Du vet du er misjonærbarn når...

1. Du vet ikke helt hva du skal svare når noen spør hvor du er fra.
2. Gummi og ståltråd er løsningen på alt
3. Du lagrer alle telefonnummer med landskode foran
4. Du har arvet mesteparten av klærne dine
5. Du har ikke peiling på hva som ligger lengst sør av Bergen og Oslo uten kart, men vet hvor mange sideelver Amazonas har.
6. Du har ikke peiling på hva som gikk på (Norsk)barne-tv da du var liten
7. Du snakker flere språk, men kan ikke stave dem
8. Du fløy før du kunne gå
9. Du må spør hva banneord betyr
10. Du har pass, men ikke førerkort
11. Du gjenkjenner personer på National Geographic
12. Du har et tidssonekart ved siden av telefonen
13. Du vet ikke hvordan man spiller Snake
14. Du anser 50 mil for å være ”like ved”
15. Livshistorien din inneholder minst 5 ”og så flyttet vi”
16. Toyota Landcruiser er drømmebilen over alle
17. Når du ser på naturdokumentarer tenker du på hvor godt det der hadde smakt på grillen.
18. Du kan slå plenen med machete, men vet ikke hvordan du starter gressklipperen
19. Du vet hva du snakker om når du kommenterer servicen på flyet.
20. Du ble skuffa da du så Et kongerike for en Lama
21. Du sender brunost og melkesjokolade i julegave til familien din.
22. Du prøver å passe inn i gjengen(i Norge), og har på deg chulo og poncho(Andinsk)
23. National Geographic gir deg hjemmelengsel
24. Du har meninger om hvordan man skal tilberede insekter
25. Du leser utenrikssidene(i avisa) før du leser tegneseriene.
26. Du bor på skolen, jobber i bushen og reiser hjem på ferie.
27. Du vet ikke hvor hjemme er.
28. Vilt fremmede mennesker sier de husker deg fra da du var ”så stor”.
29. Du vokste opp med hushjelp.
30. Du ber bordbønn på et fremmed språk.
31. Du sorterer venner etter kontinent
32. Du drømmer om en grønn jul.
33. Nasjonale sier de kjenner en fra Norge og spør du kjenner ham/henne.
34. Du blir ikke overrasket om de gjør det.
35. Du er glad for et velfungerende postvesen.
36. Du vet at Cruz Taquiña ikke er et feriemål [ølmerke, red.adm].
37. Du sier helst ikke hei for å slippe å si ha det.
38. Du hadde minst 5 kjæledyr da du var liten(på en gang)
39. Du har en rull med dopapir i veska/sekken
40. Du irriterer deg over at folk ikke kan uttale f. eks. Guacamole og Tortillas riktig.
41. Du har talt i en rekke kirker/forsamlinger, men er ikke forkynner.
42. Du har ikke noe imot å sitte på bakken/gulvet.
43. Du ser på andres kjeledyr som mat.
44. Du synes utvalget av frukt og grønt i Norske butikker er ynkelig
45. Flesteparten av vennene dine kan ikke norsk.
46. Du synes sommeren i Norge er kald
47. Du kan ikke gå på ski
48. Du driter i om Norge gjør det bra i OL
49. Du hiver dopapiret i søpla i stedet for å trekke det ned
50. Du kan navnet på de siste 5 presidentene i f. eks. Peru, men vet ikke hvem den forrige statsministeren i Norge var.
51. Når du forbinder valgkamp med bilbrann og portforbud.
52. Når du tror du kan snakke om alle på norsk uten at de forstår deg.
53. Når du ikke er sikker på hvem du heier på av Bush og BinLaden.
54. Når du synger bordverset på melodien til bønneropet fra moskéen.
55. Når du synes det er normalt med væpnede menn som holder hverandre i hendene.

Eventuelle stedsnavn/fenomen kan byttes ut slik at det passer inn i ens egne lokale forhold.
Takk til Einar for lista.

"Mot øst etsteds er solens land, og kanskje er det vår"

Med en noe omskrevet verselinje fra en av J.R.R.Tolkiens sanger kan jeg meddele at Martin Sandal og jeg er trygt fremme i Japan, soloppgangens land. Reisen var derimot ikke helt problemfri:

*Idet flyet skal taxe ut fra Oslo Lufthavn Gardermoen stopper flyet brått opp. Det viste seg å være noe med styringsmekanismen som hadde hengt seg opp, og mekaniker var på vei. Piloten kunne dog ikke si hvor lang tid det ville ta. Det tok dog bare fem minutter.
*Når flyet begynner å taxe på nytt stopper flyet en gang til. Denne gangen suste fire-fem brannbiler forbi flyet innover mot rullebanen. Flyet hadde fått bekskjed om å stoppe opp, og nok en gang visste vi ikke hvor lang tid dette ville ta. Heldigvis tok det under fem minutter før vi på ny var på vei ut av flyplassen, og snart lettet vi mot Amsterdam.
*I Amsterdam var passkontrollen eviglang. Slikt kan tære på tålmodigheten.
*Ti minutter etter at flyet skulle ha lettet fra Amsterdam fikk vi følgende beskjed: Tekniske problemer gjorde at vi måtte bytte fly, og dette ville ta cirka halvannen time ekstra. Da vi omsider lettet var klokka 18:42. Det skulle egentlig ha gått 15:25.

Døgnet snudde vi stort sett allerede første dagen vår her ute. Etterhvert kom også mamma og pappa tilbake fra misjonærkonferansen, så gjensynet har blitt gledelig. De siste tre dagene har Martin og jeg blant annet gjort følgende:
*Sett minst fire baseballkamper på TV. Ja, folkens; jeg er faktisk sportsidiot her i Japan. Baseball ruler!
*Spist masse god mat på japanske restauranter. Martin kommer ikke over at han kan spise seg rikelig mett for under 50 norske kroner i et industrisamfunn.
*Besøkt Ai-rando Christ Church (kjærlighetskirken) på Rokko Island, en menighet med overraskende stor andel unge medlemmer.
*Kjøpt PLAYSTATION3 til Martin til ca. 2.600 kroner. I Norge koster maskinen 6.000 kroner. Martin er storfornøyd.










Følg med for flere beretninger fra Østens rike rike.

Foto: Øverst - Handlegata Sentergai (bildet er egentlig tatt sist Japantur). Nederst - Martin med sin nykjøpte PS3. Great success!

Nyttårshilsen fra Japan.

Det er ikke mye lyd jeg har gitt fra meg her fra Japan, men jeg tenkte nå at det kunne passe bra med en nyttårshilsen herfra sånn på tampen av året. Særlig når jeg går inn i det nye året åtte timer før dere der i Norge...
Det er mye å si om denne Japanturen, så det er vanskelig å summere opp alt sammen i korte trekk. Kan nevne byvandring, bading, fjelltur, masse mat (blant annet Udon som er avbildet på denne posten) og (faktisk!) shopping som noen av hovedtrekkene ved denne turen. Hvis detaljer er ønsket får dere heller spørre meg ved en passende anledning, så forteller jeg gjerne. Inntil da:

Herren velsigne dig og bevare dig! Herren la sitt åsyn lyse over dig og være dig nådig! Herren løfte sitt åsyn på dig og gi dig fred!

Godt nyttår, kjære lesere og venner.

PS: Jeg har begynt å slå meg inn på 1930-oversettelsen av Bibelen, ikke King James som tidligere foreslått. Gammelnorsk er tøft.

Julehilsen fra Østen.

Da er jeg altså vel fremme i Japan, Østens perle. Håper folk har forståelse for at jeg ikke har skrevet noe her på blogen før i dag etter at jeg kom, for det er mye å ta seg til og mye å se og gjøre. Her har vi passert 24.desember kl.08:44, hvilket betyr at vi er godt uti jula. Snart skal vi på julegudstjeneste, der jeg skal steppe inn i kirkekoret som vikarierende bass. Det gjorde jeg forsåvidt i går også, og jeg kan lett tilstå at å lese japansk så fort mens en synger er ikke lett.

Uansett: God jul, folkens! Vi får se hvor hyppig oppdateringene kommer mens jeg er her, og hvor mye bilder det blir. Legg igjen mailadresse dersom du føler deg berettiget på julemail, så kommer vi tilbake til det.

Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Lukas 2,11

Spillørdag

Endelig skjer det noe utenom det vanlige i mitt ellers rutinebaserte liv. Denne helga har jeg huset for meg selv, så i dag var det duket for stort vennebesøk hos meg. Vel, stort og stort, tilsammen var det bare Jakob (han som jubler), Are (han blonde som sniker i kortene mine) og meg selv, men for oss var det en stor dag.

Som ellers når Ingar har venner på besøk blir mye av aktivitetene spillrelaterte (for å sitere min venn Lars Kristians ord: "Spill? Er ikke det typisk Ingar."). Det hele begynner med en solid dose Gamecube-spilling, i all hovedsak Soul Calibur II og Starfox Assault. I SC er det, som i Tekken 5, meget fort gjort å bli irritert på Jakobs multitalent innen fightingspill. Men heldigvis er det mitt spill, så noen seiere ble det heldigvis, etterhvert flere og flere.
Etter en god runde med Cube var det på tide med Settlers, et av mine favoritter når det gjelder brettspill. Spillet ble kun avbrutt av Grandiosa med Simpsons på TV som tilbehør. Også her vant Jakob, selv om Are hadde vunnet når det ble hans tur. Jeg lå dessverre lenger bak. Jeg var blå, Jakob var hvit og Are rød, så på bildet kan du se cirka hvordan ting lå an mot slutten.

Så ble det litt mer Gamecube, denne gangen en del Mariokart: Double Dash. Her kom jeg endelig til min rett. Vant de fleste VS-banene, men slet litt mer med Battle-banene. Så spilte vi kortspillet Bonanza for en gangs skyld, et spill som faller de fleste i smak. Her fikk både Are og jeg 22 poeng mot Jakobs 20. Til slutt tok vi en ny dose Simpsons og Soul Calibur II, og til min store overraskelse vant Are over meg fire ganger på rad. La oss si at han fant seg en favorittfigur jeg ikke var særlig vant å slåss imot.
Alt i alt var det en hyggelig dag, med nære venner og mye moro. For utenforstående kanskje en smule latmannsparty, men for oss som var der var det helt topp.

Vennesamling

Jeg har hatt dårlig samvittighet ovenfor mine venner over lengre tid. Jeg har følt at det til tider har blitt litt lite kvalitetstid sammen, og særlig siden desember, med julerush og to dødsfall i familien oppi det hele. Derfor var det med stor glede at jeg fkk huset for meg selv denne helga, og kunne invitere noen av mine venner til en samling hjemme hos meg.

De fleste av de tingene jeg liker å gjøre sammen med andre passer aller best når man er fire stykk tilsammen: Risk, Settlers, Gamecube m.m. Ikke overraskende var vi derfor fire stykker i går: Jakob, Frank "the Tank" og Are Kristoffer, utenom meg selv. Egentlig skulle Andreas Heimli også stikke innom, men grunnet sykdom (Andreas syk?!) uteble han. Vi som var der hadde det likevel veldig gøy ilag. Jakob, Frank og jeg startet opp med Ringenes Herre-risk mens vi ventet på Are Kr. Jakob vant soleklart med godt over 70 poeng...men så var han også den eneste onde makten i spillet, så da har man en viss fordel. Deretter var det tid for Grandiosa med Simpsons som tilbehør. Når maten var fordøyd og hendene vasket var det tid for Starfox Assault på Gamecube; med fire spillere. Når man spiller fire kan det bli ganske morsomt, og gårsdagen var intet unntak. Alt i alt ble det mye tv-relatert etter Riskrunden, men vi hadde det nå moro ilag, og det er det viktigste. Håper bare at det ikke drøyer like lenge til neste vennesamling som til denne.

(Foto, fra venstre: Jakob, Frank the Tank m/laptop og Are Kristoffer. Fotograf: Ingar H).