Fire år senere skulle mannen med bart og selebukse for alvor få fart på karrieren sin. Med lanseringen av spillet Super Mario Bros. ble han døpt om fra Jumpman til Mario, og siden den gang har han vel knapt behøvd noen videre introduksjon. Men han var ikke den eneste som begynte sin karriere i arkadehallene anno 1981. Spillet het Donkey Kong, og gorillaen som spillet var oppkalt etter har også gjestet spillbransjen med jevne mellomrom de siste 33 årene.
Selv om Donkey Kong begynte sin karriere som en mannevond kidnapper med sansen for vakre damer, endret han radikalt karakter da studioet Rare fikk lage et spill om ham og vennene hans til Super Nintendo (strengt tatt er den Donkey Kong vi kjenner i dag barnebarnet til kvinnekidnapperen fra arkadehallene, og den "opprinnelige" Donkey Kong er i dag kjent som Cranky Kong, men det er den siden av saken). Resultatet ble lansert i 1994 under navnet Donkey Kong Country, og har siden gått inn i historiebøkene som kanskje en av de mest legendariske titlene til konsollen (og muligens også Nintendo) noensinne, ikke minst takket være et legendarisk lydspor.
Siden den gang har vi fått fire Donkey Kong Country-titler, hvorav den forrige, Donkey Kong Country Returns, var den første tittelen i serien utviklet av noen andre enn Rare. Denne gangen var det Retro Studios, best kjent for å ha utviklet Metroid Prime-serien, som fikk vise sin kreativitet gjennom gorillakongens eskapader. Nå har Texas-studioet forsøkt seg igjen, denne gangen med Wii Us muligheter til disposisjon.
På Donkey Kong Island aner apene fred og ingen fare, og Donkey, Diddy, Dixie og Cranky Kong er alle samlet for å feire den slipskledde gorillaens bursdag. Freden blir imidlertid brutt idet en armada av vikingskip dukker opp over horisonten. En vikinghær bestående av pingviner, ugler og en hvalrosskonge blåser Kongene bort fra Donkey Kong Island og kler øya i snø og is. Som kjent gir ikke kulde akkurat optimale vekstvillkår for bananer, så Donkey Kong samler familien og begynner på den lange veien hjem for å berge både øya og dens bananer.
Helt fra starten av er det tydelig at spillet har den samme sprø, kreative og useriøse tonen som alltid har preget DKC-serien. Donkey Kong er en enkel sjel som kun tenker på bananer, og den evige jakten på jungelens gylne skatt trenger ikke noe større påskudd enn det. At Kongene er aper og derfor kun kommuniserer gjennom primale rop og hyl gjør i tillegg at dette blir en underholende, språkløs opplevelse som passer på tvers av aldersgrupper og nasjonaliteter (med mindre man har noe sterkt imot aper, selvfølgelig). Ikledd en herlig grafisk stilart og et utsøkt lydspor komponert av DKC-veteran David Wise er dette et spill det er umulig ikke å bli i godt humør av.
Som plattformspill flest med to og en halv dimensjoner handler det i Donkey Kong Country: Tropical Freeze om å komme seg fra A til B, forsere samtlige hindre på veien og unngå at fiendene (i dette tilfellet mannevonde pingvinvikinger) gjør kål på deg. Seks forskjellige øyer betyr varierte miljøer, og spesielt tredje verden er nødt til å få spilleren i god stemning med sin "Donkey Kong møter Lion King"-stil. I god DKC-stil skal man også underveis forsøke å samle alle K-O-N-G-bokstaver og puslespillbiter man måtte finne på hver bane. Det kan virke lett i begynnelsen, men vanskelig skal det bli. Temmelig vanskelig. DKC-spillene har alltid vært utfordrende, og Tropical Freeze er intet unntak. Å spille seg gjennom brettene er en ting, men å samle alt som samles skal krever både timing, perfeksjon og ikke rent lite tålmodighet. Vanskelig som det er til tross, så føles Tropical Freeze lettere å mestre enn sin forgjenger. Om det er fordi spillet faktisk er lettere eller fordi undertegnede har fått mer plattformtrening siden sist, kan man alltids diskutere...
Noe av det som gjorde Donkey Kong Country Returns til slik en festlig opplevelse, var muligheten for å spille gjennom herligheten sammen med en venn. Denne muligheten vender selvfølgelig tilbake i Tropical Freeze, og denne gangen har man muligheten til å la Donkey få følge av Diddy, Dixie og Cranky Kong, hvorav sistnevnte er en spillbar figur for første gang. Selv om de forskjellige Kongene har sine forskjellige egenskaper, er det litt for liten forskjell på Diddy og Dixie til at det helt kan forsvares å ha begge to med i spillet. Men lite variasjon til tross, fungerer samarbeidsmodusen minst like godt som i forgjengeren. Man kan selvfølgelig lure på om det ikke burde vært støtte for fire/fem spillere, med tanke på at dette har fungert såpass godt for spill som Rayman Legends og Super Mario 3D World, men i såfall måtte deler av spillets design fått en kraftig overhaling.
Vi skal imidlertid ikke helt legge fra oss sammenligningen med Rayman og Mario enda. Da Donkey Kong Country Returns ble lansert i 2010, føltes det ikke bare som et forfriskende pust fra fortiden; det var også et særdeles underholdende plattformspill på alle måter. Det Tropical Freeze først og fremst gjør, er å spille videre på grunnlaget som ble lagt for tre og et halvt år siden. Noen innslag av tredimensjonalitet har man fått, men foruten det er det ikke store nyheter å spore i DKC:TF. I seg selv er ikke dette negativt, for både DKCR og DKC:TF er kvalitetsunderholdning på alle måter. Om man imidlertid sammenligner DKC:TF med gigantene som har vandret på plattformarenaen siden 2010, er det fort tydelig at det mangler noe av den nyskapende ånden vi har sett den siste tiden. Rayman Legends var mer enn bare en blåkopi av Rayman Origins, og Super Mario 3D World kunne også skryte på seg å være noe mer enn bare en Wii U-versjon av Super Mario 3D Land. DKC:TF kan dessverre ikke skryte av det samme. Til det er nyhetene for få og gjenbruken av gamle elementer for stor.
Et annet diskusjonsmoment er at med unntak av de grafiske mulighetene, har Retro Studios valgt å ignorere fullstendig Wii U-konsollens unike egenskaper. Med mindre du velger å spille på GamePad-skjermen i stedet for TV-skjermen, skrus faktisk GamePad-skjermen helt av under spilløkten. På den ene siden virker dette som en fullstendig falitterklæring, når en av Nintendos største og beste andrepartsutviklere velger å skrote konsollens muligheter fullstendig på denne måten. På den andre siden kan man argumentere for at ingen funksjonalitet er bedre enn dårlig funksjonalitet, og at det viktigste er at Retro Studios har konsentrert seg om å lage et underholdende og velfungerende spill. Selv har jeg ikke klart å bestemme meg for hvilket argument som veier tyngst.
Selv om gorillakongens nye eventyr har sine ankepunkter, gjelder disse likevel først og fremst de rent tekniske spørsmålene. Kvalitetsmessig er det derimot lite å utsette på Donkey Kong Country: Tropical Freeze, og plattformspillet er en svært underholdende affære fra start til slutt. Retro Studios har laget et gjennomført og detaljert spill (noe blant annet denne videoen viser), og er man en Wii U-eier med sans for gode og morsomme spill man helst kan spille sammen med flere er det ingen grunn til å tvile.
Score:
7/10 (for de som har spilt Donkey Kong Country Returns)
8/10 (for de som ikke har spilt Donkey Kong Country Returns)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar