tirsdag, juni 24, 2014

Om jordens største under

Følgende er en andakt/ord-for-dagen jeg ble bedt om å holde på Fjellhaugs jubilantstevne forrige helg.

Alle som er samlet her i dag, er samlet fordi dere en gang har gått på Fjellhaug. At dere har gått her, må også bety at dere en gang ble ferdige her og har vært gjennom en eller annen form for skoleavslutning.

Selv har vi på Fjellhaug akkurat markert at nok et kull er ferdig med sine studier her. Under årets avslutning trakk rektor Jensen inn noen betraktninger fra sin egen avslutning. Vel inspirert av dette har jeg i dag valgt å gjøre noe av det samme.

Jeg vet ikke hvor godt dere husker deres egen skoleavslutning, eller hvor mye dere husker av den. Selv hadde jeg min egen avslutning her for kun to år siden, noe som er ganske kort sammenlignet med en del av dere som er samlet på jubilantstevnet. Likevel er det mange detaljer som er forholdsvis diffuse.

Jeg har likevel bitt meg fast i én detalj fra avslutningen i ettertid. Det er avslutningssalmen, eller nærmere bestemt tittelen på den. Til sist under avslutningen sang vi salmen Guds menighet er jordens største under.

Smak litt på tittelen. Guds menighet er jordens største under. Store ord. En mystisk tittel med et tilsynelatende bakvendt budskap.

Det er ikke til å komme unna at de fleste av dere som gjester oss denne helgen er noe eldre enn meg. Og da er sjansen også stor for at dere vet hva jeg snakker om når jeg nevner verbet "å feile." Vi har en stadig tendens til aldri å være der vi burde være eller være dem vi burde være. Vi kommer til kort, vi svikter, vi unndrar oss, vi skaper sorg i stedet for glede, vi gjør rett og slett ikke det vi burde.

Nettopp en slik gruppe mennesker er det Gud kaller inn til sin kirke og bruker som sitt viktigste redskap til å få Ordet forkynt for menneskene. Nettopp i det ligger underet.

Guds menighet er en samling mennesker som til tross for å være omvendte fremdeles bærer med seg et syndig vesen. At Gud likevel velger å bruke nettopp en slik samling mennesker som det fremste redskap for sitt rike på jord, det er intet mindre enn et under.

Et slikt under er med på å understreke betydningen av at Guds rike nå er kommet. Når Jesus i sin programtale i Markus 1 forkynner: "Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!", er dette med på å understreke mirakelet: Jesus kom ikke bare for å gi oss en himmel å gå til etter døden, men har brakt Guds rike ned til oss, her og nå.

Det er dette som gjør at vi virkelig kan si at Guds menighet er jordens største under. Et under vi håper folk kan få en større forståelse av og undring for under sine år på Fjellhaug, og som til syvende og sist kan inkludere flere i underet.

torsdag, juni 12, 2014

Om E3 og damenes fravær

E3-messen, en av de desidert største hendelsene i spillbransjen, avsluttes i skrivende stund, eller i det minste om noen timer. I god tradisjon har vi i forkant av messen fått store pressekonferanser fra Microsoft (godt hjulpet av EA), Sony, Ubisoft og Nintendo.

Vi har fått presentert mye bra stoff. Mange gode spill i vente. Noen spill har vi visst mye om på forhånd. Noen spill var fullstendig nye og ukjente (mine personlige nyhetsfavoritter: Splattoon, Abzû og Scalebound). Noen nyheter er helt nye spill uten noen forgjengere, mens andre følger opp i kjente spor.

Det er likevel noe ved årets E3-messe som skurrer.

Årets E3 var veldig maskulint.


Ut ifra det jeg kan komme på i farten, kommer jeg ikke på stort mer enn åtte-ni kvinnelige ansikt fra de store pressekonferansene: Faith (Mirror's Edge 2), Lara Croft (Rise of the Tomb Raider), Bayonetta (Bayonetta 2), Palutena (Super Smash Bros.), en av frontfigurene for indietittelen Splatoon til Wii U, introduksjonen av Zelda og Midna i Hyrule Warriors, og et par hoverpersoner i Dragon Age: Inquisition (man kan også telle med Ellie fra The Last of Us, men der snakker vi tross alt om et spill som ble annonsert i 2011 og lansert i fjor). Av disse har vi på forhånd hatt kjennskap til Lara Croft, Faith og Bayonetta, mens de kvinnelige figurene i Dragon Age ikke kommer som noen overraskelse.

Utover disse syv-åtte kommer jeg vel knapt på et kvinnelig ansikt gjennom hele E3. Ingen nye heltinner (med unntak av Splatoon-figuren). Ingen på podiet for de store selskapene. Kun et par kvinnelige ansikt å se under sniktittene fra utviklerne (i farten kommer jeg strengt tatt bare på et par ansikter hos DICE under presentasjonen av Mirror's Edge og Star Wars: Battlefront). Det kan jo selvsagt tenkes at jeg i farten glemmer noen, men jeg tror likevel jeg har belegg for å påstå at det tegner seg opp et mønster her...

Bedre blir det ikke av at store selskaper som Ubisoft går hen og kutter kvinnelige hovedrollefigurer i spill som Assassin's Creed: Unity og Far Cry 4, og begrunner dette med at det blir for mye arbeid.

Det skal sies: E3 er langt på vei en messe preget av den vestlige spillbransjens interessefelt. Vestlige spillere har alltid lent mest mot tradisjonelle sport-, action- og skytespill. I så måte innfrir årets E3 til fansen. Men helhetlig sett burde E3 gitt oss langt mer, ikke minst med tanke på hvor ofte kvinners rolle i spillmediet og spillbransjen har vært tematisert de senere årene.

Paradoksalt nok er det underdog Nintendo som hadde flest antall kvinnelige ansikt under sin konferanse (vel å merke med en liten dose fan service under presentasjonen av Palutena). Selskapet som gjerne blir beskyldt for å være for lite frempå og visjonære kommer i denne sammenhengen best ut, men det skyldes i all hovedsak fordi de andre ligger såpass langt bak.

Alt i alt har jeg sett mye bra under årets E3, og jeg er ikke i tvil om at vi har mange gode spill i vente i 2014 og 2015. Likevel viser årets E3 at bransjen fremdeles har langt igjen å gå. Vi behøver flere heltinner som kan appellere til flere spillere enn de triggerhappy gutta, og gjerne heltinner som viser at man verken behøver å være totalt hjelpeløs eller sparke rumpe for å fortjene en plass i spillbransjen. Vi behøver flere Zoë, April, Ellie, Alyx, Jodie, og Jade-skikkelser (hvor ble det av Beyond Good & Evil 2 for svingende, Ubisoft?!). Vi behøver mer enn muskuløse soldater med kortbarbert hår, solbriller og body armor.

Det er først når bransjen klarer å omfavne bredden av publikum og tematikk at man for alvor kan begynne å snakke om spill som et seriøst medium...