torsdag, juli 01, 2010

Om nåde i spillverden.


Kan TV-spill fortelle oss noe om nåde? Handler ikke spill om det å ikke vise nåde? Er ikke målet med spill å vinne, enten det er snakk om å kjøre bilen først i mål, vinne slåsskampen eller skyte flest mulig av motstanderne?

Slik er det veldig lett å tenke om TV-spill. Men dersom man tenker seg litt om, så har faktisk nåden en sentral plass i spillenes verden. Det er en av grunnpillarene i spillmediet. En tilnærmet ufravikelig fysisk lov, om du vil.

Nåde = 1-up!
Uansett hvilket spill og hvilken sjanger man har med å gjøre, så er det et viktig grunnprinsipp som gjelder for så å si alle spill: Dersom du feiler, får du en ny sjanse. Detter Super Mario ned i uendelige hull, får han en ny mulighet. Kjører du for tregt i Gran Turismo, kan du prøve en gang til. Tar fienden livet av deg, blir du sendt tilbake til forrige lagringspunkt og kan prøve igjen med en ny taktikk. Eller som i filmaktuelle Prince of Persia: Skru tiden tilbake med tidens sand for å rette opp i feiltrinn. Gamle feil og mangler glemmes; du får begynne på nytt.

Som mennesker har vi lett for å holde fast på våre overtredelser, feilgrep og synder, selv når vi har bekjent dem for Gud. Det skal vi slippe. "Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset" (Kol 2:14). Vi får en ny mulighet fremfor Gud, fordi Jesus spilte livets spill på en fullkommen måte.

Samtidig er det også slik at mange spill opererer bare med et visst antall sjanser. Når Mario går tom for liv, da er det slutt. Det blir Game Over. Da er det for sent å trygle om en ny sjanse, for da er det slutt. Slik også denne verden en gang skal ta slutt. "Husk, i dag er nådetiden – Du må ei forspille den" (Sangboken 169).

Nåde: Licence Not to Kill.
Nåde betyr ikke bare å få begynne igjen med blanke ark. Når en med makt viser medfølelse over en underdanig, selv om det kan koste dyrt for makthavende, kalles også dette nåde. I et av årets storspill, Heavy Rain, er dette aktuelt. Sønnen til hovedpersonen Ethan Mars er kidnappet, og kidnapperen vil teste hvor langt Ethan er villig til å gå for å berge sønnen. «Er du villig til å drepe en narkolanger for å berge sønnen din?» spør kidnapperen. Men når tiden kommer, må du som spiller velge å trykke på avtrekkeren eller ikke. Spillets utfall kan bli helt annerledes hvis du viser nåde enn hvis du ikke gjør det.

Gud, på sin side, har vist oss sin fullkomne nåde, selv om vi ikke viste Hans sønn nåde. "For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er en Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg" (Ef 2:8-9).

Skrevet for iTro.no, publisert 1.juli 2010. En ekstra takk til Einar, Rolv Olav, Martin og Christer som leste korrektur og gav noen input.

3 kommentarer:

Ingar T. Hauge sa...

Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg er ikke 100% fornøyd med denne "andakten" (eller hva man skal kalle det). Særlig siste del synes jeg er regelrett elendig. Men sånn kan det gå. Helst skulle jeg hatt mer enn 500 ord å boltre meg på når jeg får et så interessant og vanskelig tema, men det får jeg heller gjøre en annen gang.

Unknown sa...

Ah – det er en andakt. Vesentlig moment. =P Trodde det var en artikkel mer rettet mot spill. Ellers er jo 500 ord som du sier ingenting til et slikt tema som dette.

La meg til slutt berømme deg for å finne en høyst interessant og uventet vinkling på nådebegrep i spill! Jeg har aldri tenkt på det slik, med ekstraliv og at man får prøve om igjen.

Kristian Alfsvåg sa...

Men jeg har tenkt på det på den måten, og jeg hadde store planer om å sette ord på det... en eller annen gang i fremtiden. Men her kom du meg i forkjøpet, gitt!