onsdag, mai 13, 2009

Star Trek.


Jeg er nokså interessert i science fiction-sjangeren. Til tross for dette: Jeg har aldri sett noe Star Trek-relatert materiale. Ihvertfall ikke i sin helhet. Jeg har kanskje streifet innom en episode eller to av Voyager da det gikk på TV2, men aldri sett en hel episode. Likevel eier jeg en viss kjennskap til fenomenet, da først og fremst gjennom Futuramas stadige parodiering av serien. Det var derfor med relativt blanke ark jeg gikk for å se Star Trek på mandag. Anmeldelsen blir dermed ikke lang, men filmen fortjener skryt.

Man må praktisk (og ironisk) talt ha levd på månen de siste førti årene for å aldri å ha hørt om Star Trek engang. Serien er et sci-fimonument, med sin spede begynnelse på 60-tallet. Siden den gang har det blitt fire oppfølgerserier, elleve filmer samt utallige bøker og spill etc. Serien lener seg i en annen retning enn Star Wars, som fokuserer på stjernekrig. Star Trek faller inn under space opera-sjangeren, hvilket vil si mer fokus på dialog og karakterhandling snarere enn action og krig. Selve formålet med alle romreisene i Star Trek er, sånn som jeg har forstått det, å kartlegge verdensrommet. Serien har sine egne språk, hvorav Klingon er det mest kjente, og har sin egen gruppe med fanatiske fans, Trekkies.

Filmen tar for seg karakterene fra den originale serien. Her dukker (mer eller mindre) kjente navn som Kirk, Spock, Uhura, Scotty og Sulu opp. Ja, selv navn og fraser som U.S.S.Enterprise, Vulcan og "Live long and prosper" vil trolig ringe en bjelle hos de fleste som ser filmen. Filmen fungerer som en slags prolog til Star Trek-serien i sin helhet, om ikke helt. Jeg vil ikke si mer, av frykt for å avsløre noe.


Selve filmen gir et friskt pust til space opera-sjangeren, i tillegg til å trekke inn noen elementer fra space action. Dette er naturlig for å skape en mer spennende film, samtidig som man treffer et allsidig publikum i større grad. Det er likevel aldri snakk om hard vold av noe slag, bare space action i god, gammel stil slik vi liker det: Spennende, men uten det ekstremt voldsomme aspektet. Det er god driv i filmen og den er engasjerende, selv om man kanskje savner noen sideplott i tillegg til hovedplottet. Musikken står også i stil til filmen og sjangeren, og gir en god, klassisk følelse over det hele.

Skuespillerne skal ha skryt for sine tolkninger av sine roller. Jeg skal ikke si noe bastant, ettersom mine forkunnskaper er relativt små, men det virker som de fleste skuespillerne gjør en god rolletolkning. De skaper en lett og god stemning over filmen, og bidrar til å styrke totalinntrykket. Heroes-fans vil kanskje more seg over å se Sylar i en av rolle, og gamle Star Trek-fans vil nok fryde seg over å se en av de originale veteranene fra serien (som selv jeg som ikke-trekkie kjente igjen).


Kort sagt: Er du middels interessert i science fiction-sjangeren, er Star Trek en film som er verdt å gå og se. Trekkie eller ikke, dette er moro. Og dette gav for min del mer-smak.

2 kommentarer:

Morghus sa...

Sjøl har eg alltid hata Star Trek. Pretensiøst jall som gjer meg skikkelig søvnig og irritert.

Denne filmen derimot, den kitla alle dei rette plassane for å få meg skikkelig interessert. Kjekke folk, kult premiss, og ein fiende som "made sense".

Tom sa...

Jeg har aldri vært noen Star Trek fan før jeg så denne filmen...

Likte denne filmen veldig godt.