onsdag, januar 23, 2008

Hva skal du 12.februar?

Jo, da skal du (forhåpentligvis) på konsert.

Husker du disse gutta? Fra Fjellhaug Grand Prix?



De er nå tilbake (bortsett fra Vidar, da, for han ville ikke være med). De kaller seg Magnifive. Og 12.februar kl.21:00 (etter andakten) planlegger de konsert på Fjellhaug.

Kort fortalt:

Band: Magnifive.
I samarbeid med: Zanzibar kaffebar (Fjellhaug).
Tid/sted: Fjellhaug Møtesal, 12.februar kl.21:00.
Pris: Ca. 20-30 kroner-ish. Går til misjonsprosjektet i Japan.
Tema: Tributt til 80-tallet og deromkring.

tirsdag, januar 15, 2008

Om "Heksens time" av Steve Wohlberg.

Jeg har lest mye litteratur i det siste, både direkte faglig rettet litteratur og annen litteratur. Det er noe av sjarmen med ferie, uansett hvor man er, at man har tid til å lese. Så man kan si at noe av det henger igjen ennå.

Anyhow, den siste uka har jeg lest en 200-sidersbok ved navn "Heksens time - Harry Potter, Wiccaheksekunst og Bibelen." Tittelen sier vel egentlig sitt. Bokas formål er å peke på samfunnets økende interesse for magi, heksekunst, okkultisme osv. Forfatteren, Steve Wohlberg, har også kastet seg inn i debatten om hvorvidt Harry Potter er bøker som fremmer okkultisme og leder barn og ungdom inn i heksekunstens kunster og forderver dem (sånn noe spissformulert). Folk blir kanskje overrasket over at jeg har lest en slik bok, jeg som er Harry Potter-fan. Men jeg er fullt overbevist om at det er nyttig å sette seg inn i begge sider av en sak for å kunne ta et fornuftig standpunkt.

Wohlberg skal i det minste ha ros for en ting: Han har faktisk lest alle Harry Potter-bøkene (de seks som var kommet ut da boka ble skrevet) før han har begynt å kritisere dem slik han gjør i boka. Veldig mange kritikere har ikke gjort det engang. Men her stopper også egentlig det positive som er å si om boka til Wohlberg. For selv om Wohlberg har lest bøkene, merker man en forutinntatt holdning til seriens umoral og hedenskap. Wohlberg peker på Rowlings bruk av detaljer fra ekte heksehistorie (bruk av navn på ekte forhistoriske personer, steder, navn osv) og mener at dette er et tegn på hvor Harry Potter står. Selv mener jeg at han overser et sentralt poeng: Rowlings bruk av slike detaljer er på ingen måte nytt innenfor fiksjonslitteratur, og særlig innen fantasy- og eventyr. For å ta et svært dårlig eksempel: Bare se på Dan Browns bruk av sammenblanding av fiksjon og fakta, det selger. Rowling har gjort sin research for å skape et mest mulig fascinerende og detaljrikt bokverk, og all ære for det. For Harry Potter-bøkene er fremdeles fiksjon, selv om detaljene og bakgrunnsarbeidet gjerne har røtter i virkeligheten. Det er egentlig vanskelig å formulere dette kort, men Wohlbergs Harry Potter-kritikk har egentlig ikke mye for seg. For han glemmer at Rowling baserer seg på å skrive en bok om en alternativ virkelighet, og har aldri hevdet noe annet. En virkelig basert på vår virkelighet, ja, men likevel en fikiv annerledesverden. Da finner jeg Dan Browns versjon mye mer skremmende, fordi den er mer utydelig i dette skillet.

Det verste er egentlig når Wohlberg begynner å snakke om manglende moral her og der. "Om dagens unge ville ta tid til å "se etter i Herrens bok" (Jes 34:16) og lese - innstendig, trofast og med mottakelig sinn - ville mange flere være balanserte og symmetriske av karakter. Tallene blant tenåringer på saker som stoffmisbruk, alkoholisme, abort, drap, selvmord og ikke minst den generelle initiativsmangelen, ville gå drastisk ned." (Wohlberg, s.42). Er det virkelig så enkelt her i livet? "Les Bibelen din, så går alt så mye bedre her i livet. Hadde bare alle i USA lest Bibelen sin ville USA vært så mye bedre." For all del, jeg tror Bibellesning har mye godt for seg. Men jeg tror Wohlberg prøver å skildre et mer idyllisk scenario enn det som er oppnåelig i denne verden.
Moralen i Harry Potter har Wohlberg heller ikke mye sansen for, og trekker frem hvordan folk krangler med hverandre, lyver, blir sinte, drikker smørterøl/butterbeer, røyker pipe og kler seg som en rockestjerne (slik Rons bror Bill/Rulle går kledd). Det er tydelig at Wohlberg kommer fra en streng moralkultur i USA, muligens Bibelbeltet. I og for seg gjør karakterene alt dette som blir ramset opp, men gjør ikke vanlige mennesker i vår verden det også? Rowlings hovedformål er jo å skildre personer man kan kjenne seg igjen i, i et miljø som ikke er helt fremmed for den allmenne person selv om virkeligheten er alternativ. Dette er jo selvsagt en av grunnene til at bøkene selger så bra som de gjør: Det er ikke en fjern drømmeverden som blir skildret der alle er dydige og perfekte, for menneskene i bøkene har også sine feil og mangler. Dette tror jeg er essensielt, slik at man kan lære av andres ufullkommenhet for å se sin egen. En slik innfallsvinkel er dessuten ikke uvanlig. Spørsmålet blir om man oppfordrer folk til å gjøre det samme, og det vil jeg ikke hevde er tilfellet her (i det minste ikke mer i andre bøker, filmer eller fjernsynsserier). Et argument om dårlig moral i Harry Potter-bøkene jeg har større problem å motsi, er de som anklager bøkene for å fremme dårlig kvinnesyn og dating-moral, et punkt Wohlberg ikke berører i det hele tatt. Kanskje det blir mer om den saken fra mitt hold senere.

Det eneste gunstige med å lese Heksens time er det lille innblikket en får i Wicca, altså nyere heksekunst, men hvor seriøst en skal ta dette ut ifra kvaliteten på resten av boka er vanskelig for meg å si. Her vet jeg rett og slett ikke nok til å kunne si noe.

Jeg har nå i det minste prøvd å sette meg inn i motlitteratur angående Harry Potter. Men jeg er på ingen måte overbevist.

lørdag, januar 05, 2008

Takanobus Japaneventyr, del III

Årets første blogpost. Siste dagen min her i Japan. Og en god stund siden forrige oppdatering. Her kommer tredje og siste del i mine Japanberetninger for denne gang.

En liten notis først: Jeg skrev i slutten av forrige blogpost at jeg ikke kom til å skrive julebrev, eller årsbrev som jeg kaller det. Det punktet snudde jeg på, og har nå skrevet. Så dere som vil ha men som ikke har fått kan gi meg en mailadresse, så får dere tilsendt.

Mandag 31.12: Mye pakking og den slags. Man vet jo aldri når man skal opp i fjellheimen med all den snøen. Vi kom oss omsider av gårde og satte kursen mot Hiruzen Bible Camp, en fire timers biltur på motorveien fra Kobe. Her skulle det være nyttårsleir, og siden ettåringene her ute hadde fått fritak for leirdeltakelsen skulle vi tre Haugene opp og hjelpe til. For min del bestod dette i all hovedsak av oppvask. Året sluttet, og året kom, uten at jeg la helt merke til den store forskjellen. Japanere fyrer ikke opp fyrverkeri på nyttårsaften, dette er i første omgang forbeholdt sommerfestivaler og skjer utelukkende på offentlig basis (med sponsing fra flere bedrifters hold).

Tirsdag 01.01: Hva er det å si om denne dagen, egentlig? Oppvask, mat, brevskriving, litt spilling og litt bilder. En helt rolig dag uten noen begivenheter, med andre ord.

Onsdag 02.01: Fikk faktisk med meg en andakt/gudstjeneste som ble holdt på denne leiren denne dagen, siden det var nok folk på kjøkkenet uansett. Deretter var det duket for en japansk tradisjon: Mochi-laging. Mochi er en slags form for hardbanket ris, og denne risen banker man i en uthulet trestubbe med treklubber. Om dere ikke helt forstod det, så ta en titt på vedlagte video for demonstrasjon.


Vi pakket oss ut og sa takk for oss, før vi vendte oss mot Hiroshima. Her tok vi inn på hotell og sov i futoner på tatamigulv (futon = «sammenleggbar seng», tatami = rismatte). På kvelden åt vi på en «flerkulturell» restaurant og spaserte en runde rundt Hiroshimaslottet, hvor folk fremdeles kom innom den årlige nyttårsfestivalen rundt templet inne på slottsplassen.

Torsdag 03.01: En saftig dyr hotellfrokost (1500 yen, det er mye til å være i Japan), før vi reiste til sentrum av byen og atombombemuseet og parkanlegget rundt. Hiroshima er som kjent den første av totalt to byer i verden som ble ødelagt av en atombombe, og et stort område er viet til museum, fredspark, minnesmonumenter og lignende (på bildet ser dere det buede minnesmonumentet, og i bakgrunnen til venstre den kjente atombombedomen). Meget lærerikt å gå i dette museet, og jeg ble særlig imponert over hvor detaljert og nyansert man var i skildringen av krigsforløpet i Asia på 1930- og 1940-tallet. Japan og 2. verdenskrig er som kjent et betent tema, men på museet legger man ikke fingrene imellom for noen av partene, inkludert Japan selv. Det gjorde godt å se.
Mye trasking i Hiroshima by for å finne ei «tradisjonell bule» hvor vi kunne spise, og det fant vi da til slutt. Så var det bare å gi seg i kast på den lange turen tilbake til Kobe.

Fredag 04.01: Sier bare ett ord: Shopping. Nå skulle pengene brukes opp, i hvert fall de pengene som var igjen av budsjettet. Noe av det som ble kjøpt var snop, musikk, gaver og munnspill. Jada, jeg har ett munnspill allerede, men det nye spiller kromatisk og utgjør en stor forskjell fra det gamle C-durmunnspillet.

Lørdag 05.01: Siste dagen. Det hele fortoner seg som to gode uker sett i retroperspektiv. Jeg har nytt oppholdet her ute, særlig med tanke på at det er usikkert når neste tur vil bli arrangert for min egen del. Idag har jeg vært med pappa på Port Island driving range igjen og slått noe-og-hundre slag. Nå har jeg pakket det meste. Ikveld skal vi ned på offentlig bad igjen for et siste japansk bad og måltid. Ikveld satser jeg på unagi (til alle Friends-fans sier jeg bare; u-na-giii!).

I morgen går flyet fra Osaka kl.12.00 japansk tid, og jeg lander på Gardermoen rundtomkring kl.20. Regner med å være tilbake på Fjellhaug i ti-tida. På mandag er det tilbake til hverdagen.