Next week in Jerusalem: Den niende og tiende dag.

Fra de siste dagene i Israel er det ikke så altfor mye å berette. Kanksje derfor jeg har ventet så lenge med å gjøre det.

Den niende dagen var vi på besøk på en kibbuts ikke langt unna der hvor vi bodde, hvor vårt vertskap var sterkt involvert. En fin liten plass. Turen gikk deretter inn til selve Jerusalem, hvor vi den dagen skulle få med oss et nyrestaurert og gjenåpnet Israel Museum. Ikke bare har dette museet en enorm samling av artefakter og gamle gjenstander som representerer hele Israels historie, det er også her Dødehavsrullene står utstilt. Det vil si, stod utstilt. Nå til dags våger de ikke stille dem ut av frykt for at dokumentene skal gå i stykker (pga all blitzlyset, sånn hovedsaklig), men de stiller i det minste ut faksimiler av forskjellige dokumenter. Blant annet kan man her se hele Jesajaboken , og det meste er faktisk i lesbar stand. Etter en bedre lunsj på museet delte vi oss. Noen tok turen inn til Jerusalem, mens resten av oss tok turen tilbake til bostedet vårt for å slappe av med musikk, sol og litteratur. Kvelden ble latterfylt, ettersom både den ene og den andre kom med diverse underholdningsinnslag. På kvelden sa vi takk og farvel til våre danske medreisende og lærer, som skulle ta fly kl 4 AM.

Den tiende dagen var det vår tur til å reise. Reisen i seg selv skjedde uten dramatikk og problemer, og sikkerhetssjekken på Ben Gurion var betraktelig mindre enn jeg hadde forventet (vi var jo sjekket inn før det var gått en time etter at vi kom til flyplassen). Men jammen meg klarte Per Olav å oppgradere flere av oss til Business Class mellom Tel-Aviv og München. La meg si det først som sist: Business Class er virkelig måten å fly på. Herlige stoler med innebygd massasje og enorm plass. Strøm og ethernet. Stillhet og god avstand fra småbarnsfamilier. Duk på "bordet" før du får servert middagen og meny man kan velge maten fra. Treretters middag av utsøkt kvalitet. Nei, jeg kunne fort likt å gjøre det til en fast vane hver gang jeg reiser. Men slikt ville nok kostet skjorta av meg i lengden, så det får bli med denne ene gangen.

Og dermed var vi tilbake igjen i Norge mandags kveld, etter ti dager på reisefot. Israel er vakkert, varmt og spennende, og forhåpentligvis får jeg en ny sjangs til å reise dit om ikke så altfor lenge.

Next week in Jerusalem: Den sjette, sjuende og åttende dag.

Dagene går fort nå, og kveldene kommer fort de også, så dette blir bare en kjapp oppdatering.

Dag seks var vi mye rundtomkring. Vi begynte dagen i El-Ahwat, som trolig er stedet for begivenhetene omtalt i Dommerboka kap 4. Derfra kjørte vi videre til Megiddo, hvor en gigantisk utgravning fremdeles finner sted. Megiddo er for oss vestlige sjeler kanskje bedre kjent for omskrivingen av navnet: Fjell på hebraisk heter "Har," og "har Megiddo" har senere blitt latinifisert til "Harmageddon." Sletta som ligger rett ved Megiddo ser forøvrig ut som et utmerket sted å føre et slag. Dagen endte vi i Dor, en kystby med noen eldre ruiner rett ved en fabelaktig strand. Vi har forresten badet hver bidige dag her nede. På kvelden dro noen av oss inn til Jerusalem for å spise og oppleve byen på kveldstid.

Dag sju dro vi inn til Jerusalem. Denne gangen skulle vi bevege oss under Jerusalems overflate, nærmere bestemt i Hiskias vannforsyningstunnel som leder til Siloa-dammen. Tunnelen er mørk, trang og lang, og på det meste rekker vannet deg opp til øvre del av lårene. Med andre ord ikke stedet å gå dersom man lider av klaustrofobiske tendenser, men veldig moro ellers. Fikk også spist god mat, før vi vandret i bunnen av Kedron-dalen og steg opp Oljeberget (en svett opplevelse). På kvelden spiste vi sabbatsmåltid med vårt vertskap.

Dag åtte, altså i dag, var det sabbat, og det betyr gudstjeneste for messianske jøder. Vi tok turen innom en menighet som kjører hebraisk og engelsk parallellt om hverandre. En 150 min lang gudstjenste, men det gikk bra. Senere dro vi til Tel-Aviv/Yafo for å bade og spise. En skikkelig sabbat for oss også, kan man si.

Avreisen nærmer seg, og i morgen blir den siste dagen vi har sammen med våre danske reisefeller. Det har vært både interessant, lærerikt og trosstyrkende å være her så langt, og forhåpentligvis blir ikke dette siste gang i Israel for min del.

Next week in Jerusalem: Den fjerde og den femte dag.

Dagene fortsetter her i Israel, og landet fortsetter å fascinere i større og større grad. En stor variasjon i landskap, kultur og klima er bare noe av det som imponerer meg, for ikke å snakke om det fantastisk varme og fine været.

Dag 4 gikk turen til Gibea, Jeriko, Qumran og Dødehavet. Gibea er høyden hvor kong Saul i sin tid bygde sin bolig, hvor Vespasian slo leir før invasjonen av Jerusalem i år 70, og hvor kong Hussein av Jordan valgte å bygge sitt sommerpalass i 1964 (noe som ble ødelagt under seksdagerskrigen i 1967, og ruinene står ennå til skrekk og advarsel). Herfra har man også utsikt over til Vestbredden, og langt i det fjerne kan man skimte Ramallah. Langs ved grensa ser man også tydelig sikkerhetsgjerdet/muren (velg terminologi som passer din politiske ideologi) som skiller Vestbredden fra Israel.
Derfra kjørte vi til Jeriko (bildet), hvilket betyr at vi måtte kjøre innom de palestinske selvstyremyndighetenes territorium, også kjent som Palestina. Dermed har jeg vært i to land på denne turen. Jeriko ligger i ei gryte av en dal, ca 100-150 meter under havets overflate. Byen kan skimte med å være den byen i verden som har hatt lengst kontinuerlig befolkning, og de første innbyggerne bosatte seg her rundt 9.000-10.000 år tilbake i tid. Her finner man også ruiner av et Jeriko hvis ruiner dateres til rundt 1.400 f.Kr, noe som burde stemme godt overens med Israels inntog i landet. Jeriko kunne forøvrig skimte med 39 graders varme.
Etter Jeriko kjørte vi videre til verdens lavestliggende landfaste punkt, nemlig standen av Dødehavet (her finner man også The World's Lowest Bar ved -410 meters høyde). Mens noen dro rett til Dødehavet, dro noen av oss andre videre til Qumran, stedet hvor de berømte Dødehavsrullene ble funnet. Her ligger flere ruiner fra essenersamfunnets tid, og det hele er en særdeles fascinerende opplevelse (mer enn Dødehavet, når sant skal sies). Mannen som solgte billetter ved Qumran kommenterte forøvrig at han ikke likte nordmenn. Begrunnelse: Nordmenn er så utrolig anti-israelske (vel, han har jo absolutt et poeng der). Funnene ved Qumran er essensielle for å forstå videreføring og kopiering av gamle skrifter, og ligger i et utrolig unikt fjellandskap med flere naturlige huler. Anbefalt!

Dag 5, det vil si idag, har vi besøkt flere steder utenfor turistenes nysgjerrige øyne. De fleste utgravningene vi har besøkt er bare noen få år gamle. Først klatret vi opp og besøkte Shaarim (tror jeg?), en festningsby ved Elah-dalen hvor David sloss mot Goliat (og som har en sentral plass i filmen In the Valley of Elah). Sletta er ideell for krigføring med sin flate slette og oversiktlige høyder, og man kan godt forstå hvorfor noen ville føre krig her. Byen som ligger her, er spesiell med det at den har to byporter istedenfor en, som var det vanlige på denne tiden. Det er uvisst hvorfor.
Videre gikk turen til Gat, byen hvor ingen ringere enn Goliat er ifra. Gat ligger på en høyde som gir fin oversikt over alt i nærmeste omkrets (med sine imponerende 212 meter over havet). Her er det helt nylig funnet et avgudstempel med to søylefundament, og mest sannsynlig er dette templet hvor Samson endte sine dager. Her er det også funnet rester etter det store jordskjelvet som omtales i Amos 1:1, som må ha vært på 8 Richters skala og dateres til 863 f.Kr. I tillegg var det et tempelridderfort på denne høyden på 1100-tallet (som jeg dessverre ikke husker navnet på for øyeblikket). Dagen ble avsluttet med bading, jogging og god mat i Ashdod, en nydelig badeby som av en eller annen grunn ikke er oppdaget av turistene ennå og dermed har tynt befolkede strender.

Nå sitter vi ute og nyter den passelig varme augustkvelden mens vi blogger, spiller kort og hører på musikk. Hvor går turen i morgen? Det vet vi ikke, men å leve fra dag til dag passer oss veldig fint.

Next week in Jerusalem: Den andre og den tredje dag.

Israelsturen går strålende, bokstavlig talt: Solen skinner på oss som om den har som mål å ta livet av hver og en av oss, og det eneste som mangler er et sinnafjes (slik som solen har i Super Mario Bros. 3) før jeg kommer til å utbryte "The sun is trying to kill me!"

Nevertheless, så er været upåklagelig og temperaturene stort sett et sted mellom fantastisk deilig og uutholdelig varmt. Yr.no kan melde at alle stedene vi var i dag skimter med godt over 30 grader i morgen, så der har dere sånn ca hva vi har å forholde oss til. Nettene er heldigvis kjølige nok til at søvnmangel ikke er et alvorlig problem.

Dag 2, det vil si den andre dag på turen og den første dagen i Israel, tok vi turen innom Jerusalem. Jerusalem er Israels hovedstad, har over 750.000 innbyggere og har minst en 3.000 år gammel historie (uansett bibelsyn). Byen er dessuten en helligdom i seg selv for tre av verdens største religioner: Kristendom, jødedom og islam. Her fikk vi sett mye av både nytt og gammelt. Klagemuren er selvsagt et besøksmål i seg selv, og etter det vandret vi langs Kedron-dalen (Kedron var en elv på Jesu tid, men det er det ikke mye som viser nå i dag). Langs Kedron-dalen har man dessuten funnet mange graver av både prester og andre høytstående familier (se bildet over). Vi fikk også gått opp Oljeberget (i over 30 graders varme også her) og se panoramautsikten over Jerusalem. Utsikten og topografien i landet er ubeskrivelig annerledes alt annet jeg har sett, og må virkelig oppleves, religiøs eller ikke.


Dag 3, det vil si idag, har vært en reise i historiens Israel, langt utenfor allmennturismens øyne. Etter en undervisningstime om politiske skiftinger i Midt-Østen rundt 1200 f.Kr, bar det avsted i bilene til Tel Arad (bildet). Det hebraiske tel betyr forresten ruin, og ordet brukes dessuten om hauger som har blitt dannet gjennom århundrene som følger av bygging, riving, utjevning, nybygging, nye ruiner etc etc. Tel Arad ligger i ørkenlandskapet sør i Israel, og er dermed langt annerledes enn lavlandet mellom Tel Aviv og Jerusalem og Jerusalems fjellandskap. Her finner man en gammel kana'anittisk by fra 3.000-2.650 f.Kr, samt et fort som mest sannsynlig ble bygget under kong Salomos regjeringstid (dvs 900-tallet f.Kr). Tel Arad-festningen skiller seg ut på en særpreget måte: Det er det eneste stedet utenfor Jerusalem man har funnet skikkelig avgudstempel, bygget etter mønster av Salomos tempel.

Etterpå det dro vi til Beersheba, også dette en gammel by fundert i det fjerde årtusen før Kristus. Her finner man store samlinger med ruiner samt en enorm sisterne. Her var også turens klart varmeste plass så langt: Den ene bilen målte over 37 grader. Til slutt tok vi turen til Ashkelon, hvor man finner en velbevart byport fra kana'aneisk tid. Turen ble også her avsluttet med en dukkert i Middelhavet (noe mer enn en dukkert fikk vi ikke lov til pga sterke understrømmer), før vi satte oss i bilen og kjørte tilbake i retning Jerusalem (som vi bor utenfor).

For de som forøvrig ikke har fått det med seg, så er vi i Israel i forbindelse med faget Israels historie og arkeologi på Fjellhaug. Så langt koser vi oss, og jeg for min del har lært mye.

(Bilder kommer det mer av etterhvert, når jeg får noen av Per Olav eller Svenni).

Next week in Jerusalem: Den første dag.

Fra den første reisedagen er det egentlig ikke så mye å melde. Det var nettopp det som skjedde: Reising. Til gjengjeld foregikk den helt uten dramatikk (med mindre man har lyst til å lage drama ut av at vi måtte skifte gate på Gardermoen, vel å merke). Folk kom med, folk virker til å være i godt humør og reisen var avslappende.

Kl 03:10 landet vi på Ben Gurion i Tel Aviv. Her ventet vi en time på vår danske instruktør og hans elev. Så kjørte vi til middelhavet, spiste frokost og badet (selv gadd jeg ikke; badetøyet lå nederst i sekken). Et par timer med søvn senere er jeg klar for først døgn i selve Israel. Dette virker så langt svært lovende.

Next week in Jerusalem: Den kommende uka.

Et nytt studieår er i full gang på Fjellhaug. Og for ordens skyld, så har jeg nå begynt på første året av masterstudiet. Leiligheten er stort sett ferdig oppusset, og innvielsesfesten er vel overstått. Torsdag-fredag var vi dessuten på den årlige bli-kjent-turen til Nordmarkskapellet, og jeg må si at jeg synes årets kull (både på bibelskolen og misjonshøgskolen forøvrig) virker både interessant og morosamt.

Men jeg får nok vente litt til med å bli bedre kjent med dem. Det har seg slik at i kveld reiser M4 (altså min klasse) til Israel på studietur i forbindelse med faget Israels historie og arkeologi. Her blir vi frem til mandags kveld, og skal i løpet av turen studere både den ene og den andre ruinen. For mitt vedkommende blir dette første gang jeg setter foten i det lovede land, og det knytter seg dermed ikke mindre spenning til turen av den grunn.

Datamaskinen blir medbrakt, og forhåpentligvis blir det noe å skrive hjem om i løpet av uka som kommer. I mellomtiden: Shalom!