Om dommedag og showbiz

Nettstedet iTro har hver sommer et sommermagasin, som i tillegg til å promotere siden skal sette fokus på noen av temaene som skal tas opp under årets UL (Ung Landsmøte). I år er temaet for UL 2012, og følgende tekst er mitt bidrag til magasinet. Innlegget kan også leses på iTro her, men her har jeg lagt ved noen ekstra lenker. God lesning!

 Hva kan vi forvente oss av dommedag? Død, blod, gørr og spenning, dersom vi skal tro underholdningsbransjen.

Verdens undergang er et mye brukt tema i underholdningsbransjen, og kalles som regel for apokalypse eller post-apokalypse. Sistnevnte skildrer livet etter de store katastrofene. Og selv om katastrofene de skildrer ofte er forskjellige, har de noen likhetstrekk når det gjelder tema.

Vi kommer vel ikke utenom filmen 2012 når årets UL har nettopp dette årstallet som tema. Roland Emmerich, mannen bak katastrofefilmer som Independence Day og The Day After Tomorrow, laget i 2009 en katastrofefilm basert på konspirasjonsteoriene om at verdens undergang vil inntreffe i 2012. Begrunnelsen for dette finner man i mayafolkets langtidskalender, som visstnok slutter med dette året. I filmen fører en spesiell form for solvinder til at jordas indre blir varmere, slik at til slutt smuldrer det meste av jordens overflate opp. Da blir det jordskjelv, tsunami og død. Det høres kanskje skummelt ut, men det eneste skikkelig skumle med filmen er det stive og dårlige skuespillet til hovedrolleinnehaveren John Cusack.

Zombier og solvinder

Konspirasjonsteoriene om 2012-apokalypsen er også det helhetlige temaet for den populære spillserien Assassin's Creed fra Ubisoft. Gjennom størsteparten av spillene følger man Desmond Miles, som gjenlever minnene fra sine forfedre i en maskin kalt Animus. Desmond og hans forfedre tilhører snikmorderordenen, som gjennom århundrer har kjempet om frihet fra tempelridderordenen, en alt-kontrollerende gruppe som mener at mennesker må leve under hard kontroll og sensur for sitt eget beste. Men først og fremst er Assassin's Creed en apokalypse. Vi lærer nemlig at verden for titusener av år siden opplevde en katastofe (også denne gangen på grunn av solvinder), og i 2012 kommer det til å skje igjen. Desmond forsøker derfor å finne svar i fortiden som skal være med på å redde fremtiden. Svaret får i med Assassin's Creed III i oktober.

Langt eldre enn teorier om 2012 og solvinder er zombie-sjangeren, en sjanger som til tross for å være nærmest banket til døde (unnskyld ordspillet) fremdeles lever i beste velgående. De siste årene har den for alvor våknet til live igjen, delvis takket være TV-serien The Walking Dead, som igjen er basert på en tegneserie. Her ser vi hvordan visesheriff Rick Grimes havner i koma, og når han våkner har verden blitt fylt opp med zombier. Dermed begynner Rick en lang reise: Ikke først og fremst bare for å overleve, men for å finne og beskytte sine kjære slik at de kan hjelpe hverandre med å overleve. The Walking Dead er ifølge produsentene først og fremst et persondrama med zombie-elementer, hvor zombie-sjangeren brukes for å fortelle oss noe om hva det vil si å være menneske.

Hva sier dommeren?

Hva har så disse tre vidt forskjellige populærkulturelle eksemplene til felles? Joda, de handler alle sammen om dommedag...eller gjør de egentlig det? For ingen av eksemplene inneholder første delen av ordet dommedag, nemlig dom. Faktisk er det forsvinnende lite dom over de populærkulturelle apokalypsene.

Naturlig nok har dette noe å gjøre med at Gud spiller en tilsvarende liten rolle i store deler av populærkulturen. Når Gud ikke er med i regnestykket, er det heller ikke mye rom for en moralsk dom. Apokalypsen blir først og fremst skummel fordi den betyr en endelig slutt på det gode liv, fest og moro. Når livet blir noe som handler om å ha det gøyest mulig og leve til det fulle, blir døden skummel, fordi da er det slutt. Bang, man er død og det var det.

Det interessante er at selv om apokalypse-sjangeren henter mye inspirasjon fra Bibelen, er den mye skumlere enn den den bibelske skildringen av dommedag. Bibelen forteller oss at alt skal ta slutt en dag. Samtidig forteller den oss at slutten ikke er tilfeldig, men at Gud har kontrollen. Bibelen forteller heller ikke om dommedag fordi vi skal være redde hele tiden, men for å minne oss på at den som har tatt imot Jesus har et håp i vente, også når alt en dag skal ta slutt. En apokalypse som blir skildret uten Gud, er på sin side uten håp og mening.