag, desember 18, 2007

Møte med en Star Wars-fanatisk tegneserietegner.

Vet du hvem Mads Eriksen er? Ikke? Skuffet.

Vet du hva tegneserien M er? Ja? Nei? Forhåpentligvis. Om du liker serien eller ikke er en annen sak, det er en smaksbetingelse. Dessuten krever M at du har gjort hjemmeleksa di i møte med film, serier og diverse "nerde"-elementer.

Anywho, igår tok Martin, Daniel (i BIF-klassen på Fjellhaug) og jeg turen ned til Tanum på Paleet her i byen. Årsak: Mads Eriksens signeringsrunde av boka "M - De Første Årene." Tittelen sier egentlig seg selv. Ekstra bonus var det likevel når en Storm Trooper og en Pilot Trooper plutselig dukket opp. Mads Eriksen er (som kjent) med i Star Wars-troppen Nordic Garrison 501st Legion, og hadde med seg to av sine venner derfra. Det var med andre ord like før jeg lokket en av dem inn bakerst i butikken og overfalt ham for å ta drakta (men man ypper tross alt ikke med en Storm Trooper).

Idiot som jeg er klarte jeg å glemme kameraet (selv om jeg hadde planlagt å ta det med), så dere får nøye dere med mobilbilder i 1,3 mpxl.

Imperial March i bakgrunnen! Daah daah daah daa da daah, daa da daah!

It is not wise to upset a Storm Trooper. Han til høyre har forresten ikke sneket seg med på bildet som en og annen linselus. Det er Daniel i BIF, som var med meg. Takk til Martin som tok bildet.

Pilot Trooper. Han med hjelmen da, selvsagt.

Mesteren selv, dessverre uten hans egne Storm Trooper-drakt.

Når man blir voktet av slike karer vet du at du er en viktig person.


Boka ble signert, og sannelig fikk jeg en Darth Vader-tegning i den også. Gleden er stor. Mitt nye mål i livet etter gårsdagen: Kjøpe/lage meg en tilsvarende Storm Trooper-drakt. Eller Darth Vader. Det kan godt være Darth Vader...

tirsdag, november 13, 2007

Fjellhaug Grand Prix: The Show Must Go On.

De er der, innimellom. De uvanlige begivenhetene. De som får Fjellhaug til å bli noe mer enn bare "det vanlige." I går kveld var et eksempel på det. Da gikk Fjellhaug Grand Prix av stabelen. Og som det musikk- og sceneshow-mennesket jeg er, hadde jeg meldt meg på hele tre innslag. Hvilken kveld. The Show. The Bad Jokes. The Applause. Slikt liker jeg.

Tre innslag stilte jeg som sagt opp med: "Power of Love" av Huey Lewis, spilte sammen med Kathrine, Roger og Hallvard. "E da noken so passa før meg?" av Vinskvetten, her fikk jeg assistanse av Frank Kolden som Far. Og det tredje innslaget fikk avslutte hele showet: "The Show Must Go On" av Queen, spilte her sammen med Even, Vidar, Øyvind og Hallvard.

Og vinneren for kvelden: The Show Must Go On! Vi Queen-elskere vant dermed kveldens gjeve premie, Den Gyldne Dokosten. What an honor!

Flere bilder og muligens et videoopptak kommer kanskje senere.

NB: Oppdatering. En forkortet utgave av låta finner dere på Andreas' blog her. Den er dessverre kuttet noe, men lyden er bra.

mandag, oktober 01, 2007

Kjøkken 585.

Endelig: Det mye omtalte bildet av 585-kjøkkengjengen:


(Bibelen er en Vulgata fra 1584, dvs den katolsk godkjente latinoversettelsen av Bibelen).

onsdag, august 29, 2007

Om fiksjonell underholdning.


Jeg er en mann som bruker mye tid på å lese bøker av forskjellige slag, ser gjerne filmer med en dypere fortelling og spiller gjerne episke spill med et fascinerende og fengende plott. Derfor er jeg en som lett lar meg engasjere når spørsmålet om hvorvidt dette er fornuftig - og i enkelte kretser hvor kristelig slik tidsfordriv er - blir tatt opp. Dette har også vært samtaleemne en gang og to etter at jeg har begynt på Fjellhaug, og jeg tenkte jeg skulle prøve å samle noen av tankene her.

I avisa Dagen har det i sommer vært flere ganske krasse leserinnlegg mot Harry Potter, hvor beskyldningene om okkultisme og hedenskap har stått i kø. Jeg kommer ikke til å referere nevneverdig til disse leserinnleggene, fordi det er tydelig av personene som har skrevet dem at de ikke har lest selve bøkene, og er dermed etter min mening ikke kvalifiserte til å uttale seg om temaet. Men disse leserinnleggene har ført til videre samtale hos flere av oss her på Fjellhaug, derfor nevner jeg dem.

Hvorvidt Harry Potter er okkultisme eller ikke, er et tema jeg kan ta opp en annen gang. Foreløbig holder jeg meg til å si følgende: Harry Potter er en oppfinnsom eventyrfortelling, og må derfor også leses deretter. Hadde J.K.Rowling hevded at hennes verk var grunnfestet i fakta - slik Michael Baigent, Dan Brown og Voie & Klepp gjerne gjør - hadde jeg forstått bekymringen. Fantasi er som regel ikke direkte skadelig. Mangel på fantasi derimot...

Den kristne organisasjonen Damaris (her og her) jobber med å utarbeide studiemateriell for å kunne analyse filmer og bøker etter religiøse og kristne spor. En organisasjon jeg er veldig for. Slikt kulturmateriale er tross alt noe også ikke-kristne kjenner godt til, og ved å føre en samtale gjennom dette kan man peke på viktige elementer i kristen tro på en måte som kanskje blir lettere for vedkommende å forstå. Folk flest har gjerne ikke lest Romerbrevet 7, men sammenligner man dette med Gollums splittede personlighet og lojalitet i Ringenes Herre er det flere som henger med. Luther var også kjent med tankegangen om at så lenge noe i samfunnet er tjenelig, må en gjerne bruke det i evangeliets tjeneste.

I tillegg er jeg veldig fan av det man gjerne kaller for subkreasjonsteorien, i stor grad formidlet gjennom J.R.R. Tolkien. Subkreasjon vil si at det skapte ærer sin skaper gjennom selv å bruke sin skaperevne til fortsatt med-skapelse (1). Ved sin kreativitet ærer man skaperen på best mulige måte. Igjen tror jeg vi er inne på noe her. Gud har gitt oss fantasi, en tenkende hjerne og evne til å glede oss over det skapte. Hvorfor skulle vi ikke kunne kombinere dette og glede oss over andres skapertrang og kunstuttrykk? (Merk: Når mennesket "skaper" er dette selvsagt ut ifra menneskets begrensninger. Kun Gud kan skape uten bruk av eksisterende materie eller materiale) Å fravise dette blir å fravise noe sentralt i mennesket og dets søken etter Gud. Interessant nok er det i Philip Pullmans trilogi His Dark Materials faktisk mangel på skapertrang, fantasi og kreativitet som står i fare for å ødelegge all eksistens.

Et leserinnlegg i Dagen har trukket frem følgende bibelvers som motargument: "Men vis fra deg de ugudelige mytene, som bare er tomt snakk. Øv deg heller i gudsfrykt" (1.Tim 4,7). Noen vil da bruke dette som argument for at man skal ligge unna all litteratur og underholdning som ikke har med den kristne tro å gjøre, da det leder til fall. Her ser jeg imidlertid et problem med at verset må sees i sin sammenheng. 1.Tim 4 handler i stor grad om hvordan mennesker skal falle fra den kristne tro og holde seg til diverse religioner, sekter og vranglærende kirkeretninger. Dette er blant annet læreretninger som forbyr folk å gifte seg og krever avlat fra mat (1.Tim 4,3). Paulus fraskriver seg disse retninger, og fortsetter "Alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe skal forkastes når det mottas med takk" (1.Tim 4,4). Dette verset føler jeg streker under det jeg skrev om i forrige avsnitt.

Det største problemet i denne sammenhengen, er spørsmålet jeg fikk under en samtale: "Er det sant at det er bl.a. mord i Harry Potter? Hvorfor skal vi da la oss underholde av slike grusomheter?" Dette er nok det jeg har mest problemer med å forsvare. Dog vil jeg si dette: Dersom det du ser eller leser forsvarer mord, sex, utroskap eller hvilken synd det måtte være, er det selvsagt grunn til omtanke og revurdering av sitt forhold til boka/filmen/serien. Men i Harry Potter blir ikke mord av uskyldige forsvart, tvert imot blir det slått ned på som en ond handling. Harry Potter er blant de serier som stiller med et klart skille mellom rett og galt, ond og godt. Også i svært mange andre serier vil man ikke forsvare det onde som skjer, selv om en beskriver at det skjer. I tillegg skal man huske på at underholdning er skapt av mennesker - troende så vel som ikke-troende - og gjenspeiler derfor holdninger som måtte ligge i enkeltpersoner og folk. Dette kan hjelpe oss å forstå hverandre som mennesker, og oss kristne til å forstå hva som opptar ikke-kristne.

Verden for Kristus!

Kilder:
*(1)Gandalf Lever! Religiøse elementer i J.R.R. Tolkiens forfatterskap og The Lord of the Rings-filmene. Harald Hauge, Ung Teologi 1.2005
*www.damaris.no
*Diverse leserinnlegg i avisa Dagen.

onsdag, august 08, 2007

Toto über alles.

Toto kom til Haugesund, spilte og sang. Og for en konsert! Folk som har sett dem i Spektrum i 2006 hinter til at det var en smule bedre da, men det kan jeg umulig tro. Meget mulig at min fanatisme har noe å si på det, men jeg koste vettet av meg og skrek og sang av full hals - noe som kjennes idag.
Noen av sangene som ble spilt var Gypsy Train, Don't Chain My Heart, Stop Loving You, Pamela, Falling in Between, Hold the Line, Rosanna, Africa, Drag Him to the Roof...dere tar poenget. Rosanna startet forresten opp som en jazzballade, helt ugjenkjennelig, før den tok helt av slik vi kjenner det. Fett!

Tidligere har jeg definert Les Miserables på Queen's Theather i London 2005 som min ultimate musikkopplevelse i livet. Nå er den skjøvet ned til 2.plass til fordel for (i mine øyne) de beste musikkgutta noengang: Toto. Takk til Bobby, Steve, Simon, Leland, Greg og Tony, you guys rock!


Oppvarmingsbandet Jive Aces. Ja, i gule dresser, av alle ting.


Toto!



Bobby Kimball og Greg Phillinganes.



Simon Phillips med en av sine syke trommesoloer.


Steve Lukather og Leland "Lee" (Gandalv/Dumbledore) Sklar. Sistnevnte vikarierer for Mike Porcaro, som har en håndskade for tida.

Og at regnet gav seg rett før konserten begynte, ser jeg bare som en ekstra Guds finger oppi det hele.

søndag, august 05, 2007

L33T LAN


Denne helga har Torgeir reist sin kos sammen med Johanne, først til Lillehammer og så idag til Ålesund for å få med seg Toto-konserten der. Så igjen satt jeg alene, uten å ha fri fra jobben til å reise i min gode venn Kristian Hiims bryllup (og gratulerer til Bodil og ham for det). I tillegg hadde jeg behov for en plass å overnatte natt til søndag for å komme meg på jobb søndag morgen.
Alt ordnet seg på en fin måte: Jakob arrangerte nemlig LAN-party hos seg i helga, så rett etter jobb fredag var det ut til Jakob med data og Wii. Åtte karer samlet i en liten kåk med ett formål: Datasamvær. Mye spilling blir det selvsagt i sånne anledninger, og for oss gikk det mest i Call of Duty og Battlefield 1942 med Desert Combat-patch. Midt oppi det hele fikk vi også tid til en Tekken 5-turnering, hvor Jakob (selvsagt) stakk av med seieren, og jeg selv fikk en 3.plass. En særdeles morsom begivenhet for oss som var der, så tusen takk til Jakob for godt arrangement. Og jammen fikk jeg sovet nok før jeg skulle på jobb om morgenene også:-)

(Ett skår i glamoren var det dog: Bussrutene til Tide på internett er fullstendig ukorrekte, hvilket resulterte i at jeg kom 20 minutter for sent på jobben søndag. Takk og lov for at reiselederen den dagen tok det så fint som hun gjorde...)

lørdag, mai 19, 2007

Du vet du er misjonærbarn når...


1. Du vet ikke helt hva du skal svare når noen spør hvor du er fra.
2. Gummi og ståltråd er løsningen på alt
3. Du lagrer alle telefonnummer med landskode foran
4. Du har arvet mesteparten av klærne dine
5. Du har ikke peiling på hva som ligger lengst sør av Bergen og Oslo uten kart, men vet hvor mange sideelver Amazonas har.
6. Du har ikke peiling på hva som gikk på (Norsk)barne-tv da du var liten
7. Du snakker flere språk, men kan ikke stave dem
8. Du fløy før du kunne gå
9. Du må spør hva banneord betyr
10. Du har pass, men ikke førerkort
11. Du gjenkjenner personer på National Geographic
12. Du har et tidssonekart ved siden av telefonen
13. Du vet ikke hvordan man spiller Snake
14. Du anser 50 mil for å være ”like ved”
15. Livshistorien din inneholder minst 5 ”og så flyttet vi”
16. Toyota Landcruiser er drømmebilen over alle
17. Når du ser på naturdokumentarer tenker du på hvor godt det der hadde smakt på grillen.
18. Du kan slå plenen med machete, men vet ikke hvordan du starter gressklipperen
19. Du vet hva du snakker om når du kommenterer servicen på flyet.
20. Du ble skuffa da du så Et kongerike for en Lama
21. Du sender brunost og melkesjokolade i julegave til familien din.
22. Du prøver å passe inn i gjengen(i Norge), og har på deg chulo og poncho(Andinsk)
23. National Geographic gir deg hjemmelengsel
24. Du har meninger om hvordan man skal tilberede insekter
25. Du leser utenrikssidene(i avisa) før du leser tegneseriene.
26. Du bor på skolen, jobber i bushen og reiser hjem på ferie.
27. Du vet ikke hvor hjemme er.
28. Vilt fremmede mennesker sier de husker deg fra da du var ”så stor”.
29. Du vokste opp med hushjelp.
30. Du ber bordbønn på et fremmed språk.
31. Du sorterer venner etter kontinent
32. Du drømmer om en grønn jul.
33. Nasjonale sier de kjenner en fra Norge og spør du kjenner ham/henne.
34. Du blir ikke overrasket om de gjør det.
35. Du er glad for et velfungerende postvesen.
36. Du vet at Cruz Taquiña ikke er et feriemål [ølmerke, red.adm].
37. Du sier helst ikke hei for å slippe å si ha det.
38. Du hadde minst 5 kjæledyr da du var liten(på en gang)
39. Du har en rull med dopapir i veska/sekken
40. Du irriterer deg over at folk ikke kan uttale f. eks. Guacamole og Tortillas riktig.
41. Du har talt i en rekke kirker/forsamlinger, men er ikke forkynner.
42. Du har ikke noe imot å sitte på bakken/gulvet.
43. Du ser på andres kjeledyr som mat.
44. Du synes utvalget av frukt og grønt i Norske butikker er ynkelig
45. Flesteparten av vennene dine kan ikke norsk.
46. Du synes sommeren i Norge er kald
47. Du kan ikke gå på ski
48. Du driter i om Norge gjør det bra i OL
49. Du hiver dopapiret i søpla i stedet for å trekke det ned
50. Du kan navnet på de siste 5 presidentene i f. eks. Peru, men vet ikke hvem den forrige statsministeren i Norge var.
51. Når du forbinder valgkamp med bilbrann og portforbud.
52. Når du tror du kan snakke om alle på norsk uten at de forstår deg.
53. Når du ikke er sikker på hvem du heier på av Bush og BinLaden.
54. Når du synger bordverset på melodien til bønneropet fra moskéen.
55. Når du synes det er normalt med væpnede menn som holder hverandre i hendene.

Eventuelle stedsnavn/fenomen kan byttes ut slik at det passer inn i ens egne lokale forhold.
Takk til Einar for lista.

lørdag, april 14, 2007

Hanshin Tigers, fure fure fure fure!

Overskriften er siste linja i sangen til Hanshin Tigers, baseballaget for de aller fleste i Kobeområdet, undertegnede inkludert. To baseballkamper to kvelder på rad har satt det største preget på de siste dagene. Her følger en ekstremt kort oppdatering fra de siste dagene, og dette blir siste oppdatering før vi reiser hjem i morgen:

*Tirsdag: Ikke mye fornuftig som skjedde denne dagen. To slitne og late sjeler kastet bort stort sett hele formiddagen foran dataskjermen. Akk ja, da var det godt å ha en mor som vil ta med sønnen sin på kleshandel. Ja, folkens: Ingar har handlet klær, nesten uten å klage! Tok vel og merke lang tid før jeg fant noe jeg likte, men er veldig fornøyd i etterkant. Takk for gaven, mamma.

Onsdag: Martin og jeg gikk ned til sentrum for å "vindusshoppe" i de små butikkene man finner under togbanen i Kobe sentrum. Mye moro. På veien tilbake stoppet vi på Mister Donut (staves sånn ja) og tok oss noe å spise pluss kaffe. Deretter skyndte vi oss videre hvor vi skulle møte pappa og Jostein, før vi sammen dro til Koshien. Koshien er baseballbanen til Hanshin Tigers. For Martin og Jostein var det første baseballkamp på tribuneplass noen gang, mens jeg var på kjente enemerker og tok fullstendig av etterhvert. Og maken til spennende kamp har jeg nesten aldri vært på! Bare etter første omgang (av baseballens totale ni) var stillingen 3-3 mellom Dragons og Tigers. Det endte utrolog nok uavgjort, 6-6, etter tolv omganger (tre ekstraomganger). I baseball er uavgjort et sjeldent fenomen. Det var utrolig, og selv Martin, som tar ære i å være fotballhater, fikk særdeles sansen for baseballsporten. Jostein var noe mer reservert.
Torsdag: På formiddagen tok Martin og jeg turen ned til handlegata Gomo for å handle grønnsaker for mamma. Deretter dro vi bort til herberget hvor NLA-studentene har hatt base i Japan. Her skulle pappa og jeg kjapt drille gjennom baseballreglene. Martin og jeg hadde til dels håpt på at to NLA-studenter ville droppe kveldens kamp slik at vi kunne overta dem. Da dette ikke skjedde sa Martin at vi fikk heller reise ut til stadion og sjanse på at vi fikk billetter. Det gjorde vi faktisk også, og en god kamp var det. Tigers vant 3-1, og for første gang i mitt liv har jeg opplevd at pitcheren skjøt homerun og ble matchvinner. Gode greier.
Fredag: Denne dagen gikk i all hovedsak ut på å få handla inn det som ikke hadde blitt handlet ennå. Mye pianospill og den slags utover dagen, med baseball på tv.
Lørdag: Pakking, lesing, rekreasjon. Har gått to lengre turer i dag, en for meg selv og en sammen med pappa. Prøver å pakke lurest mulig for å unngå overvekt.

Det var det. Nå skal vi ut og spise ramen sammen med Jostein. Jeg har nemlig lovet Ditt Paradis å gjøre et intervju med Jostein for dem, så da tar vi det over matbordet.
Det var alt fra Japan for denne gang. Neste post blir mest sannsynlig fra Norge (aaaah, vil ikke tilbake til skitne, gråe, stygge Oslo. Selv pappa sa i dag at han ikke misunte meg som skulle tilbake til Oslo).
Og på mandag er det skole igjen...

Foto: 1)Ingar er såå klar for Tigerskamp. 2)Slik ser det ut på Koshien før ca. 40.000 mennesker slipper ballonger under Lucky7, altså syvende omgang.

tirsdag, april 10, 2007

The Art of Karaoke.

Idet dere der borte i Norge våkner opp og innser at påskeferien er over, er Martin og jeg allerede godt igang med å nyte vår forlengede ferie her i Japan. Det er egentlig veldig deilig å ha noen ekstra fridager på seg. Selvsagt prøver jeg å kompensere litt ved å øve piano og lese litt fagstoff, men feriefølelsen er likevel overhengende. I tillegg er det Japan vi snakker om. Man må bare leve ut tilværelsen i dette fantastiske riket.
Noe av det vi har opplevd de siste dagene er dette:

*Lørdag: Startet dagen med å gå en tur oppi fjellene som ligger "rett bak huset" til mamma og pappa her i Japan. Pappa ble også med. Vi gikk ikke helt til topps, men fikk oss nå en fin spaserstur oppi fjellheimen før vi returnerte. Ellers hadde jeg før jeg kom til Japan lovet mamma og pappa å assistere kirkekoret deres her i Kobe ved å synge bass på Händels Hallelujakor. Øvelsen fant sted mellom fire og seks på lørdag, og ting så lyst ut. På kveldstid slo vi oss sammen med ettåring Jostein, hans venn Kyle samt tre av NLA-jentene og gikk på karaoke. På sangvalget sto blant annet Queen, The Darkness, Sting, Avril, Toto, U2, Tina Turner samt noen japanske sanger sunget av meg selv og Kyle. To og en halv time gikk sannelig fort, men ble en heller dyr fornøyelse. Og kjære Fjellhaugstudenter: Jeg har videodokumentasjon på at Martin D. Sandal sang på karaoke, nemlig sangen I'm only happy when it rains av Garbage. Japan gjør noe merkelig med oss alle.

*Søndag: Våknet etter en natt med lite søvn og innså at det ble kanskje litt mye karaoke dagen før. Stemmeregisteret gikk mellom enstrøken D og enstrøken G. Utover dagen ble det noe bedre, men Halleluja var ødelagt for min del i det minste, ettersom jeg følte jeg ikke klarte å gi noe som helst. På ettermiddagen var vi en liten tur ut til Kjærlighetskirka på Rokko Island og fikk med oss slutten på dåpsfesten til Tomo, en japansk venn av meg. Vi fikk også med oss når koret der ute sang "Oh happy day". Jostein, som selv var med i koret, var ikke særlig begeistret, og med hans velsignelse kan jeg si at kvaliteten var det ikke mye banzai over. På kvelden gikk jeg meg en tur for meg selv i Kobe by, bare ruslet og stanset innom en sjappe og åt litt nudler. Å bare gå sånn i Japan gir meg en utrolig sjelero som jeg ikke kan forklare. Det er vel noe av misjonærbarnet i meg, tenker jeg.

*Mandag: 2.påskedag ble vi invitert med på minigolf sammen med mamma og pappa. Minigolfbanen ligger i "Lykkens/salighetens landsby", som opprinnelig var et treningsanlegg for Paraolympics i 1988. Siden har stedet fungert som et rehabiliterings- og aktivitetssenter, og er godt tilrettelagt for funksjonshemmede. Martin spilte golf av noe slag for første gang, og kommenterte kjapt: «Man skulle tro dette var en rolig sport, men aggresjonsnivået stiger voldsomt fort». Moro var det nå lell. På kvelden var det tid for å gå i offentlig bad, noe som er en sentral del av den japanske kulturen. Dette hadde alle stor sans for, og Martin så ut til å finne seg til rette her. Etterpå var det god mat, før vi på veien tilbake stoppet opp på Yamada, en stor elektrosjappe rett ved siden av badet. Martin kommenterer: «Jeg blir ruinert her i Japan», med et glis om munnen. To Blue-Ray-filmer ble blant annet sikret.

På onsdag er det tid for baseballkamp. Hurra! Hanshin Tigers VS Chunichi Dragons. Gleder meg som en unge.

Foto: 1)Karaoke binder oss alle sammen, enten man er japaner, NLMer eller NLA-student. 2)Martin Sandal is not amused by karaoke. 3)Mamma etter en god putt på minigolfen.

lørdag, april 07, 2007

Asiaberetninger, 2.-6.april.

At jeg ikke har oppdatert blogen noe siden 1.april er på ingen måte ment som aprilsnarr. Det er bare det at Japan har mye å by på, og det har vært mye å gjøre. De anledninger jeg har hatt til å skrive noe har jeg rett og slett ikke hatt gidda til å gjøre det. Så sånn er den saken.
Jeg har jo forresten glemt å nevne hvem reisefølget mitt er. Martin Sandal går M1 (kr.dom grunnfag) på Fjellhaug, og var den eneste som takket ja til å bli med en tur til Japan. Etter alt å dømme koser han seg her ute. Takk til Sveinung Hauge som tipset meg om at ikke alle er innvidd i Fjellhaugs kretser.
Her følger en kort oppsummering av hva som har skjedd de siste dagene, litt dag for dag:

*Mandag: Tur til Sannomiya, bydelen i Kobe med mange handlegater og butikker. Fant ikke alt vi var på jakt etter, til tross for at vi gikk ganske langt, men det var en god tur med mye spennende å se.

*Tirsdag: Norsk Lærerakademi (NLA) har en klasse som er her i Kobe for tida i forbindelse med studier, og i den forbindelse har Martin og jeg hengt oss på noe av opplegget deres her ute. Tirsdag var et godt eksempel på det, da vi ble med dem til Kyoto, Japans hovedstad før Tokyo. Kyoto ble spart for bomber under 2.verdenskrig grunnet alle kulturskattene i byen, så det er uhorvelig mye å se. Turen gikk første til Kiomizudera, et fantastisk japansk tempel med fantastisk natur rundt. Templet er forresten en av kandidatene til The New 7 World Wonders. Martin-sitatet: «Vurderer å konvertere for å kunne bli og jobbe her». Senere gikk turen gjennom Philosofer's Street til Heian-helligdommen, som blant annet kan sees i filmen Lost in Translation. Kjekk tur alt i alt, men litt slitsomt og til tider nesten litt flaut å reise som gruppeturist når man klarer seg godt nok på egen hånd.


*Onsdag: Sammen med NLMs ettåring i Japan, Jostein Helland, og kompisen hans Kyle Watanabe, reiste vi med toget vestover til Himeji. I Himeji finner du Japans best bevarte, og etter min mening flotteste, middelalderslott. Opptil flere filmer har blitt spilt inn her, blant annet en James Bond-film ifølge Jostein. Kjempetur, og med sakuratrærne i full blomst ble det mange flotte bilder.

*Torsdag: Ny tur med NLA-studentene, denne gangen til Tenri. Tenri er en by først og fremst for Tenrikyo, en japansk sekt som nærmest kan sammenlignes med mormonerne. Store tempelområder, mye penger og innflytelse samt et populær «Health and Wealth»-budskap. Veldig sterkt og tøft å se sånne områder så nært, og det blir veldig klart hvorfor man driver misjon i Japan.

*Fredag: Litt daffedag, med lunch under sakuratrærne i Shin-Kobe bydel. Da føler man seg som en ekte japaner. På kveldstid var vi på Rokko Island og deltok på en Teens Club-samling i tilknytning Kjærlighetskirka som ligger på øya. Praten gikk på både norsk, japansk, engelsk og til tider finske gloser (Harry Huovinen er en finsk misjonær fra Finland).

Rent utenom det blir det mye mat, drikke, baseball, PS3 med mer. Mer kommer etterhvert som dagene går.

Foto: 1)Kiomizudera-templet. 2 og 3)Himejislottet. 4)Tenrikyos hovedtempel, hvor i midten står en trehexagon som markerer stedet for menneskets skapelse. 5)Ingar spiser bento (japansk "matboks") under sakuratrærne. 6)Teens Club, med salig blanding av nasjonaliteter.

søndag, april 01, 2007

"Mot øst etsteds er solens land, og kanskje er det vår"

Med en noe omskrevet verselinje fra en av J.R.R.Tolkiens sanger kan jeg meddele at Martin Sandal og jeg er trygt fremme i Japan, soloppgangens land. Reisen var derimot ikke helt problemfri:

*Idet flyet skal taxe ut fra Oslo Lufthavn Gardermoen stopper flyet brått opp. Det viste seg å være noe med styringsmekanismen som hadde hengt seg opp, og mekaniker var på vei. Piloten kunne dog ikke si hvor lang tid det ville ta. Det tok dog bare fem minutter.
*Når flyet begynner å taxe på nytt stopper flyet en gang til. Denne gangen suste fire-fem brannbiler forbi flyet innover mot rullebanen. Flyet hadde fått bekskjed om å stoppe opp, og nok en gang visste vi ikke hvor lang tid dette ville ta. Heldigvis tok det under fem minutter før vi på ny var på vei ut av flyplassen, og snart lettet vi mot Amsterdam.
*I Amsterdam var passkontrollen eviglang. Slikt kan tære på tålmodigheten.
*Ti minutter etter at flyet skulle ha lettet fra Amsterdam fikk vi følgende beskjed: Tekniske problemer gjorde at vi måtte bytte fly, og dette ville ta cirka halvannen time ekstra. Da vi omsider lettet var klokka 18:42. Det skulle egentlig ha gått 15:25.

Døgnet snudde vi stort sett allerede første dagen vår her ute. Etterhvert kom også mamma og pappa tilbake fra misjonærkonferansen, så gjensynet har blitt gledelig. De siste tre dagene har Martin og jeg blant annet gjort følgende:
*Sett minst fire baseballkamper på TV. Ja, folkens; jeg er faktisk sportsidiot her i Japan. Baseball ruler!
*Spist masse god mat på japanske restauranter. Martin kommer ikke over at han kan spise seg rikelig mett for under 50 norske kroner i et industrisamfunn.
*Besøkt Ai-rando Christ Church (kjærlighetskirken) på Rokko Island, en menighet med overraskende stor andel unge medlemmer.
*Kjøpt PLAYSTATION3 til Martin til ca. 2.600 kroner. I Norge koster maskinen 6.000 kroner. Martin er storfornøyd.










Følg med for flere beretninger fra Østens rike rike.

Foto: Øverst - Handlegata Sentergai (bildet er egentlig tatt sist Japantur). Nederst - Martin med sin nykjøpte PS3. Great success!

lørdag, mars 10, 2007

mandag, januar 15, 2007

Wii og WoW-show.

Både gårsdagen og dagen i dag har stort sett vært positivt ladet, med en del morsomme og gode innslag.
Søndag formiddag var jeg for første gang på gudstjeneste i Sinsen kirke, som ligger rett bak Fjellhaug. Til tider er det greit å kle seg fint opp til kirke og være litt anonym i en menighet også, synes jeg. Fullt så anonym ble jeg likevel ikke, da jeg traff på Toralf, Fjellhaugs kjære vaktmester. Han hadde huset for seg selv noen timer etter gudstjenesten og tilbød en omgang Settlers. Ettersom jeg ikke hadde spilt Settlers på noen måneder sa jeg glatt ja, og etter en kjapp telefon til Dag Henning satt vi og spilte Settlers hos Toralf på Tåsen. Selv kom jeg sist med sju poeng, men det var veldig moro, så takk til Toralf og Dag Henning.
I dag, mandag, åpnet dagen med en god beskjed til alle i MU: På grunn av rot og vikende informasjon ifra Fjellhaugs side, blir fagdidaktikk-oppgaven vår redusert fra 5000 ord til fem maskinskrevne sider. Som Borat sier det: Great success! Denne oppgaven har jeg virkelig grudd meg til, så det var en svært lettende nyhet.
Med stipendet vel mottatt i dag var det på ettermiddagen ned til sentrum for å bestille min egen Wii. På vei tilbake tok jeg turen innom Egertorget for å titte på World of Warcraft-showet som arrangeres der i kveld. Showet arrangeres i forbindelse med utgivelsen av tilleggspakken til tidenes mest populære online-spill.

Foto: The Portal to Outland, eller i det minste inn til spillbutikken Game. Porten er spesielt satt opp med tanke på World of Warcraft-tilleggspakkeutgivelsen i natt. Fem folk lå i kø utenfor.