Tetris Effect

I tiden frem mot nyttår vil jeg skrive anmeldelser av spill jeg har spilt i høst som jeg ennå ikke har skrevet om. Dette er spill som har tatt litt tid å komme gjennom og som jeg har holdt på med over lengre tid. Anmeldelsene blir noe kortere enn normalt.

Man kan argumentere for at Tetris er den største positive arven vi sitter igjen med fra Sovjetunionen. Alexey Pajitnovs simple og samtidig briljante formel har gledet millioner av spillere i alle aldersgrupper og demografier siden konseptet ble til i 1984, en popularitet som bare skjøt i været da Tetris fulgte med gratis hvis man kjøpte Game Boy.

Siden den gang har man med jevne mellomrom forsøkt å "sprite opp" formelen med forskjellige innslag. Noen av dem, som Puyo Puyo Tetris, lykkes dessverre ikke helt, men noen ganger får man spill som Tetris DS som virkelig fortjener oppmerksomhet.

Mot slutten av 2018 har vi omtrent ut av intet fått et PlayStation-eksklusivt VR-kompatibelt Tetris-spill. Og med fare for å sette kaffen i vrangstrupen hos Tetris-puristene tør jeg påstå at Tetris Effect er det beste Tetris-konseptet og -spillet siden originalen, med fullt potensiale til selv å overgå originalen.

Tanken bak Tetris Effect er enkel. Prosjektet er ledet av Tetsuya Mizuguchi, et navn muligens ukjent for de fleste, men som har satt sitt preg på spillbransjen takket være spill som Rez, Lumines og Child of Eden. Fellesnevneren for alle disse spillene er at de er digitale puslespill hvor handlingene man gjør i spillet går i takt med og påvirker musikken som spilles i bakgrunnen. Pusler man riktig iverksetter man også effekter som igjen påvirker musikken. Disse spillene er ikke bare eminente puslespill, de er også audiovisuelle euforiske opplevelser som må prøves for å forstå hvilken effekt de har på spilleren.

Det er nettopp denne opplevelsen Mizuguchi og utviklerne i Monstars Inc. og Resonair nå har kombinert med Tetris-formelen. Resultatet er over all forventning.

Gjennom forskjellige modi og brett skal man pusle Tetris i kjent gammel stil. Den store forskjellen denne gangen er at hvert brett har sine unike effekter og bakgrunnstoner som påvirkes av hver minste bevegelse du gjør. Dermed føler du ikke bare på tetriseffekten etter hvert som du pusler, du vil også føle deg som en fremragende musiker som driver fantasiske låter fremover med handlingene dine. Du tar dermed ikke bare del i musikken: du er musikken. Ulempen er at effektene tar litt tid å bli vant til, og for tilskuere oppleves det først og fremst som forstyrrende. For deg som spiller er det imidlertid lite som skal til før fokuset er fullt og helt på plass igjen, hvorpå man kastes inn i en nærmest transelignende tilstand man sjelden opplever i spill.

Spillet kommer med en "historie"-modus som sørger for at du blir godt kjent med mekanikkene. Den største utfordringen her ligger i at tempoet plutselig kan skifte, og noen ganger blir det så skyhøyt at selv godt drevne tetris-spillere må vurdere å skru ned vanskelighetsgraden. Det er derimot svært avhengighetsdannende, og skulle man feile sitter man fort igjen med "bare én gang til"-følelsen.

Euforien blir ikke mindre av Zone, et spillmekanisk tillegg som virkelig høyner spillopplevelsen. Når man aktiverer Zone vil spillet stoppe noenlunde opp, og så lenge Zone-tidsmåleren varer skal du pusle så mange rekker du bare klarer. Rekkene du klarer å pusle blir deretter flyttet nederst, og når tiden er ute vil alle rekkene eksplodere i et herlig fargespekter av lys, lyd og effekter.

Utover dette kan man prøve seg på flere modi, skjønt flere av dem deaktiverer Zone-effekten. Noen modi er mer klassiske av natur hvor man må fjerne rader innen tidsfristen eller opp til en viss poengsum, mens andre kommer med bestemte utfordringer (brettet snus opp/ned, tastetrykk speiles etc.). Man har også mer avslappende modi som kan velges dersom man bare vil pusle i fred og fordragelighet. Det er imidlertid ingen flerspiller i spillet, kun scoreboards på nettet, og dette vil nok være et savn for mange. Det er likevel lett å skjønne hvorfor, ettersom et spill hvor alle input påvirker spillets effekter og musikk fort ville blitt kakofonisk med mer enn én spiller.

Dersom du ved starten av 2018 hadde fortalt meg at et nytt Tetris-spill ikke bare ville bli det beste Tetris-spillet på evigheter (kanskje til og med noensinne), men også ville imponere og overraske meg på så å si alle områder, hadde jeg stilt spørsmålstegn ved tilregneligheten din. Nå, mot slutten av 2018, må jeg derimot bare erkjenne at Tetris Effect er en av de beste spillopplevelsene dette året har å by på. Eier du en PlayStation 4 bør dette spillet være obligatorisk i samlingen din. Basta!

Score: 9/10