tag:blogger.com,1999:blog-215476562024-03-25T13:20:08.588+01:00World of Ingar"Det beste mannen kan gjøre, er å glede seg i sitt arbeid."
-Forkynneren 3:22-Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.comBlogger417125tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-23910563591994383652020-06-16T15:00:00.001+02:002020-06-16T15:03:37.028+02:00World of Ingar: 2006-2020<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj74p2ssxP4Jgn_oCGDFFb-PlOuR1XyNEcZKTcai2aKmiTKJ1XA63i4-a222YqIgfR71aOedimd0GAkxPlT7h0OMlpAdwH1HtCt3VtrxUaJishbDjgkws_pEcgbweR7_rQOQhop/s500/artworks-000660045712-10e8ep-t500x500.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="500" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj74p2ssxP4Jgn_oCGDFFb-PlOuR1XyNEcZKTcai2aKmiTKJ1XA63i4-a222YqIgfR71aOedimd0GAkxPlT7h0OMlpAdwH1HtCt3VtrxUaJishbDjgkws_pEcgbweR7_rQOQhop/s320/artworks-000660045712-10e8ep-t500x500.jpg" /></a></div><div> </div><div><i>"One stage of your journey is over, another begins."</i></div><div><i><br /></i></div><div>Gandalvs ord fra To Tårn passer å trekke frem i det som nå blir den siste posten på World of Ingar. Bloggen har putret og gått siden januar 2006, men nå er altså tiden kommet for å si farvel og ta fatt på et nytt prosjekt i stedet.</div><div><br /></div><div>Da bloggen ble startet i 2006 var "sosiale medier" fortsatt et fremmedord, og det å opprette en blogg var et fint verktøy for å holde venner og bekjente oppdatert med gjøremål, tanker og det man måtte pusle med i hverdagen av stort og smått. Dette var også utgangspunktet da bloggen ble opprettet. Det tok ikke lang tid før behovet for "dagbokblogging" ble overflødig takket være andre medier, men bloggen besto likevel som en kanal for å publisere det som enten ble for langt for Facebook eller som et sted å samle tekster jeg skrev for andre kanaler.</div><div><br /></div><div>Dagbokblogger er kjedelige, temablogger hakket mer interessante. På denne bloggen ble det naturlig å poste ting om teologi, spill, Japan og populærkulturelle innslag, og etter studieslutt i 2012 er det nok spillene som har fått mest oppmerksomhet. Skrivingen utviklet seg til rene anmeldelser, som igjen leder meg til <a href="https://www.gamereactor.no/">Gamereactor</a> i 2010. Det var god trening, og parallelt med skrivingen for GR har jeg fortsatt å skrive spillanmeldelser her på bloggen. Dette har vært mest for min egen del, da jeg har hatt behov for å få ned tanker om spill jeg spiller som jeg ikke anmelder for GR, men jeg har fått inntrykk av at også andre har satt pris på dette arbeidet underveis.</div><div><br /></div><div>Når World of Ingar nå kommer til veis ende er ikke dette fordi skrivingen av anmeldelser tar slutt, men fordi tiden er kommet for å finspisse dette enda mer. Siden 2018 har jeg vært en fast del av podcasten <u><a href="https://www.crossovergaming.no/">Cross Over Gaming</a></u>, hvor vi snakker og diskuterer spill med utgangspunkt i vårt kristne ståsted. 8. juni 2020 kunne vi annonsere at nettsiden vår er oppe og går, med et design som setter denne bloggen i skyggen. Dermed vil spillanmeldelsene fortsatt komme, men de vil nå bli publisert på en side dedikert for dette i form av Cross Over Gaming (Gamereactor-engasjementet fortsetter å gå parallelt med dette).</div><div><br /></div><div>Så hva skjer så med innholdet på denne siden? Vel, i tiden fremover vil jeg gå gjennom det meste og rydde bort det som er fullstendig svada. Spillanmeldelsene og spillrelaterte tekster vil sakte men sikkert bli pusset opp og publisert på nytt på Cross Over Gaming før de forsvinner herifra. Anmeldelsene av Star Wars-bøker i den nye kanon er allerede tilgjengelige i <u><a href="https://www.gamereactor.no/blog/ingar+hauge/">bloggseksjonen til Gamereactor</a></u> og vil fortsatt dukke opp der. Det som da måtte gjenstå er andakter og øvrige refleksjonstekster, men på sikt vil vel også disse forsvinne når denne siden tas ned for godt. Intet varer evig, selv ikke på internett.</div><div><br /></div><div>Det har vært et godt løp, men etter 2090 poster, 269.712 totale besøk, 3648 kommentarer og et antall ord jeg bare kan anta er absurd er tiden kommet for å skifte beite. Som vi sier i Cross Over Gaming: Vi snakkes ved neste korsvei!</div>Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-76645842741303158102020-06-12T07:00:00.006+02:002020-06-12T20:32:58.397+02:00Star Wars: Alphabet Squadron<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgU7tWnUAES3AL1I8fSMe1SCF02eZOS846Qt2Zf1gd-Uj4f8BaQWd3KEQGX63M8tkMNgUckzSNG6roe6OwTDsfdbLBg78pgXN33a9FlYDCUX4Qb0fVG-r7fiGc9v6gC4xFXCwgq/s2560/91UtQMy3mIL.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2560" data-original-width="1683" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgU7tWnUAES3AL1I8fSMe1SCF02eZOS846Qt2Zf1gd-Uj4f8BaQWd3KEQGX63M8tkMNgUckzSNG6roe6OwTDsfdbLBg78pgXN33a9FlYDCUX4Qb0fVG-r7fiGc9v6gC4xFXCwgq/s320/91UtQMy3mIL.jpg" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><p class="MsoNormal">Det er
mange komponenter som sikrer at Star Wars har sitt klare og unike særpreg.
Lyssabler. Jediriddere. Droider. Bisarre raser fra fjern og nær. Gigantiske og
totalt upraktiske dommedagsvåpen. Listen er ganske lang, men mange vil være
enige om at romskipene er en sentral del av Star Wars-opplevelsen. Ikoniske
romskip som Millenium Falcon, X-Wing, TIE Fighter og Slave I har for lengst
blitt en del av den generelle populærkulturen, som med sine særegne lyder og
ytre design lett kan kjennes igjen i mengden.</p>
<p class="MsoNormal">Til tross for dette er det få deler av den utvidere Star
Wars-kanon som omhandler pilotene av disse romskipene som er en så sentral del
av Star Wars. I den gamle kanon hadde man riktignok flere alternativ, som
X-Wing-bokserien, Rogue Squadron-spillserien og de klassiske PC-spillene X-Wing
og TIE Fighter, for å nevne noe. I den nye kanon har det derimot vært
forbausende lite stoff å finne for dem som liker å dykke dypere ned i livene
til Star Wars-pilotene. Med Alphabet Squadron, den første boka i en planlagt
trilogi av Alexander Freed, har man endelig rettet på denne mangelen.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">I Alphabet Squadron blir vi tatt med til tiden etter Return
of the Jedi. Den andre Dødsstjernen er sprengt i fillebiter, Opprørsalliansen
er den seirende nye makten i galaksen og nye tider er i emning. Betyr dette at
Imperiet legger seg og gir seg uten kamp? Slettes ikke. Mange fraksjoner
innenfor Imperiet tviholder på kampen mot Opprørsalliansen, og ingen av dem er
mer dødelige enn Imperiets 204. TIE Fighter-skvadron, bedre kjent under det
fryktede navnet Shadow Wing. For å imøtekomme trusselen fra Shadow Wing blir en
sammensatt gruppe ved navn Alphabet-skvadronen med en rekke særegne individer
satt sammen av etterretningsagenten Caern Adan. Det er ikke en skvadron som er
uten kontroverser, for piloten som blir utpekt som leder av Alphabet-skvadronen
er tidligere TIE Fighter-pilot Yrica Quell, som tjenestegjorde i nettopp Shadow
Wing før hun hoppet av.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Boka er forbausende fri for mange typiske Star
Wars-elementer. Her er ingen Jedi eller Sith, få referanser til Kraften, og
lyssabler og overnaturlige evner kan du se bort ifra. I stedet er fokuset på
fotfolket som gjør mesteparten av arbeidet og offeret i galaksen. Denne gangen
er det pilotene i Star Wars som får komme til syne, og dette preger også hele
boka. Dette gjør at boka har visse paralleller med for eksempel den første
Battlefront-boka, som fokuserte på en gruppe fotsoldater. Her er det mange og
lange skildringer av diverse manøvrer, tekniske detaljer om farkoster og
flyteknikk og lignende. Hvis du noen gang har ønsket å leve deg inn i hvordan
det er for en pilot å fly en X-Wing eller en annen Star Wars-farkost, er dette ei
bok som absolutt kan være verdt å sjekke ut.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">All den tekniske terminologien gjør at boka tidvis er tung å
lese, og noen vil muligens falle av underveis. Samtidig er dette også bokas
største styrke, da dette gir ei bok proppfull av detaljer som også gir en grad
av realisme. Fokuset skal være på hvordan det er å være en pilot i Star
Wars-universet, og den følelsen sitter man også igjen med gjennom hele boka.
Det hjelper også at Alphabet-skvadronen består av en sammensatt gjeng med svært
ulike bakgrunner og fortider. Det er ikke en like fargerik gjeng som dem vi
møter i Aftermath-trilogien, men det er mer enn nok her å like.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Alphabet Squadron er ei Star Wars-bok som kanskje ikke er
for alle, og en anbefaling av denne boka kommer an på hvilke preferanser man har
når det gjelder Star Wars-elementer som helhet. Det er også et spørsmål om hva slags
bøker man foretrekker. Likevel er det mye ved Alphabet Squadron som underholder,
og det er ei spennende bok med rike skildringer av cockpit-livet i galaksen
langt langt borte. Selv har jeg alltid vært mer fascinert av skipene enn pilotene
som styrer dem, men Alphabet Squadron er likevel et fascinerende dypdykk i en
del av universet jeg i utgangspunktet har tatt for gitt.</p><p class="MsoNormal"><b>Dødsstjerner: 4/5</b></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0px;"><i data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="background-color: white; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;" data-blogger-escaped-style="background-color: white; font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 14.85px;" style="background-color: white; font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 14.85px;">For mine tidligere anmeldelser av Star Wars-bøker i den nye kanon, ta gjerne en kikk på følgende poster: <u><a data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" data-blogger-escaped-style="color: black;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-aftermath.html" style="color: black;">Aftermath</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" data-blogger-escaped-style="color: black;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/08/aftermath-life-debt.html" style="color: black;">Aftermath: Life Debt</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" data-blogger-escaped-style="color: black;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/03/empires-end-aftermath-star-wars.html" style="color: black;">Aftermath: Empire's End</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" data-blogger-escaped-style="color: black;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-lost-stars.html" style="color: black;">Lost Stars</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" data-blogger-escaped-style="color: black;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-tarkin.html" style="color: black;">Tarkin</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" data-blogger-escaped-style="color: black;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-new-dawn.html" style="color: black;">A New Dawn</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" data-blogger-escaped-style="color: black;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/06/star-wars-bloodline.html" style="color: black;">Bloodline</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" data-blogger-escaped-style="color: black;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/10/star-wars-ahsoka.html" style="color: black;">Ahsoka</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" data-blogger-escaped-style="color: black;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/12/catalyst-rogue-one-novel.html" style="color: black;">Catalyst</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" data-blogger-escaped-style="color: black;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/05/star-wars-thrawn.html" style="color: black;">Thrawn</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" data-blogger-escaped-style="color: black;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-guardians-of-whills.html" style="color: black;">Guardians of the Whills</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" data-blogger-escaped-style="color: black;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-rebel-rising.html" style="color: black;">Rebel Rising</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" data-blogger-escaped-style="color: black;" href="https://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-twilight-company.html" style="color: black;">Battlefront: Twilight Company</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" data-blogger-escaped-style="color: black;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-ii-inferno-squad.html" style="color: black;">Battlefront II: Inferno Squad</a>,</u></i><font data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="background-color: white; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 14.85px;" data-blogger-escaped-face=""arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif" data-blogger-escaped-style="background-color: white; font-size: 14.85px;" style="background-color: white; font-size: 14.85px;"> </font><font data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="background-color: white; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 14.85px;" data-blogger-escaped-face=""arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif" data-blogger-escaped-style="background-color: white; font-size: 14.85px;" style="background-color: white; font-size: 14.85px;"><u><a data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="color: black; font-style: italic; text-decoration-line: none;" data-blogger-escaped-style="color: black; font-style: italic;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/10/leia-princess-of-alderaan.html" style="color: black; font-style: italic;">Leia, Princess of Alderaan</a>,</u></font><font data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="background-color: white; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 14.85px;" data-blogger-escaped-face=""arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif" data-blogger-escaped-style="background-color: white; font-size: 14.85px;" style="background-color: white; font-size: 14.85px;"><i> <u><a data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" data-blogger-escaped-style="color: black;" href="http://worldofingar.blogspot.com/2017/11/star-wars-phasma.html" style="color: black;">Phasma</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" data-blogger-escaped-style="color: black;" href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/01/star-wars-canto-bight.html" style="color: black;">Canto Bight</a>,</u> <a data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" data-blogger-escaped-style="color: black;" href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/06/last-shot-han-and-lando-novel.html" style="color: black;">Last Shot</a>, <u><a href="https://worldofingar.blogspot.com/2018/08/star-wars-most-wanted.html">Most Wanted</a>,</u></i></font><i data-blogger-escaped-data-blogger-escaped-style="font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 14.85px;" data-blogger-escaped-style="font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 14.85px;" style="font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 14.85px;"> <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/12/thrawn-alliances.html">Thrawn: Alliances</a>,</u> <u><a href="https://worldofingar.blogspot.com/2020/01/star-wars-resistance-reborn.html">Resistance Reborn</a></u> og <a href="http://worldofingar.blogspot.com/2020/05/star-wars-force-collector.html">Force Collector</a>.</i></p><p style="margin: 0px;"><br /></p>Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-89256772659111184872020-05-29T07:00:00.000+02:002020-05-29T08:13:34.890+02:00Star Wars: Force Collector<p class="MsoNormal"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdbPz4BPAD-iq2FCIbWHb8XPZJ8qCao2I-OBAChU0GibiFFzGTeprc6fbzanmRn460GpxsGieMJsE-qgbArb1zFftyJa7RoKipcpzn0Zkfl-d0oXitQpY_JtxaHFfQX5yzk6ty/" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="352" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdbPz4BPAD-iq2FCIbWHb8XPZJ8qCao2I-OBAChU0GibiFFzGTeprc6fbzanmRn460GpxsGieMJsE-qgbArb1zFftyJa7RoKipcpzn0Zkfl-d0oXitQpY_JtxaHFfQX5yzk6ty/s320/ForceCollector-Egmont.jpg" /></a></div><p></p><p class="MsoNormal"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">I The
<i>Hithchiker’s Guide to the Galaxy</i> nevnes det at “Space is big. You just won't
believe how vastly, hugely, mind-bogglingly big it is. I mean, you may think
it's a long way down the road to the chemist's, but that's just peanuts to
space.” </span>Dette festlige sitatet kan også være nyttig å ta med seg inn i
møte med en annen romsaga, nemlig Star Wars. Som publikum tenker vi fort at
begivenhetene i <i>Star Wars</i> er kjente og selvsagte for alle som bor i galaksen
langt, langt borte, men faktum er at i en så stor galakse er det helt naturlig
at informasjon ikke når frem, blir forvrengt eller går tapt. Dermed er det fort
gjort at visse begivenheter kun beskriver sannheten «from a certain point of
view», og at historier om våre helter og fiender fort glir over i myter,
legender og tapt informasjon.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dette perspektivet tjener som et bakteppe for <i>Star
Wars</i>-romanen Force Collector av Kevin Shinick. Her får vi en historie satt til
tiden etter at Imperiet har falt, men der mange av begivenhetene vi kjenner fra
filmene om Luke Skywalker og kompani rett og slett ikke er kjent for
allmennheten. Det setter sitt preg på hvordan vanlige beboere i galaksen tolker
historien basert på informasjonen de har til rådighet.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">I boka følger vi den unge tenåringen Karr Nuq Sin. Karr er
på mange måter som tenåringer flest, men én særegenhet skiller ham ut fra alle
andre. Hver gang han tar i en gjenstand som har hatt en nær tilknytning til en
Jedi, en Sith eller noen andre som har vært i nær kontakt med mennesker sensitive
til Kraften, får han et kraftig anfall og syner om hva disse gjenstandene har
«sett» og «opplevd». Karr opplever dessuten at de synene har ser gir ham
informasjon om Jediridderne og klonekrigen han ikke finner andre steder, og
blir besatt av tanken på å finne sannheten. Sammen med den opprørske datteren
av en Førsteorden-offiser legger han ut på en uvanlig reise for å spore opp
flere gjenstander, komme under huden på galaksens historie og lære sannheten om
Jedi og Kraften å kjenne.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><i>Force Collector</i> er en bok som står på egne bein. Den følger
egne rollefigurer som er unike for historien, og den er ikke spesielt tett
knyttet opp til noen av filmene. Derimot er dette en bok som fokuserer på hvor
fort historier om store begivenheter kan forsvinne ut i periferien, og hvor
viktig det er med gode førstehåndskilder til begivenhetene for at historien
skal bli videreformidlet til kommende generasjoner. Den viser på en fin måte
hvordan store rollefigurer som Luke, Han og Leia kan bli myteomspunne
skikkelser, og ikke minst hvordan vanlige yngre mennesker som Rey og Finn kan
vite så lite om begivenhetene som brakte Imperiet ned. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Boka er krydret med referanser til tidligere <i>Star
Wars</i>-begivenheter og skildrer dem fra øyevitneperspektiv. Det er det samme
perspektivet vi som filmseere har, men denne gangen får man historien fra litt
andre vinkler. Dette gjør at vi noen ganger får litt mer informasjon om
enkeltpersoner eller enkeltbegivenheter, noe som oppleves som en fin bonus for
<i>Star Wars</i>-kjennere.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Bokas store svakhet er imidlertid at den hviler tungt på
historier som allerede er fortalt. Den fungerer bra som en historie om
historie, men bokas egen historie er det litt verre med. Karr, venninnen Maize
og droiden RZ-7 er ikke verdens mest spennende trio, og selv om historien deres
aldri er dårlig mangler den det lille ekstra som skal til for å løfte den opp
til det eksepsjonelle nivået.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><i>Star Wars: Force Collector</i> ender opp som en helt grei Star
Wars-bok. Den er verken fabelaktig eller forferdelig, og lander som en frittstående
bok som plasserer seg midt på treet. Det er en fin <i>Star Wars</i>-bok å lese når alt
annet er lest, men det er ikke boka som bør stå øverst på prioriteringslista
hvis man er nysgjerrig på <i>Star Wars</i>-bøker.</p>
<p class="MsoNormal"><b>2,5/5 Dødsstjerner<o:p></o:p></b></p><p class="MsoNormal"><i data-blogger-escaped-style="background-color: white; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;" style="background-color: white; font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 14.85px;">For mine tidligere anmeldelser av Star Wars-bøker i den nye kanon, ta gjerne en kikk på følgende poster: <u><a data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-aftermath.html" style="color: black;">Aftermath</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/08/aftermath-life-debt.html" style="color: black;">Aftermath: Life Debt</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/03/empires-end-aftermath-star-wars.html" style="color: black;">Aftermath: Empire's End</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-lost-stars.html" style="color: black;">Lost Stars</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-tarkin.html" style="color: black;">Tarkin</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-new-dawn.html" style="color: black;">A New Dawn</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/06/star-wars-bloodline.html" style="color: black;">Bloodline</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/10/star-wars-ahsoka.html" style="color: black;">Ahsoka</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/12/catalyst-rogue-one-novel.html" style="color: black;">Catalyst</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/05/star-wars-thrawn.html" style="color: black;">Thrawn</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-guardians-of-whills.html" style="color: black;">Guardians of the Whills</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-rebel-rising.html" style="color: black;">Rebel Rising</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" href="https://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-twilight-company.html" style="color: black;">Battlefront: Twilight Company</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-ii-inferno-squad.html" style="color: black;">Battlefront II: Inferno Squad</a>,</u></i><font data-blogger-escaped-style="background-color: white; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 14.85px;" face=""arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif" style="background-color: white; font-size: 14.85px;"> </font><font data-blogger-escaped-style="background-color: white; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 14.85px;" face=""arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif" style="background-color: white; font-size: 14.85px;"><u><a data-blogger-escaped-style="color: black; font-style: italic; text-decoration-line: none;" href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/10/leia-princess-of-alderaan.html" style="color: black; font-style: italic;">Leia, Princess of Alderaan</a>,</u></font><font data-blogger-escaped-style="background-color: white; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 14.85px;" face=""arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif" style="background-color: white; font-size: 14.85px;"><i> <u><a data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" href="http://worldofingar.blogspot.com/2017/11/star-wars-phasma.html" style="color: black;">Phasma</a></u>, <u><a data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/01/star-wars-canto-bight.html" style="color: black;">Canto Bight</a>,</u> <a data-blogger-escaped-style="color: black; text-decoration-line: none;" href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/06/last-shot-han-and-lando-novel.html" style="color: black;">Last Shot</a>, <u><a href="https://worldofingar.blogspot.com/2018/08/star-wars-most-wanted.html">Most Wanted</a>,</u></i></font><i data-blogger-escaped-style="font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 14.85px;" style="font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 14.85px;"> <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/12/thrawn-alliances.html">Thrawn: Alliances</a></u> og <u><a href="https://worldofingar.blogspot.com/2020/01/star-wars-resistance-reborn.html">Resistance Reborn</a></u>.</i></p><br />Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-79094572398837768942020-01-16T07:00:00.000+01:002020-01-16T07:00:00.648+01:00Star Wars: Resistance Reborn<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://images-na.ssl-images-amazon.com/images/I/91YvS5sVULL.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="800" data-original-width="526" height="320" src="https://images-na.ssl-images-amazon.com/images/I/91YvS5sVULL.jpg" width="210" /></a></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
Etter å ha gått gjennom nesten hele 2019 uten å lese en
eneste <i>Star Wars</i>-bok (fordi jeg i stedet viet min lesetid til <i>The Wheel of
Time</i>), var det på tide å gjøre noe med dette da det nærmet seg en ny
filmpremiere. Mot slutten av 2019 tok jeg derfor opp igjen prosjektet mitt med
å lese alle bøkene som kommer ut i den nye <i>Star Wars</i>-kanon, og jeg begynte
dermed like gjerne med den ferskeste boka på det tidspunktet, nemlig <i>Resistance
Reborn</i> av Rebecca Roanhorse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Resistance Reborn</i> tar for seg handlingsforløpet like etter
<i>The Last Jedi</i> (også kjent som <i>Episode VIII</i>). Motstandsbevegelsen har så vidt
overlevd slaget mot Førsteordenen på mineralplaneten Crait, men står igjen med
brukket rygg. Styrkene er knapt nok flere enn at de får plass om bord Millennium
Falcon og noen ekstra X-winger. Behovet for en motstandsdyktig
motstandsbevegelse er imidlertid større enn noen gang, og dermed begynner kampen
for Leia, Poe, Rey og Finn for å samle allierte på tvers av galaksen og bygge
opp igjen Motstandsbevegelsen på nytt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det første som slår meg mens jeg leser boka er at
forfatteren har en livlig og lettfattelig penn. <i>Resistance Reborn </i>er Roanhorses
første <i>Star Wars</i>-bok, men det skulle man ikke tro ut ifra hennes kontroll med
kildematerialet. Roanhorse behersker <i>Star Wars</i>-universet med største
selvfølgelighet, og det tar ikke lang tid før man virkelig sitter dypt fengslet
i dette nye eventyret i galaksen langt, langt borte. Dialogen er livlig,
referansepunktene er mange, og ikke minst er det lettlest og fornøyelig uten å være
fordummende.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
En av de største styrkene ved boka er at Roanhorse blander
sammen et eventyr hvor kjente og kjære rollefigurer møtes. Her snakker vi ikke
bare om de mest kjente rollefigurene fra de nyeste filmene. Her snakker vi om
birollefigurer fra <i>The Empire Strikes Back</i>, de nyere tegneseriene og bøkene, og
til og med spillet <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2017/11/star-wars-battlefront-ii.html">Star Wars: Battlefront II</a></u></i>. Vi får særlig et nærmere innblikk
i familieforholdet mellom en god, gammel X-wingpilot og hans stesønn, noe som også
er med på å styrke enkeltscener i The <i>Rise of Skywalker </i>(til tross for at
filmen ikke gjør noe stort poeng ut av familieforholdet mellom de aktuelle
rollefigurene). Boka bringer leseren til og med på en tur til vrakplaneten
Bracca, hvis eneste andre referansepunkt er spillet <u style="font-style: italic;"><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/11/star-wars-jedi-fallen-order.html">Star Wars Jedi: Fallen Order</a></u>, som ble lansert uka etter boka. Dette betyr at forfatteren ikke bare har
hatt god innsikt i eksisterende <i>Star Wars</i>-materiale, men også blitt inkludert i
det kommende materialet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dessuten gir ikke boka bare et innblikk i Motstandsbevegelsens
kamp om overlevelse, den gir også et innblikk i kampen om overlevelse under
Førsteordenens styre. En bi-historie forteller om den kjente planeten Corellias
status under Førsteordenens harde hånd, noe vi ikke har fått noe særlig
innblikk i fra filmene.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Den største svakheten med boka er imidlertid at handlingen i
sin helhet ikke føles som den mest relevante for serien i sin helhet. Boka
bygger seg opp til et spennende infiltrasjonsoppdrag, men når alt kommer til
alt sitter man igjen etter boka og lurer på om dette vil ha noe å si for serien
og handlingen i det store og det hele. Når man har sett filmen etterpå er det
lett å si «ikke mye» i retroperspektiv, noe som viser at inntrykket jeg satt
igjen med etter å ha lest boka (før filmen kom ut) var nokså presis. Boka gir dypere
innsikt i liv, tanker og forhold hos enkelte rollefigurer, men mangler likevel
noe tyngde for å få den rollen den burde ha.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Resistance Reborn </i>er en <i>Star Wars</i>-bok for deg som ønsker mer
stoff om Rey, Poe, Finn og kompani i kjølvannet av <i>The Last Jedi</i>. Vil du vite
mer om hva de ulike rollefigurene foretok seg i dagene og ukene etter slaget om
Crait, eller ønsker å vite mer om hvordan Poe håndterer sin indre konflikt
etter mytteriet i <i>The Last Jedi</i>, er dette en fornøyelig bok som gir deg mer
kjøtt på beina. Boka mangler litt for å få den posisjonen og oppmerksomheten
den fortjener, men den er fortsatt vel verdt tiden din.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Dødsstjerner: 3/5</b></div>
<br />
<i style="background-color: white; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;">For mine tidligere anmeldelser av Star Wars-bøker i den nye kanon, ta gjerne en kikk på følgende poster: <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-aftermath.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/08/aftermath-life-debt.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath: Life Debt</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/03/empires-end-aftermath-star-wars.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath: Empire's End</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-lost-stars.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Lost Stars</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-tarkin.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Tarkin</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-new-dawn.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">A New Dawn</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/06/star-wars-bloodline.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Bloodline</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/10/star-wars-ahsoka.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Ahsoka</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/12/catalyst-rogue-one-novel.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Catalyst</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/05/star-wars-thrawn.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Thrawn</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-guardians-of-whills.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Guardians of the Whills</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-rebel-rising.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Rebel Rising</a></u>, <u><a href="https://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-twilight-company.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Battlefront: Twilight Company</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-ii-inferno-squad.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Battlefront II: Inferno Squad</a>,</u></i><span style="background-color: white; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 14.85px;"> </span><span style="background-color: white; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 14.85px;"><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/10/leia-princess-of-alderaan.html" style="color: black; font-style: italic; text-decoration-line: none;">Leia, Princess of Alderaan</a>,</u></span><span style="background-color: white; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 14.85px;"><i> <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2017/11/star-wars-phasma.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Phasma</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/01/star-wars-canto-bight.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Canto Bight</a>,</u> <a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/06/last-shot-han-and-lando-novel.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Last Shot</a>, <u><a href="https://worldofingar.blogspot.com/2018/08/star-wars-most-wanted.html">Most Wanted</a></u></i></span><i style="font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 14.85px;"> og <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/12/thrawn-alliances.html">Thrawn: Alliances</a></u>.</i>Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-74505216174944536832019-12-31T07:00:00.000+01:002019-12-31T14:53:17.746+01:00Årets spill 2019<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://static.techspot.com/images2/news/bigimage/2019/11/2019-11-20-image-2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="378" data-original-width="800" height="151" src="https://static.techspot.com/images2/news/bigimage/2019/11/2019-11-20-image-2.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
Året går mot en avslutning, og det er på tide å se tilbake
på de 365 dagene som har gått. Som vanlig synes jeg det er moro å se tilbake på
de populærkulturelle sfærene og se hvilke filmer, spill, serier og lignende som
har preget året. Naturligvis er det spill som jeg ser mest tilbake på, og mot
slutten av året forsøker jeg også å gjøre regnskap for hvilke ti spill jeg
mener er de beste fra året som har gått.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Som vanlig må slike lister tas for det de er verdt. Heller
ikke i år har jeg rukket gjennom alle spill som er lansert (noe som uansett
skal godt gjøres, slik jeg påpekte i starten av året), og det er heller ikke
alle sjangre og spill som tiltaler meg uansett. Jevnt over føler jeg likevel
jeg har rukket gjennom det meste jeg har ønsket å spille i år, med noen
hederlige unntak, og jeg føler dermed at topp ti-lista for 2019 ikke ville sett
stort annerledes ut om jeg hadde rukket gjennom et par spill til.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nok prat. Her er de ti spillene fra 2019 jeg mener er de
beste:<o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://g.acdn.no/obscura/API/dynamic/r1/nadp/tr_2000_2000_s_f/0000/2019/11/15/3423879253/1/original/12135539.jpg?chk=4E5D46" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="179" src="https://g.acdn.no/obscura/API/dynamic/r1/nadp/tr_2000_2000_s_f/0000/2019/11/15/3423879253/1/original/12135539.jpg?chk=4E5D46" width="320" /></a></div>
</div>
<h4>
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/11/star-wars-jedi-fallen-order.html">10. Star Wars Jedi: Fallen Order</a></span></h4>
<div class="MsoNormal">
Jeg måtte tenke nøye gjennom hvorvidt tiendeplassen skulle
gå til <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/03/sekiro-shadows-die-twice-forhandstitt.html">Sekiro: Shadows Die Twice</a></u></i> eller <i>Star Wars Jedi: Fallen Order</i>, to spill
som har flere likhetstrekk ved seg når det kommer til kampsystemet. Til slutt
falt valget likevel på <i>Star Wars Jedi: Fallen Order</i>, noe som også betyr at Sekiro
ikke nådde opp på topp ti-lista (til tross for at spillet er manges
favorittspill fra året som har gått). <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Begrunnelsen for avgjørelsen har flere årsaker. Jeg ble
aldri ferdig med <i>Sekiro</i>, selv om jeg ikke har gitt det opp. Spillets
vanskelighetsgrad krever imidlertid både tid, tålmodighet og det rette mentale overskuddet,
og er dermed krevende for meg å sette meg ned med i en ellers krevende hverdag.
Det er nok en mer velpolert opplevelse, men det resonerer likevel ikke helt med
meg og min spillsmak. <i>Star Wars Jedi: Fallen Order</i> spilte jeg derimot ferdig på
en helg, og la kun fra meg for å spise eller sove. Kombinasjonen av utforsking,
eventyr og det Souls-Borne-inspirerte kampsystemet var som hånd i hanske for
meg, og ikke minst hjelper det på at det er <i>Star Wars</i>.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Respawn Entertainment er flinke på å finpusse formler og
sjangre andre har etablert før dem, og det kan man også si om Star <i>Wars Jedi:
Fallen Order</i>. Det er et utmerket historiefokusert <i>Star Wars</i>-spill, noe vi ikke
har fått på altfor mange år. Å leke seg med Kraften er alltid moro, og den
svake hovedpersonen blir båret av et svært godt rollefigurgalleri ellers.
Dessuten er slutten fortsatt formidabel, og gir fortsatt frysninger bare man
tenker på den.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://image.redbull.com/rbcom/052/2019-03-05/03316ee3-1920-4cca-85a4-636c4676c67e/0012/0/0/383/4000/6383/1050/1/devil-may-cry-5-characters.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="533" data-original-width="800" height="213" src="https://image.redbull.com/rbcom/052/2019-03-05/03316ee3-1920-4cca-85a4-636c4676c67e/0012/0/0/383/4000/6383/1050/1/devil-may-cry-5-characters.jpg" width="320" /></a></div>
</div>
<h4>
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/08/devil-may-cry-5.html">9. Devil May Cry 5</a></span></h4>
<div class="MsoNormal">
Da året begynte hadde jeg fortsatt til gode å spille et
eneste <i>Devil May Cry</i>-spill, men da <i>Devil May Cry 5</i> ble lansert til gode skussmål
over hele fjøla ble jeg nysgjerrig. Dermed gikk påskeferien med på å pløye gjennom
de fire første spillene (jeg droppet Ninja Theory-spillet) før jeg ga meg i
kast med <i>Devil May Cry 5</i>. Det er en reise jeg slettes ikke angrer på.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Fra start til slutt er <i>Devil May Cry 5</i> bare bananas-moro
hvor glimtet i øyet aldri er langt unna. Spillet serverer høyt nivå av action,
det krever koordinerte angrep og komboer, og ikke minst ser det bare aldeles
nydelig ut fra start til slutt takket være RE Engine. Ekstra pluss i boka for
rollefiguren V, som ligner en anemisk-gotisk Kylo Ren. Måten han ikke kjemper
på selv, men bare vandrer rundt og leser fra den mørke magiske boka si for å
mane frem diverse beist, slutter aldri å være humoristisk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://img.prisguiden.no/2994/2994337/original.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="400" data-original-width="800" height="160" src="https://img.prisguiden.no/2994/2994337/original.jpg" width="320" /></a></div>
</div>
<h4>
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/07/fire-emblem-three-houses.html">8. Fire Emblem: Three Houses</a></span></h4>
<div class="MsoNormal">
Dersom vi ser bort fra <i>The Last of Us: Part II</i> (som ikke kommer
før til neste år), var dette spillet jeg så mest frem til da vi gikk inn i
2019. Langt på vei ble forventingene mine som gammel <i>Fire Emblem</i>-spiller
innfridd. Dette er det første spillet til hjemmekonsoll i den taktiske
rollespillserien siden <i>Fire Emblem: Radiant Dawn</i> til Wii i 2008, og blandingen
av <i>Persona 5</i>-elementer med den klassiske krigsstrategiske rollespillingen
skuffet ikke. Jeg skulle ønske at spillet utnyttet overgangen til en
hjemmekonsoll ytterligere, for langt på vei føles det som at de kunne gjort
enda mer med spillet, men den gode historien og den særdeles høye gjenspillbarheten
trekker høyt opp. Som vanlig stiller serien dessuten med kvalitetsmusikk og
minneverdige rollefigurer, og det er lett å legge ned flerfoldige timer i dette
spillet.<o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://i.ytimg.com/vi/8Idtqyx6gsU/maxresdefault.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://i.ytimg.com/vi/8Idtqyx6gsU/maxresdefault.jpg" width="320" /></a></div>
</div>
<h4>
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/10/control.html">7. Control</a></span></h4>
<div class="MsoNormal">
Finske Remedy har tidligere imponert med spill som <i><u><a href="https://worldofingar.blogspot.com/2016/10/alan-wake.html">Alan Wake</a></u></i>, men de har også skuffet med spill som <i><a href="https://worldofingar.blogspot.com/2016/04/quantum-break-mini-anmeldelse.html">Quantum Break</a></i>. Dermed var det ikke
sikkert at <i>Control</i> skulle bli en innertier, men heldigvis er det ikke veldig
langt unna. Kombinasjonen av brutalisme-arkitektur, kreativ lek med
telekinetiske krefter og en mystisk atmosfære som bare kan beskrives som en
blanding av <i>Twin Peaks, The X-Files </i>og <i>The Twilight Zone </i>er med på å skape en
av årets mest minneverdige spill, og toppes av utmerket skuespill og herlige rollefigurer
(hvem kan vel glemme vaktmester Ahti med sin karakteristiske finske aksent). At
spillet nikker flere ganger til <i>Alan Wake</i> og stadfester at spillene finner sted
i samme univers gir dessuten håp om et slags Remedy Universe-konsept hvor bare
fantasien setter grenser. Det hjelper også at spillet ser meget pent ut, særlig
hvis man har ray tracing-støtte på maskinen sin (dog bør man unngå å spille
dette på en standard PS4/XBO).<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://steamcdn-a.akamaihd.net/steamcommunity/public/images/clans/31446140/fbff486c14db202752e9b25831c23229bbc23c4d.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://steamcdn-a.akamaihd.net/steamcommunity/public/images/clans/31446140/fbff486c14db202752e9b25831c23229bbc23c4d.png" width="320" /></a></div>
</div>
<h4>
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/12/baba-is-you.html">6. Baba isYou</a></span></h4>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Baba is You.
Wall is Stop. Rock is Push. Flag is Win. </span>Med slike enkle setninger blir
de ulike brettene i spillet definert, og det er opp til deg å enten løse gåtene
basert på de etablerte reglene eller endre reglene slik at du kan være i stand
til å vinne. <i>Baba is You</i> er et enkelt og lettfattelig konsept, men det tar ikke
lang tid før spillet blir virkelig utfordrende. Resultatet er et av de mest
originale og kreative gåteløsningsspillene jeg har spilt på lenge, og det blir
ikke mindre imponerende at spillet i all hovedsak er utviklet av én person.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://i0.wp.com/gamefreaks365.com/wp-content/uploads/2019/12/Resident-Evil-2.jpg?w=940&ssl=1" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="449" data-original-width="800" height="179" src="https://i0.wp.com/gamefreaks365.com/wp-content/uploads/2019/12/Resident-Evil-2.jpg?w=940&ssl=1" width="320" /></a></div>
</div>
<h4>
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/02/resident-evil-2.html">5. Resident Evil 2</a></span></h4>
<div class="MsoNormal">
For noen år siden var det tvilsomt at <i>Resident Evil</i> hadde
mer å by på. Det var før Capcom revitaliserte seg som selskap og kom tilbake
med stil for et par år siden. <i>Resident Evil</i> ble skummelt igjen med <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2017/08/resident-evil-7-biohazard.html">Resident Evil 7</a></u></i>, noe blant annet den eminente grafikkmotoren RE Engine kan ta æren for. Dette
året skulle begynne i det skumle hjørnet, for nå var det endelig duket for et gjensyn
med <i>Resident Evil 2</i>. Det som fort kunne blitt en billig nyversjon har i stedet
blitt noe som nærmest føles som et helt nytt spill, hvor de beste elementene
fra originalspillet pakkes inn i en ny, herlig drakt. Resultatet er et <i>Resident
Evil</i>-spill der alle de rette elementene sitter: Skrekk, utforsking, action og
monstre som går fra det groteske og gufne til det absurde. Pluss i boka for Mr.
X, som med sine tunge skritt alltid gir deg en følelse av å bli forfulgt i
Raccoon City.<o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://static.itavisen.no/media/2019/07/Skjermbilde-2019-07-10-kl.-18.30.50.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="388" data-original-width="800" height="155" src="https://static.itavisen.no/media/2019/07/Skjermbilde-2019-07-10-kl.-18.30.50.jpg" width="320" /></a></div>
</div>
<h4>
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/02/apex-legends.html">4. Apex Legends</a></span></h4>
<div class="MsoNormal">
Da Respawn Entertainment og EA uten forvarsel lanserte et
spill i battle royale-sjangeren, og det satt i <i>Titanfall</i>-universet, var jeg særdeles
skeptisk. Var det dette vi skulle få i stedet for et <i>Titanfall 3</i>? Skulle nok en
aktør kaste seg løs på battle royale-sjangeren i håp om å karre til seg noen
kroner i kjølvannet av <i>Fortnite</i>? Og hvorfor må et kvalitetsstudio som Respawn
kaste bort tiden sin på å utvikle et battle royale-spill?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Først etter å ha testet spillet ble det tydelig for meg hvor
feil jeg tok. Nettopp fordi Respawn Entertainment er såpass gode utviklere burde
<i>Apex Legends</i> være et spill jeg gledet meg til fra jeg hørte om det. Dette er studioet
som kan ta en sjanger, få bort feil og mangler og sette en ny standard for
hvordan noe skal gjøres. Dette har de også gjort med <i>Apex Legends</i>. Takket være
et raskt og velflytende tempo, pen grafikk uten ytelsesproblemer og et eminent «pinge»-system
hvor man rask kan peke ut nyttige ting i terrenget til sine medspillere er <i>Apex
Legends</i> blitt en slager hos meg. Så godt fungerer flere av elementene i <i>Apex Legends</i>
at <i>Fortnite</i> har kopiert dem senere, noe som burde si sitt. Flink er jeg nok
ikke, men moro er det lell.<o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://o.aolcdn.com/images/dims?quality=85&image_uri=https%3A%2F%2Fo.aolcdn.com%2Fimages%2Fdims%3Fcrop%3D1600%252C1067%252C0%252C0%26quality%3D85%26format%3Djpg%26resize%3D1600%252C1067%26image_uri%3Dhttps%253A%252F%252Fs.yimg.com%252Fos%252Fcreatr-uploaded-images%252F2019-11%252F5af9c8e0-0250-11ea-a752-08274d3152c0%26client%3Da1acac3e1b3290917d92%26signature%3D137205a4b2227c95c9137fe346d79460c8f6f796&client=amp-blogside-v2&signature=3b7225fb27e4947a81c8dcb2e3b444481ed26756" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="534" data-original-width="800" height="213" src="https://o.aolcdn.com/images/dims?quality=85&image_uri=https%3A%2F%2Fo.aolcdn.com%2Fimages%2Fdims%3Fcrop%3D1600%252C1067%252C0%252C0%26quality%3D85%26format%3Djpg%26resize%3D1600%252C1067%26image_uri%3Dhttps%253A%252F%252Fs.yimg.com%252Fos%252Fcreatr-uploaded-images%252F2019-11%252F5af9c8e0-0250-11ea-a752-08274d3152c0%26client%3Da1acac3e1b3290917d92%26signature%3D137205a4b2227c95c9137fe346d79460c8f6f796&client=amp-blogside-v2&signature=3b7225fb27e4947a81c8dcb2e3b444481ed26756" width="320" /></a></div>
</div>
<h4>
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">3. Death
Stranding</span></h4>
<div class="MsoNormal">
Det sitter langt inne hos meg å skulle plassere dette
spillet så høyt på lista, ettersom jeg i skrivende stund fortsatt ikke er helt
ferdig med det. Samtidig er det så mye ved <i>Death Stranding</i> som forteller meg at
dette spillet vil bli husket i lang tid fremover, og allerede halvveis gjør det
et uutslettelig inntrykk. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Death Stranding</i> er mer enn bare en postapokalyptisk
postbudsimulator (noe jeg påsto at det var allerede for ett år siden, så jeg
føler jeg traff ganske godt med påstanden). Det er en metafortelling om Kojimas
bekymring for verdens tilstand i dag. Fremfor å bygge broer og knytte oss
sammen for å løse de største problemene vi noen gang har møtt på som mennesker,
bygger vi murer og isolerer oss. Med <i>Death Stranding</i> ønsker Kojima å gi oss et
spill hvor samarbeid for felleskapets beste står i sentrum, og hvor det å gjøre
godt mot andre ikke trenger stort mer belønning enn en like her og der. Samtidig
hjelper det på at spillet er stort, vakkert, kontemplativt og mystisk også. <i>Death
Stranding</i> er akkurat så unikt og særegent som jeg hadde håpet på, og jeg håper
Kojima fortsatt har mange gode spill igjen å servere oss før han trekker seg
tilbake (han begynner tross alt å nærme seg 60 år).<o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://nintenfan.com/wp-content/uploads/2019/05/Astral-Chain-New-Art-2019.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="359" data-original-width="640" height="179" src="https://nintenfan.com/wp-content/uploads/2019/05/Astral-Chain-New-Art-2019.jpg" width="320" /></a></div>
</div>
<h4>
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/09/astral-chain.html">2. Astral Chain</a></span></h4>
<div class="MsoNormal">
<i>Blade Runner</i> med anime? Det er ikke en helt upresis
oppsummering av <i>Astral Chain</i>, et spill fra PlatinumGames som både ble annonsert
og lansert i år. Noe <i>Bayonetta 3</i> fikk vi ikke, men hvis dette gir en pekepinn på
hva vi kan forvente er det bare å glede seg enda mer til hva heksa kan finne på
til neste år.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Astral Chain</i> presser tydeligvis Switch til det ytterste og
presenterer et lekkert cyberpunk-spill hvor du som politi må benytte deg av en
ekstradimensjonal skapning kalt Legion for å kjempe mot de skumle
Chimaera-skapningene. Dette gjøres ved at du styrer deg selv med den ene
styrespaken og din Legion med den andre, og sammen kan dere også koordinere angrepene
deres ved hjelp av astral-kjettingen som binder dere sammen. Med et
heseblesende tempo, utmerket kampsystem og lekker grafikk er dette et av årets
mest imponerende spill, og spillet kan dessuten skimte med årets beste samleobjekt
i et spill (hvert brett har nemlig en stakkars pusekatt som trenger et nytt
hjem). Musikken i spillet er dessuten helt sjef, og jeg kunne <u><a href="https://www.youtube.com/watch?v=D4x4i8QAAhY">lyttet til beaten fra politistasjonen</a></u> hele dagen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://d1079ywfijtdjs.cloudfront.net/outerworlds/news/tow-default-news-thumb.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="422" data-original-width="750" height="180" src="https://d1079ywfijtdjs.cloudfront.net/outerworlds/news/tow-default-news-thumb.jpg" width="320" /></a></div>
</div>
<h4>
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/11/the-outer-worlds.html">1. The Outer Worlds</a></span></h4>
<div class="MsoNormal">
En av mine store mangler som spillanmelder er at jeg aldri
har falt for noen av kjernespillene til Bethesda, nærmere bestemt <i>Fallout</i> og
<i>The Elder Scrolls</i>. For all del, jeg forstår godt hvorfor folk forelsker seg i
<i>Skyrim</i>, og jeg hører med jevne mellomrom på Spotify-spillelister hvor man
finner radiolåtene fra <i>Fallout 3</i> (jeg kan omtrent hele teksten til <i>I Don’t Want
to Set the World on Fire </i>utenat). Men det har alltid manglet noe jeg ikke kan sette
fingeren på som gjør at spillene ikke har appellert til meg.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Med <i>The Outer Worlds</i> tror jeg at jeg endelig skjønner greia.
Her har Obsidian Entertainment, folkene bak <i>Fallout: New Vegas</i>, servert oss et
herlig retrofuturistisk sci-fi western-spill hvor humor, sylskarp dialog og
herlige rollefigurer preger hele spillopplevelsen, og resultatet er magisk. Jeg
har sjelden flirt, ledd og kost meg så mye med et spill som <i>The Outer Worlds</i>. Noe
av forklaringen ligger muligens i at det har hentet mye inspirasjon fra min
favoritt-TV-serie, <i>Firefly</i>, og det er ikke rent sjelden jeg har hatt lyst å ikle
meg en brunjakke mens jeg sitter og spiller <i>The Outer Worlds </i>mens jeg mumler «shiny»
ved passende anledninger.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Mer enn noe annet scorer <i>The Outer Worlds</i> på at det virkelig
føles som et rollespill. Dette er et spill som inviterer deg til å skape din
egen rollefigur og leve ut denne rollen til det hele og fulle. Ikke bare det,
men du kan også rollespille i rollespillet, ettersom du kan utgi deg for å være
kapteinen på et skip som i utgangspunktet ikke er ditt (kapteinen blir nemlig
skvisjet av landingskapselen din i starten av spillet). Mange spill prøver, men
<i>The Outer Worlds</i> er et av de få spillene som klarer å overbevise meg om å leve
ut rollefiguren min hundre prosent.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i>The Outer Worlds</i> føles mindre i skala enn en del av sine konkurrenter,
men til gjengjeld serverer det bare gode opplevelser, dialoger og oppdrag fra
start til slutt. Jeg kjenner jeg ikke ville hatt det på noen annen måte, og
kårer dermed spillet til min beste spillopplevelse anno 2019.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Spill som nesten havnet på lista: <a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/03/sekiro-shadows-die-twice-forhandstitt.html">Sekiro: Shadows Die Twice</a>, <a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/11/luigis-mansion-3.html">Luigi’s Mansion 3</a>, <a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/10/untitled-goose-game.html">Untitled Goose Game</a>, Wargroove, <a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/03/yoshis-crafted-world.html">Yoshi’s Crafted World</a>, <a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/03/the-walking-dead-final-season.html">The Walking Dead: The Final Season</a>, <a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/09/the-legend-of-zelda-links-awakening.html">The Legend of Zelda: Link’s Awakening</a>.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"><br /></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Spill jeg ikke har rukket
å spille og som muligens kunne havnet på lista: Pokémon Sword/Shield, Outer
Wilds, Disco Elysium, Katana Zero, A Plague Tale: Innocence, Super Mario Maker
2, Dragon Quest Builders 2, Stretchers, Mosaic.<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><br /></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Beste spill fra før 2019 som jeg spilte først i 2019: <a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/05/doom.html">Doom (2016)</a>.</i></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><br /></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Spill som skuffet i
forhold til forventningene: <a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/03/anthem.html">Anthem</a>, <a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/08/oninaki.html">Oninaki</a>, <a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/01/travis-strikes-again-no-more-heroes.html">Travis Strikes Again: No More Heroes</a>,
<a href="http://worldofingar.blogspot.com/2019/08/ancestors-humankind-odyssey.html">Ancestors: The Humankind Odyssey</a>.<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><br /></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Spillet jeg trolig har
brukt flest timer på gjennom årets løp: <a href="http://worldofingar.blogspot.com/2016/06/overwatch.html">Overwatch</a>, nok en gang. Tror jeg.</i></div>
Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-76030035891565127082019-01-04T09:00:00.000+01:002019-01-04T11:23:44.001+01:00Spillåret 2019: Ti spill å se frem tilSpillåret 2018 er bak oss, og det er herved bare én ting å gjøre: Legge av det som ligger bak oss og strekke oss mot det som ligger foran. Med andre ord, se på spillåret 2019.<br />
<br />
Som vanlig ved inngangen til et spillår er det vanskelig å si hva man gleder seg mest til. Det er fort gjort å miste oversikten over hva som kommer ut, og flere spill vil enten plutselig få en lanseringsdato i 2019 eller bli forskjøvet til neste år eller senere.<br />
<br />
Jeg har etter beste evne forsøkt å liste opp de ti spillene jeg ser mest frem til i 2019. Jeg har først og fremst konsentrert meg om spill vi med stor sannsynlighet vet kommer ut i 2019. Naturligvis gleder jeg meg som en unge til <i>Star Wars: Jedi Fallen Order, Death Stranding, Cyberpunk 2077, Bayonetta 3</i> og <i>Ghost of Tsushima</i>, men ingen av disse har på nåværende tidspunkt en lanseringsdato, langt mindre en bekreftelse på lansering i år. Dermed konsentrerer lista seg om ti spill vi er temmelig sikre på lanseres i år.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn.wccftech.com/wp-content/uploads/2018/09/Anthem-Shooting-Monster.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://cdn.wccftech.com/wp-content/uploads/2018/09/Anthem-Shooting-Monster.jpg" width="320" /></a></div>
<b>10. Anthem</b><br />
Under tvil har jeg valgt å ta med BioWares kommende science fiction-eventyr med Iron Man-drakter med på lista. Hovedårsaken? Fordi jeg mener at BioWare må lykkes med <i>Anthem</i> for å gjenoppbygge sitt gode navn og rykte, et navn og rykte de har gradvis slitt ned med alle sine spill siden <i>Mass Effect 2</i> i 2010. Jeg kommer til å sette meg ned med <i>Anthem </i>med en solid dose skepsis i bagasjen, men dersom BioWare gjør det meste riktig med dette spillet tror jeg det kan bli både kult og underholdende. Time will tell, og vi behøver ikke vente lengre enn til februar for å finne ut om dette er vinn eller forsvinn.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn2us.denofgeek.com/sites/denofgeekus/files/styles/main_wide/public/2018/12/outer_worlds.jpg?itok=uZhpypUc" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="179" src="https://cdn2us.denofgeek.com/sites/denofgeekus/files/styles/main_wide/public/2018/12/outer_worlds.jpg?itok=uZhpypUc" width="320" /></a></div>
<b>9. The Outer Worlds</b><br />
Personlig har Bethesda-spill som <i>Fallout </i>og <i>The Elder Scrolls </i>aldri helt falt så mye i smak at jeg har brukt hundre tusen timer på dem, selv om jeg skjønner at folk gjør det. Jeg trenger derfor noe nytt i samme ånd som jeg kan følge fra begynnelsen av, og som jeg kan tilnærme meg med en erfaringsmessig tabula rasa. <i>The Outer Worlds</i>, utviklet av Obsidian med ledende stjerner fra gamle <i>Fallout</i>-spill på laget, kan bli nettopp et slikt spill. Det lille vi har sett av dette science fiction-eventyret lover godt, og spillet ser ut til å tilby en fin miks av rollespill, utforskning og bisarr humor fra tvilsomme rollefigurer.<br />
<b><br /></b>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn.images.dailystar.co.uk/dynamic/228/photos/115000/620x/Pokemon-2019-Nintendo-Switch-release-news-RPG-game-updates-rumours-leaks-and-more-720454.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="420" data-original-width="620" height="216" src="https://cdn.images.dailystar.co.uk/dynamic/228/photos/115000/620x/Pokemon-2019-Nintendo-Switch-release-news-RPG-game-updates-rumours-leaks-and-more-720454.jpg" width="320" /></a></div>
<b>8. Pokémon til Switch</b><br />
Dette er et spill jeg gjerne skulle plassert høyere, men på nåværende tidspunkt vet vi fryktelig lite om dette spillet. Vi er blitt fortalt at det lanseres i 2019 og vil være hakket mer innholdsrikt og avansert enn fjorårets <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/12/pokemon-lets-go-eevee.html">Pokémon: Let's Go!</a></u></i>, men bortsett fra dette vet vi så å si ingenting. Likevel velger jeg å inkludere spillet på lista, rett og slett fordi <i>Let's Go! </i>har gjort meg giret på <i>Pokémon</i>-serien igjen, og det lille vi har blitt fortalt om det kommende spillet gjør meg til en forsiktig optimist om en liten revolusjon i <i>Pokémon</i>-serien.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://i.ytimg.com/vi/Xln8HbFpP6M/maxresdefault.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://i.ytimg.com/vi/Xln8HbFpP6M/maxresdefault.jpg" width="320" /></a></div>
<b>7. Travis Strikes Again: No More Heroes</b><br />
Dette spillet trenger vi ikke vente lenge på å teste, da lanseringsdatoen er om et par uker. De to <i>No More Heroes</i>-spillene om den unge antihelten Travis Touchdown kom som en overraskelse på Wii med sin rølpehumor, vold, heftige action-spillmekanikk og GTA-parodier. Det er også den eneste spillserien jeg vet om hvor hovedrollefiguren må gå på do for å lagre spillprogresjonen. <i>Travis Strikes Again</i> blir tilsynelatende en noe annerledes opplevelse enn de to foregående spillene i serien, men det behøver ikke være negativt. Sjefsprodusenten "Suda 51" kan ha noen kontroversielle valg i sine spill, men dersom han treffer riktig kan <i>Travis Strikes Again</i> bli akkurat så sprøtt, heseblesende og underholdende som jeg forventer.<br />
<div>
<i><br /></i>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn1-www.gamerevolution.com/assets/uploads/2018/09/yoshi.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="360" data-original-width="640" height="180" src="https://cdn1-www.gamerevolution.com/assets/uploads/2018/09/yoshi.jpg" width="320" /></a></div>
<b>6. Yoshi's Crafted World</b><br />
Det er merkelig, men jo eldre jeg blir jo mer får jeg sansen for søte ting. Helt sikkert en konsekvens av at jeg er en gift mann som kommer i kontakt med følelsene mine. Uansett, oppfølgeren til Wii U-klassikeren <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2015/08/yoshis-woolly-world.html">Yoshi's Woolly World</a></u></i> er noe jeg har sett frem til lenge. <i>Woolly World</i> var et fantastisk spill å spille sammen med kona, og fortsatt ser jeg på spillet som en av våre beste co-op-opplevelser sammen. Mitt håp er at et nytt Yoshi-spill med håndarbeid som grafisk tema klarer å fremkalle noe av den samme godfølelsen, og i disse mørke politiske tider skal høyere makter vite at vi trenger noen digitale lykkepiller å sløve sansene med. Mer feel-good fra Good-Feel? Ja takk!<br />
<i><br /></i>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://i.kinja-img.com/gawker-media/image/upload/s--0O-4eqqX--/c_scale,f_auto,fl_progressive,q_80,w_800/vzus7avgrevenczpdpxn.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="441" data-original-width="800" height="176" src="https://i.kinja-img.com/gawker-media/image/upload/s--0O-4eqqX--/c_scale,f_auto,fl_progressive,q_80,w_800/vzus7avgrevenczpdpxn.png" width="320" /></a></div>
<b>5. Bloodstained: Ritual of the Night</b><br />
I kjølvannet av en eksepsjonelt fantastisk sesong 2 av <i>Castlevania</i>-serien på Netflix har min interesse for alt som har med gotiske vampyrjakt-spillserier fått en renessanse. Jeg plukket opp <i>Bloodstained: Curse of the Moon</i> for et par-tre måneder siden, en opplevelse som absolutt ga mer-smak. Dermed har <i>Bloodstained: Ritual of the Night</i>, den åndelige oppfølgeren til <i>Castlevania</i>-spillene fra selveste Koji Igarashi, rykket noen betydelige hakk opp på lista. Der <i>Curse of the Moon</i> var mest inspirert av gamle NES-spill og særlig <i>Castlevania III</i>, ser <i>Ritual of the Night </i>ut til å bli en opplevelse tettere opptil <i>Symphony of the Night</i>. Med tanke på at <i>Castlevania</i>-serien ligger brakk hos Konami for tiden, er det bare å krysse fingrene for at <i>Bloodstained: Ritual of the Night </i>omsider blir klart for lansering i 2019.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://i.ytimg.com/vi/-ApyR5S9MMQ/maxresdefault.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://i.ytimg.com/vi/-ApyR5S9MMQ/maxresdefault.jpg" width="320" /></a></div>
<b>4. Wolfenstein: Youngblood</b><br />
De to nye Wolfenstein-spillene er noe av det beste vi har fått av historieorienterte førstepersons skytespill siden BioShock-dagene, så selvfølgelig ser jeg frem til neste spill i serien. Denne gangen skal vi ta et hopp noen år frem i tiden, men fokuset vil fortsatt være på å bekjempe nazister i et alternativt Europa. Denne gangen er turen kommet til å spille som tvillingdøtrene til B.J. Blazkowicz, og jeg regner med at to heltinner som sparker nazi-rumper betyr dobbelt så mye moro.</div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://gematsu.com/wp-content/uploads/2018/06/Ori-Will-Wisps_06-10-18.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="337" data-original-width="600" height="179" src="https://gematsu.com/wp-content/uploads/2018/06/Ori-Will-Wisps_06-10-18.jpg" width="320" /></a></div>
<div>
<b>3. Ori and the Will of the Wisps</b></div>
<div>
Med unntak av <i><u><a href="https://worldofingar.blogspot.com/2016/03/the-witcher-3-wild-hunt.html">The Witcher III: Wild Hunt</a></u></i>, som jeg først rakk å spille i 2016, var <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2015/08/ori-and-blind-forest.html">Ori and the Blind Forest</a></u> </i>var mitt <u><a href="https://worldofingar.blogspot.com/2015/12/spillaret-2015-topp-10.html">soleklare favorittspill i 2015</a></u>. Utsøkt grafikk, noe av den vakreste spillmusikken denne konsollgenerasjonen og mesterlig metroidvania-utforskning gjorde spillet om lille Ori til en personlig favoritt. Jeg har tross dette ikke klart å glede meg så veldig til oppfølgeren, men årsaken har nok vært at lanseringen av spillet har ligget langt fremme i tid. Mye tider imidlertid på at 2019 blir året vi endelig får bryne oss på <i>Ori and the Will of the Wisps</i>, og jeg kjenner allerede at jeg gleder meg stort til dette lettere Ghibli-inspirerte 2D-eventyret.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://ksassets.timeincuk.net/wp/uploads/sites/54/2018/07/H2x1_NSwitch_FireEmblemThreeHouses_image1600w-920x460.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="400" data-original-width="800" height="160" src="https://ksassets.timeincuk.net/wp/uploads/sites/54/2018/07/H2x1_NSwitch_FireEmblemThreeHouses_image1600w-920x460.jpg" width="320" /></a></div>
<b>2. Fire Emblem: Three Houses</b><br />
Dersom noe har <i>Fire Emblem</i>-navnet knyttet til seg kan du være sikker på at min interesse er umiddelbart til stede (madammen og meg hadde tross alt Fire Emblem-hovedtemaet som utgangsmarsj i bryllupet, så det sier vel sitt). Nintendos fantasy-strategiserie har bidratt med hundrevis av underholdende timer siden jeg satte meg ned med <i>Fire Emblem</i> til Game Boy Advance i 2004, og siden den gang har jeg brynt meg på hvert spill i serien lansert her til lands (pluss et par fanoversettelser av tidligere spill). I 2019 skal serien endelig ta turen til Switch, som blir første gang et <i>Fire Emblem</i>-spill lanseres til en TV-konsoll siden <i><u><a href="https://worldofingar.blogspot.com/2010/10/fire-emblem-radiant-dawn.html">Fire Emblem: Radiant Dawn</a></u></i> til Wii i 2008. Det lille vi har sett av spillet virker å tilby noe kjent og noe nytt, hvilket er akkurat hva jeg forventer av et nytt <i>Fire Emblem</i>-spill til en ny konsoll.</div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn.wccftech.com/wp-content/uploads/2017/10/the-last-of-us-part-II-2019-release-date-ps4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://cdn.wccftech.com/wp-content/uploads/2017/10/the-last-of-us-part-II-2019-release-date-ps4.jpg" width="320" /></a></div>
<div>
<b>1. The Last of Us: Part II</b></div>
Vi er faktisk ikke garantert en lansering av <i>The Last of Us: Part II</i> i 2019, men jeg tør likevel å være optimist. <i><u><a href="https://worldofingar.blogspot.com/2013/06/the-last-of-us.html">The Last of Us</a></u></i> var intet mindre enn en revolusjon og et mesterverk da det ble lansert til PS3 i 2013, og har du ennå ikke spilt det bør du plukke opp PS4-versjonen sporenstreks. Det vi fikk se av spillet under fjorårets E3-messe var intet mindre enn haken-ned-til-gulvet på imponeringsskalaen, og dersom ikke løftet om en oppfølger til et av PS3s beste spill var nok til å lokke deg i utgangspunktet burde E3-traileren gjøre sitt for å overbevise deg. Spillet blir etter alt å dømme et imponerende skue når det kommer til tredjepersons action-eventyrspill hvor man må veksle mellom å kjempe eller å snike, og det hele ser ut til å bli en brutal postapokalyptisk historie. Dersom dette spillet rekker å bli lansert i år, er det mye som skal til for at noe klarer å slå <i>The Last of Us: Part II </i>på min hype-liste.<br />
<br />
<br />
Andre spill verdt å følge med på, så sant de kommer i 2019: <i>Bayonetta 3, Metroid Prime 4,</i> <i>Death Stranding, Shin Megami Tensei V, Doom Eternal, Beyond Good and Evil 2, Resident Evil 2, Shenmue III, Ghost of Tsushima, Star Wars: Jedi Fallen Order, Jump Force, Control, Mosaic, Cyberpunk 2077, Final Fantasy VII Remake.</i>Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-88123890078578126852018-12-31T11:00:00.000+01:002018-12-31T11:28:15.877+01:00Årets spill 2018<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.optimaitalia.com/blog/wp-content/uploads/2018/12/Game-of-the-Year-wallpaper-740x340.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://www.optimaitalia.com/blog/wp-content/uploads/2018/12/Game-of-the-Year-wallpaper-740x340.jpg" data-original-height="340" data-original-width="740" height="147" width="320" /></a></div>
Året 2018 er på hell, og det har vært et innholdsrikt år med opp- og nedturer. På en slik dag er det alltid moro å se litt tilbake på de 365 dagene som har gått. Tradisjonen tro liker jeg også å se på spillene jeg har spilt og forsøke å resonnere meg frem til de ti beste spillopplevelsene fra 2018.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
I år har jeg i stor grad fått spilt det jeg ønsker å spille, og for en gangs skyld har fokuset på gamle spill måtte vike til fordel for nyere og spennende titler. Noen titler har jeg derimot måtte velge bort, men vi får se om ikke 2019 gir en mulighet for å teste disse.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
I denne topp 10-lista har jeg tatt et par små forbehold. Jeg har valgt bort nyversjoner av gamle spill, og dermed ble det ikke aktuelt å inkludere spill som <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/12/pokemon-lets-go-eevee.html">Pokémon: Let's Go Eevee!</a></u></i>, <i>Shadow of the Colossus </i>eller <i>Shenmue I & II</i> (som jeg uansett planlegger å spille neste år). Listen inkluderer altså bare helt nye titler anno 2018.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Uten å nøle mer med tåkeprat og svada, her er mine topp 10 spill fra 2018!</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn.gamerant.com/wp-content/uploads/project-octopath-traveler.jpg.optimal.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="444" data-original-width="800" height="177" src="https://cdn.gamerant.com/wp-content/uploads/project-octopath-traveler.jpg.optimal.jpg" width="320" /></a></div>
<b><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/07/octopath-traveler.html">10. Octopath Traveler</a></u></b></div>
<div>
Switch har ikke hatt et overveldende antall eksklusive rollespill ennå, men <i>Octopath Traveler</i> sørger for at man i hvert fall har ett eksklusivt spill som sørger for timevis med underholdning. Med en nydelig kombinasjon av gammeldags pikselgrafikk og moderne HD-effekter, en interessant måte å fortelle historie på og årets klart beste musikk er <i>Octopath Traveler </i>et spill jeg ser tilbake på med glede hver gang.<br />
<b><br /></b>
<b><br /></b></div>
<div>
<b><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/10/spider-man.html">9. Spider-Man</a></u></b></div>
<div>
Da <i>Batman: Arkham Asylum</i> ble lansert i 2009 knuste spillet enhver standard for spill basert på en allerede eksisterende lisens, og superheltspill har aldri blitt det samme siden. <i>Spider-Man</i> er det klart beste forsøket på å gjøre noe tilsvarende med Marvels sterkeste superheltlisens, og Insomniac lykkes langt på vei med dette. Humoren sitter løst, kampsystemet er underholdende, og ikke minst har spillet virkelig klart å fange følelsen av å kaste seg mellom hustakene i beste Spider-Man-stil. Historien blir stadig bedre underveis, og selv om spillet ikke lykkes helt når det gjelder bosskamper og sideoppdrag er dette fortsatt et spill jeg lett brukte tiden som trengtes for å oppnå platinum.<br />
<b><br /></b>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://www.telegraph.co.uk/content/dam/gaming/2017/06/19/MOnster-Hunter-World_trans_NvBQzQNjv4Bq8juO8C_Vdx2cT20LARTiblRfpqVVAuiaztIIJhIj1O8.jpg?imwidth=450" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="300" data-original-width="480" height="200" src="https://www.telegraph.co.uk/content/dam/gaming/2017/06/19/MOnster-Hunter-World_trans_NvBQzQNjv4Bq8juO8C_Vdx2cT20LARTiblRfpqVVAuiaztIIJhIj1O8.jpg?imwidth=450" width="320" /></a></div>
<b><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/04/monster-hunter-world.html">8. Monster Hunter: World</a></u></b></div>
<div>
Capcom-serien <i>Monster Hunter</i> er en serie jeg alltid har vært nysgjerrig på, men som jeg av diverse grunner aldri har prioritert å begynne på. Med <i>Monster Hunter: World</i> har Capcom gjort noen grep i strukturen for å lokke til seg nettopp spillere som meg. Det lyktes de godt med, ikke minst takket være timingen på lanseringen (det var ikke mye annet stort som ble lansert i januar). Å jakte på monstrene er utrolig tilfredsstillende, de store miljøene ser fantastisk ut, og monsterdesignet er like kreativt som alltid. En ekstra pris går til <i>Monster Hunter: World</i> for årets søteste sidekicks i form av katteskapningene palico (min er blå og heter Happy). Selv om de har vært med i serien tidligere, har de aldri vært så søte som nå.<br />
<b><br /></b>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn.vox-cdn.com/thumbor/XczOO8axpywP5DYPUb_jiHlINXA=/0x0:1474x829/1200x800/filters:focal(620x298:854x532)/cdn.vox-cdn.com/uploads/chorus_image/image/62348297/Tetris.Effect.10.29.Journey.Mode.Metamorphosis.0.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="533" data-original-width="800" height="213" src="https://cdn.vox-cdn.com/thumbor/XczOO8axpywP5DYPUb_jiHlINXA=/0x0:1474x829/1200x800/filters:focal(620x298:854x532)/cdn.vox-cdn.com/uploads/chorus_image/image/62348297/Tetris.Effect.10.29.Journey.Mode.Metamorphosis.0.png" width="320" /></a></div>
<b><br /></b></div>
<div>
<b><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/12/tetris-effect.html">7. Tetris Effect</a></u></b></div>
<div>
Man skulle ikke tro det var mulig å forbedre eller gjøre noe med Tetris-formelen som kunne oppleves som nyskapende. Likevel er det nettopp dette <i>Tetris Effect</i> gjør. Det er utrolig hvor avhengighetsskapende, euforisk og stimulerende det er å spille <i>Tetris Effect</i>, selv uten VR. Måten hver minste bevegelse påvirker musikken og effektene i spillet er like givende hver eneste gang, og skaperne bak <i>Rez</i>, <i>Lumines</i> og <i><u><a href="https://worldofingar.blogspot.com/2014/08/child-of-eden.html">Child of Eden</a></u></i> viser nok en gang at de er verdensmestre i å skape stimulerende audiovisuelle pusleopplevelser.<br />
<b><br /></b>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn3.dualshockers.com/wp-content/uploads/2018/11/P5D-2-ds1-1340x1340.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://cdn3.dualshockers.com/wp-content/uploads/2018/11/P5D-2-ds1-1340x1340.jpg" width="320" /></a></div>
<b><br /></b></div>
<div>
<b><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/11/persona-5-dancing-in-starnight.html">6. Persona 5: Dancing in Starlight</a></u></b></div>
<div>
Å inkludere et dansespill basert på Persona-serien på topp 10-spillista for 2018 er uten tvil så eksentrisk, sært og "typisk Ingar" som det kan bli. Samtidig står jeg for valget. Musikken i fjorårets <i><u><a href="https://worldofingar.blogspot.com/2017/09/persona-5.html">Persona 5</a></u></i> er et av de beste lydsporene fra et japansk rollespill på mange år, og et dansespill basert på denne musikken er en perfekt hyllest til denne. Spillet har også et herlig blikk for detaljer, hvor hver enkelt rollefigurs personlighet og karakteristikker kommer til uttrykk i form av hvordan de danser. <i>P5:DiS</i> er det perfekte gjensynet med gjengen fra Shujin High School, og jeg har et håp om å nå platinum også her før vi ringer inn det nye året.<br />
<b><br /></b>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://o.aolcdn.com/images/dims?quality=85&image_uri=https%3A%2F%2Fs.aolcdn.com%2Fhss%2Fstorage%2Fmidas%2F7e8aa09a1454e87196669dd9add60de7%2F206448617%2FSwitch_SuperSmashBrosUltimate_scrn01_E3_BMP_jpgcopy.jpg&client=amp-blogside-v2&signature=b1debcee75e6efff8656c7abe3a2b36a1cd9d740" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://o.aolcdn.com/images/dims?quality=85&image_uri=https%3A%2F%2Fs.aolcdn.com%2Fhss%2Fstorage%2Fmidas%2F7e8aa09a1454e87196669dd9add60de7%2F206448617%2FSwitch_SuperSmashBrosUltimate_scrn01_E3_BMP_jpgcopy.jpg&client=amp-blogside-v2&signature=b1debcee75e6efff8656c7abe3a2b36a1cd9d740" width="320" /></a></div>
<b><br /></b></div>
<div>
<b><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/12/super-smash-bros-ultimate.html">5. Super Smash Bros. Ultimate</a></u></b></div>
<div>
Masahiro Sakurai er et arbeidsjern av de sjeldne, og dette synes i alle spillene han er involvert i, inkludert <i>Super Smash Bros. Ultimate</i>. Spillet er proppet fullt av detaljer, referanser og innhold fra alt som kan krype av Nintendo-serier og litt til. Flerspilleren er det herlige kaoset jeg forbinder med Smash-serien, Classic Mode har fått en kreativ oppussing, og selv World of Light-modusen er underholdende for min del med sine særegne regler for hver eneste kamp. Kontrollsystemet sitter som støpt, og det vanvittige antallet slåsskjemper sørger for at man har vanvittig mange timer med solid underholdning foran seg.<br />
<b><br /></b>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://s3.amazonaws.com/prod-media.gameinformer.com/styles/full/s3/2018/08/09/8112159b/Revolver1500.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="368" data-original-width="800" height="147" src="https://s3.amazonaws.com/prod-media.gameinformer.com/styles/full/s3/2018/08/09/8112159b/Revolver1500.jpg" width="320" /></a></div>
<b><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/12/red-dead-redemption-2.html">4. Red Dead Redemption II</a></u></b></div>
<div>
Da <i><u><a href="https://worldofingar.blogspot.com/2018/08/red-dead-redemption.html">Red Dead Redemption</a></u></i> kom ut i 2010 var jeg ikke særlig interessert i spillet, ettersom western var en sjanger jeg ikke hadde interesse for. Med årenes løp har imidlertid dette endret seg, og i løpet av året har jeg stiftet bekjentskap med begge <i>Red Dead Redemption</i>-spillene. Å spille Arthur Morgans historie er en unik opplevelse, og Rockstar utmerker seg når det gjelder historieskriving og oppbyggingen av rollefigurer. Det tekniske arbeidet som ligger til grunn for spillet er til tider latterlig bra, og det er fort gjort å fortape seg i den vestlige villmarken spillet har å by på. Historien er imidlertid altfor lang, og selv den mest tålmodige sjel av oss kan bli litt vel lei av all tiden som går med på hver bidige animasjon i spillet, men det er likevel helt på sin plass å løfte opp <i>Red Dead Redemption II</i> som en av årets store triumfer innen spillbransjen.<br />
<b><br /></b>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn.vox-cdn.com/thumbor/xqz8THuFvikjvBiqJ2WZiboHOoo=/0x0:1176x1600/1200x675/filters:focal(481x544:669x732)/cdn.vox-cdn.com/uploads/chorus_image/image/58444701/boxart_final3_preview.0.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://cdn.vox-cdn.com/thumbor/xqz8THuFvikjvBiqJ2WZiboHOoo=/0x0:1176x1600/1200x675/filters:focal(481x544:669x732)/cdn.vox-cdn.com/uploads/chorus_image/image/58444701/boxart_final3_preview.0.png" width="320" /></a></div>
<b><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/03/celeste.html">3. Celeste</a></u></b></div>
<div>
Det lille indiespillet fra det kanadiske studioet Matt Makes Games (kult navn) var på ingen måter på radaren min da det ble lansert i januar. Likevel har jeg aldri vært i tvil om at dette ville bli ett av mine favorittspill i år etter å ha tilbrakt noen timer med det. Vanvittig utfordring, herlig grafisk stil, mesterlig musikk og ikke minst en gripende historie og tematikk er med på å løfte <i>Celeste</i> opp over det meste annet av indiespill fra 2018. Jeg har trolig dødd mer i <i>Celeste</i> enn alle andre spill i år tilsammen (selv <i>Dead Cells</i>), og frustrasjonen har til tider nådd til taket, men hver eneste gang vet jeg at det kun er mine egne millimeterpresisjoner det står på. Dermed motiveres jeg til å prøve igjen, igjen og igjen, helt til det sitter og jubelen kan løfte seg. <i>Celeste</i> er trolig 2018s beste indiespill, og passer perfekt i Switch-biblioteket ditt.<br />
<b><br /></b>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cnet2.cbsistatic.com/img/aI4oBKHpKpr2MJ0gHl1R3z6o8-4=/830x467/2018/04/12/5de6fb19-4559-4f9d-bf03-0946043bbec8/god-of-war-20180402115205.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://cnet2.cbsistatic.com/img/aI4oBKHpKpr2MJ0gHl1R3z6o8-4=/830x467/2018/04/12/5de6fb19-4559-4f9d-bf03-0946043bbec8/god-of-war-20180402115205.jpg" width="320" /></a></div>
<b><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/05/god-of-war.html">2. God of War</a></u></b></div>
<div>
Personlig brydde jeg meg aldri om de gamle <i>God of War</i>-spillene. Jeg syntes alltid Kratos var en tynn rollefigur basert på en enda dårlige maktfantasi hvor ekstrem vold, usunn alfahann-mentalitet og infantil grensedytting skygget for gode spillmekanikker. Det nye <i>God of War</i> var derfor ikke på radaren min da 2018 begynte, men det var før jeg ble klar over hvilke store endringer det nye <i>God of War</i> foretok. Kratos har blitt eldre, og med dette har han plutselig fått en dybde få andre spillfigurer kan skimte med. <i>God of War</i> er voksent, dypt og til ettertanke, men først og fremst er det en fantastisk reise hvor far og sønn må innordne seg en ny tilværelse. Samspillet mellom Atreus og Kratos er aldeles utsøkt og skaper en nerve få andre spill kan skimte med. Kratos er fortsatt krigsguden som hater guder, inkludert seg selv, men hatet har nå fått flere lag. Den nye spillmekanikken holder stand hele veien gjennom, og spillets tolkning av den norrøne guddommen er rett og slett fantastisk. Hadde det ikke vært for et lite spill jeg prøvde for knappe to uker siden ville <i>God of War</i> lett vært årets spill for min del.<br />
<b><br /></b>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://i.ytimg.com/vi/gvECQlxrhbw/maxresdefault.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://i.ytimg.com/vi/gvECQlxrhbw/maxresdefault.jpg" width="320" /></a></div>
<b><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/12/gris.html">1. Gris</a></u></b></div>
<div>
<i>Gris</i> har dessverre kommet ut ganske sent på året, og vil dermed være fraværende på de fleste store spillkåringer. Det er synd, for dermed vil årets beste spill gå mange hus forbi. Nei, jeg tuller ikke. Arthur Morgan, Madeleine og Kratos må alle vike til side for ungjenta Gris, hovedpersonen i spillet med samme navn som tar knappe tre-fire timer å spille gjennom. Min anbefaling er at dette gjøres i én omgang, for spillets mesterlige magi vil sitte desto bedre igjen etterpå. Med en fabelaktig håndmalt grafikk (jepp, håndmalt), et narrativ som fortelles uten et eneste ord og vakre toner fra Berlinist er <i>Gris</i> en opplevelse ulik alt annet i år, og som håndteres noen ekstremt tunge tema på så vakkert vis at man ikke kan gå uberørt fra spillet. Endelig har vi fått en verdig arvtager til <i><u><a href="https://worldofingar.blogspot.com/2012/03/journey.html">Journey</a></u></i> som kan trekkes frem i "spill er kunst"-diskusjoner, for det er nettopp det <i>Gris</i> er: Kunst på aller høyeste nivå, og et mesterverk av de sjeldne. Debutspillet fra det spanske indiestudioet Nomada Studio blir dermed stående som mitt beste spill anno 2018.<br />
<br />
<b><br /></b></div>
<div>
Spill som ikke nådde helt opp, men som er verdt å nevne: <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/11/glemte-perler-bloodstained-curse-of-moon.html">Bloodstained: Curse of the Moon</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/09/valkyria-chronicles-4.html">Valkyria Chronicles 4</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/10/mega-man-11.html">Mega Man 11</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/03/ni-no-kuni-ii-revenant-kingdom.html">Ni no Kuni II: Revenant Kingdom</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/08/dragon-quest-xi.html">Dragon Quest XI</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/08/pode.html">Pode</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/04/far-cry-5.html">Far Cry 5</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/04/batman-enemy-within.html">Batman: The Enemy Within</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/12/dead-cells.html">Dead Cells</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/06/a-way-out.html">A Way Out</a></u>.</i></div>
<div>
<b><br /></b></div>
<div>
Spill jeg gjerne skulle spilt i 2018, men som måtte prioriteres bort av ymse grunner: <i>Assassin's Creed: Odyssey, Thronebreaker: The Witcher Tales </i>(fordi jeg ikke kan fordra kortspillet Gwent)<i>, Return of the Obra Dinn, Yakuza 6: The Song of Life, The Messenger, Monster Boy and the Cursed Kingdom, Call of Duty: Black Ops 4, Subnautica, Moss, Astro Boy Rescue Mission. </i></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Beste spill jeg spilte for første gang i 2018 som kom ut før 2018: <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/08/red-dead-redemption.html">Red Dead Redemption</a></u>.</i></div>
<div>
<i><br /></i></div>
<div>
Største skuffelsene i 2018: <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/05/detroit-become-human.html">Detroit: Become Human</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/01/lost-sphear.html">Lost Sphear</a></u>.</i></div>
Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-8930197143169149252018-12-30T13:00:00.000+01:002018-12-30T13:44:20.417+01:00Super Smash Bros. Ultimate<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn.cdon.com/media-dynamic/images/product/game/nintendoswitch/image0/super_smash_bros_ultimate-43694744-.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="800" data-original-width="494" height="320" src="https://cdn.cdon.com/media-dynamic/images/product/game/nintendoswitch/image0/super_smash_bros_ultimate-43694744-.png" width="197" /></a></div>
<i>I tiden frem mot nyttår vil jeg skrive anmeldelser av spill jeg har spilt i høst som jeg ennå ikke har skrevet om. Dette er spill som har tatt litt tid å komme gjennom og som jeg har holdt på med over lengre tid. Anmeldelsene blir noe kortere enn normalt.</i><br />
<br />
Spillserien <i>Super Smash Bros.</i> trenger knapt nærmere introduksjon, men for de som ikke aner hva herligheten går ut på er premisset rimelig enkelt: Ta de største spillfigurene fra diverse Nintendo-serier, sleng på noen gjestefigurer fra Sega og Konami, og la dem alle sammen denge løs på hverandre i et forsøk på å finne den ultimate slåsskjempen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://kt-media-knowtechie.netdna-ssl.com/wp-content/uploads/2018/08/super-smash-bros-ultimat-dt.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://kt-media-knowtechie.netdna-ssl.com/wp-content/uploads/2018/08/super-smash-bros-ultimat-dt.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Siden lanseringen av det første spillet i serien til Nintendo 64 i 1999 har <i>Super Smash Bros</i>.-populariteten bare vokst. Serien er en gjenganger i spillturneringer, noe spillets enkle men samtidig uhyre innholdsrike spillmekanikk må ta litt av æren for. I de fleste kampsportspill har hver rollefigur unike angrep som man må lære seg lange knappekombinasjonsrekker for å gjennomføre. I <i>Super Smash Bros. </i>slipper man de lange komboene, da alle rollefigurene styres mer eller mindre likt til tross for svært ulike angrepsmønste og spillestil. Dermed er det svært lett å lære seg spillets grunnleggende struktur og prøve de forskjellige rollefigurene til man finner en som passer sin egen spillestil.<br />
<br />
I bresjen for utviklingen av <i>Super Smash Bros</i>.-serien står Masahiro Sakurai, skaperen av den rosa Nintendofiguren Kirby og et multitalent av de sjeldne (man kan også mistenke mannen for å være en vampyr, da han ser kliss lik ut i dag som for tjue år siden, men det er en annen sak). Sakurai legger ned mye arbeid i spillene han leder utviklingen av, og det ser man i Super Smash Bros.-spillene. Fylt til randen med detaljer, referanser og hyllester til diverse serier er Super Smash Bros. den største fanservice-serien av dem alle.<br />
<br />
Dermed er det kanskje ikke rart at forventningene til Switch-versjonen, <i>Super Smash Bros. Ultimate</i>, har vært skyhøye. Heldigvis innfrir spillet på så å si samtlige områder.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://www.destructoid.com//ul/529424-smash%20full%20roster.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="373" data-original-width="800" height="149" src="https://www.destructoid.com//ul/529424-smash%20full%20roster.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Der tidligere <i>Smash</i>-spill har måtte sette noen begrensinger på hvilke figurer som skal være med, har Sakurai denne gangen promotert spillet som den ultimate <i>Smash</i>-opplevelsen hvor alle tidligere rollefigurer er med, pluss noen nye. Det holder spillet så det lover. Spillet skimter med vanvittige 76 spillbare figurer, inkludert figurer vi ikke har sett siden Gamecube-dagene som Pichu og Young Link. Har du hatt en favorittfigur i tidligere spill i serien, er du garantert å kunne spille som dem også her. Den eneste forutsetningen er at du låser opp rollefigurene først. Som en fantastisk hyllest til originalspillet begynner man nemlig bare med de åtte originale rollefigurene, mens resten må låses opp ved å spille spillet. Med tanke på hvor mange rollefigurer som er tilgjengelig tar det ikke så lang tid som man skulle tro, og selv om undertegnede synes det er moro å låse opp figurer på denne måten vil nok prosessen føles litt tidkrevende for mange.<br />
<br />
Nye rollefigurer får vi også denne gangen, med enda flere på vei som nedlastbare figurer mot en liten penge (personlig ga jeg fra meg et lite gledeshyl da Joker fra <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2017/09/persona-5.html">Persona 5</a></u></i> ble annonsert). Her finner vi rene Nintendo-figurer som Inklings fra <u><i><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2017/07/splatoon-2.html">Splatoon</a></i></u>-spillene og Incineroar fra <i>Pokémon Sun/Moon</i>. Fanfavoritten Ridley fra <i>Metroid</i>-spillene har endelig blitt inkludert, og det samme har King K. Rool fra <i>Donkey Kong</i>. Aller mest tilfredsstillende er det å spille som Simon og Richter Belmont fra Konami-serien <i>Castlevania</i>, som har nådd ny popularitet etter den fantastiske Netflix-seriens debut. Hver minste bevegelse hos Simon Belmont er en referanse til de originale <i>Castlevania</i>-spillet, og er i seg selv et bevis på hvor detaljert Smash-serien faktisk er. Utvalget av nye rollefigurer er noe begrenset sammenlignet med tidligere spill, men de som faktisk er inkludert er så forseggjort at det er en fryd å spille dem.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn2-www.gamerevolution.com/assets/uploads/2018/08/super-smash-bros-ultimate-campaign.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="360" data-original-width="640" height="180" src="https://cdn2-www.gamerevolution.com/assets/uploads/2018/08/super-smash-bros-ultimate-campaign.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Spillet kommer med forskjellige modi. Man kan spille frie kamper med opp til åtte personer, og spillet inkluderer selvfølgelig støtte for Gamecube-kontrollere (et must for puristene). Man kan sette opp turneringer eller kjempe over internett, og man har stor frihet til å sette opp det regelsettet man ønsker. Man kan også prøve seg på Classic Mode, hvor hver rollefigur kjemper gjennom en bestemt rekke fiender. Denne modusen har fått en solid overhaling, hvor hver rollefigur har sitt tema. Spiller man for eksempel som Link vil man møte på skurker og mørke rollefigurer, før man til slutt kjemper en episk kamp mot Ganon fra <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/11/spillaret-1998-legend-of-zelda-ocarina.html">Ocarina of Time</a></u></i> (og ja, du må slå ham på halen for å vinne over ham, akkurat som i Nintendo 64-spilet). Dermed blir Classic-modusen plutselig mye gøyere å spille gjennom.<br />
<br />
Spillet har ikke en egen historiemodus slik man fant i Wii-versjonen <i>Super Smash Bros. Brawl</i>, men har noe som ligner i form av World of Light. Her blir alle figurene med unntak av Kirby overvunnet og overtatt av et supervesen, og man må befri de forskjellige figurene ved å kjempe en rekke kamper med forskjellige regelsett. Én bane kan ha brennende bakke (the floor is lava), mens en annen bane kan ha økt gravitasjon. Man låser også opp Spirits, som er forskjellige spillfigurer fra en rekke serier som man kan utstyre seg med for å gjøre figuren din sterkere. Dette er tallkverning på høyt plan, men selv om jeg savner en litt mer omfattende historiedel med lekre videosekvenser er jeg blant dem som finner litt underholdningsverdi i World of Light-modusen. Den byr på en rekke utfordringer og morsomme spesialregler, og det er morsomt å se hvordan utviklerne har brukt fantasien her. De evinnelige lastetidene i modusen kunne vi derimot godt vært foruten.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://www.elecspo.com/static/uploads/2018/11/smashbrosultimategameplay.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="449" data-original-width="800" height="179" src="https://www.elecspo.com/static/uploads/2018/11/smashbrosultimategameplay.png" width="320" /></a></div>
<br />
Detaljnivået har alltid vært høyt i serien, men med <i>Super Smash Bros. Ultimate</i> virker den høyere enn noensinne. Banene har flust av detaljer i for- og bakgrunnen, rollefigurenes bevegelser fanger essensen av dem, og utvalget av musikk er vanvittig. <i>Castlevania</i>-fans kan glede seg over hele 34 låter fra serien, både originale og remikser, og totalt skal spillet skimte med over 900 lydspor. Den grafiske ytelsen er superb både i håndholdt- og TV-modus. De teknisk begavede har riktignok påpekt at visse kontrollvalg byr på noe input lag, men dette har jeg merket lite til med Pro Controller eller i håndholdt modus.<br />
<br />
Den største innvendingen man kan rette mot <i>Super Smash Bros. Ultimate</i> er at det i bunn og grunn finjusterer formelen snarere enn å gjøre helt om på den. Det er selvfølgelig forståelig, men spranget fra Wii U-versjonen til dette spillet føles kortere enn det som har vært tilfellet ved tidligere spill. Man har denne gangen konsentrert seg om å fylle spillet med mest mulig innhold, noe man har klart. Alt innholdet gjør imidlertid at jeg savner oppslagsverket man fant i Gamecube-versjonen <i>Super Smash Bros. Melee</i>, hvor man kunne finne informasjon om alle slags figurer, trofeer og våpen man støtte på i spillet. Oppslagsverket var en unik mulighet for å lære mer om de forskjellige spillseriene som var representert i Smash, og ikke minst vakte den interesse for å prøve ut spillene selv. Denne muligheten er dessverre forspilt i <i>Ultimate</i>, ettersom man kun finner et bildegalleri over alle figurene og Spirits man kan samle i spillet.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://i.ytimg.com/vi/zjUiI85Cre8/maxresdefault.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://i.ytimg.com/vi/zjUiI85Cre8/maxresdefault.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
La det imidlertid ikke være tvil om at <i>Super Smash Bros. Ultimate</i> er en solid spillopplevelse som lett vil underholde, og som burde være et obligatorisk innslag i Switch-samlingen din. Har man besøk er dette et spill man lett kan trekke frem, ikke minst med tanke på at hele åtte spillere kan spille samtidig (man bør forberede seg på kaos i så måte, men moro er det lell). Skulle dette bli det siste spillet i serien, kan man ikke si annet enn at den gir seg på topp.<br />
<br />
<b>Score: 9/10</b>Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-633793352316907312018-12-28T09:00:00.000+01:002018-12-28T09:34:26.567+01:00Tetris Effect<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://www.androidcentral.com/sites/androidcentral.com/files/styles/xlarge/public/article_images/2018/11/tetris-effect-banner.jpg?itok=I2EqJDqr" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://www.androidcentral.com/sites/androidcentral.com/files/styles/xlarge/public/article_images/2018/11/tetris-effect-banner.jpg?itok=I2EqJDqr" width="320" /></a></div>
<i><br /></i>
<i>I tiden frem mot nyttår vil jeg skrive anmeldelser av spill jeg har spilt i høst som jeg ennå ikke har skrevet om. Dette er spill som har tatt litt tid å komme gjennom og som jeg har holdt på med over lengre tid. Anmeldelsene blir noe kortere enn normalt.</i><br />
<br />
Man kan argumentere for at Tetris er den største positive arven vi sitter igjen med fra Sovjetunionen. Alexey Pajitnovs simple og samtidig briljante formel har gledet millioner av spillere i alle aldersgrupper og demografier siden konseptet ble til i 1984, en popularitet som bare skjøt i været da Tetris fulgte med gratis hvis man kjøpte Game Boy.<br />
<br />
Siden den gang har man med jevne mellomrom forsøkt å "sprite opp" formelen med forskjellige innslag. Noen av dem, som <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2017/04/puyo-puyo-tetris.html">Puyo Puyo Tetris</a></u></i>, lykkes dessverre ikke helt, men noen ganger får man spill som <i>Tetris DS</i> som virkelig fortjener oppmerksomhet.<br />
<br />
Mot slutten av 2018 har vi omtrent ut av intet fått et PlayStation-eksklusivt VR-kompatibelt Tetris-spill. Og med fare for å sette kaffen i vrangstrupen hos Tetris-puristene tør jeg påstå at <i>Tetris Effect</i> er det beste Tetris-konseptet og -spillet siden originalen, med fullt potensiale til selv å overgå originalen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://roadtovrlive-5ea0.kxcdn.com/wp-content/uploads/2018/10/Tetris.Effect.10.29.Journey.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://roadtovrlive-5ea0.kxcdn.com/wp-content/uploads/2018/10/Tetris.Effect.10.29.Journey.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Tanken bak<i> Tetris Effect</i> er enkel. Prosjektet er ledet av Tetsuya Mizuguchi, et navn muligens ukjent for de fleste, men som har satt sitt preg på spillbransjen takket være spill som <i>Rez, Lumines</i> og <i><u>Child of Eden</u></i>. Fellesnevneren for alle disse spillene er at de er digitale puslespill hvor handlingene man gjør i spillet går i takt med og påvirker musikken som spilles i bakgrunnen. Pusler man riktig iverksetter man også effekter som igjen påvirker musikken. Disse spillene er ikke bare eminente puslespill, de er også audiovisuelle euforiske opplevelser som må prøves for å forstå hvilken effekt de har på spilleren.<br />
<br />
Det er nettopp denne opplevelsen Mizuguchi og utviklerne i Monstars Inc. og Resonair nå har kombinert med Tetris-formelen. Resultatet er over all forventning.<br />
<br />
Gjennom forskjellige modi og brett skal man pusle Tetris i kjent gammel stil. Den store forskjellen denne gangen er at hvert brett har sine unike effekter og bakgrunnstoner som påvirkes av hver minste bevegelse du gjør. Dermed føler du ikke bare på tetriseffekten etter hvert som du pusler, du vil også føle deg som en fremragende musiker som driver fantasiske låter fremover med handlingene dine. Du tar dermed ikke bare del i musikken: du <b>er</b> musikken. Ulempen er at effektene tar litt tid å bli vant til, og for tilskuere oppleves det først og fremst som forstyrrende. For deg som spiller er det imidlertid lite som skal til før fokuset er fullt og helt på plass igjen, hvorpå man kastes inn i en nærmest transelignende tilstand man sjelden opplever i spill.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://images-na.ssl-images-amazon.com/images/I/81vNto9nZEL.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://images-na.ssl-images-amazon.com/images/I/81vNto9nZEL.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Spillet kommer med en "historie"-modus som sørger for at du blir godt kjent med mekanikkene. Den største utfordringen her ligger i at tempoet plutselig kan skifte, og noen ganger blir det så skyhøyt at selv godt drevne tetris-spillere må vurdere å skru ned vanskelighetsgraden. Det er derimot svært avhengighetsdannende, og skulle man feile sitter man fort igjen med "bare én gang til"-følelsen.<br />
<br />
Euforien blir ikke mindre av Zone, et spillmekanisk tillegg som virkelig høyner spillopplevelsen. Når man aktiverer Zone vil spillet stoppe noenlunde opp, og så lenge Zone-tidsmåleren varer skal du pusle så mange rekker du bare klarer. Rekkene du klarer å pusle blir deretter flyttet nederst, og når tiden er ute vil alle rekkene eksplodere i et herlig fargespekter av lys, lyd og effekter.<br />
<br />
Utover dette kan man prøve seg på flere modi, skjønt flere av dem deaktiverer Zone-effekten. Noen modi er mer klassiske av natur hvor man må fjerne rader innen tidsfristen eller opp til en viss poengsum, mens andre kommer med bestemte utfordringer (brettet snus opp/ned, tastetrykk speiles etc.). Man har også mer avslappende modi som kan velges dersom man bare vil pusle i fred og fordragelighet. Det er imidlertid ingen flerspiller i spillet, kun scoreboards på nettet, og dette vil nok være et savn for mange. Det er likevel lett å skjønne hvorfor, ettersom et spill hvor alle input påvirker spillets effekter og musikk fort ville blitt kakofonisk med mer enn én spiller.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://ksassets.timeincuk.net/wp/uploads/sites/54/2018/11/Tetris-Effect-review-11-1024x576.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://ksassets.timeincuk.net/wp/uploads/sites/54/2018/11/Tetris-Effect-review-11-1024x576.png" width="320" /></a></div>
<br />
Dersom du ved starten av 2018 hadde fortalt meg at et nytt Tetris-spill ikke bare ville bli det beste Tetris-spillet på evigheter (kanskje til og med noensinne), men også ville imponere og overraske meg på så å si alle områder, hadde jeg stilt spørsmålstegn ved tilregneligheten din. Nå, mot slutten av 2018, må jeg derimot bare erkjenne at <i>Tetris Effect </i>er en av de beste spillopplevelsene dette året har å by på. Eier du en PlayStation 4 bør dette spillet være obligatorisk i samlingen din. Basta!<br />
<br />
<b>Score: 9/10</b>Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-5526444104214613452018-12-20T07:00:00.000+01:002018-12-20T07:00:00.729+01:00Battlefield V<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/thumb/f/f0/Battlefield_V_standard_edition_box_art.jpg/220px-Battlefield_V_standard_edition_box_art.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="301" data-original-width="220" src="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/thumb/f/f0/Battlefield_V_standard_edition_box_art.jpg/220px-Battlefield_V_standard_edition_box_art.jpg" /></a></div>
<i><br /></i>
<i>I tiden frem mot nyttår vil jeg skrive anmeldelser av spill jeg har spilt i høst som jeg ennå ikke har skrevet om. Dette er spill som har tatt litt tid å komme gjennom og som jeg har holdt på med over lengre tid. Anmeldelsene blir noe kortere enn normalt.</i><br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Mens vi i Norge fortsatt strever med å etablere en
bærekraftig spillindustri, har våre naboer i øst lenge stilt med noen av de største
studioene i bransjen. Ett av dem er Dice, det svenske studioet som står bak den
berømte <i>Battlefield</i>-serien. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Selv om Dice lenge har utmerket seg med å være blant de
største i bransjen på realistisk grafikk og enorme slagmarker, har ikke alt
vært like rosenrødt for studioet de par siste årene. Særlig i fjor fikk studioet
merke spillernes vrede da <i style="mso-bidi-font-style: normal;"><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2017/11/star-wars-battlefront-ii.html">Star Wars: Battlefront II</a></u></i> lenge så ut til å få mikrotransaksjoner som i praksis
innebar en pay-to-win-løsning (den som bruker mest ekte penger i spillet vil få
det beste utstyret og dermed også vinne kampene). Protestene var mange og
høylytte, og <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Battlefront II</i> kunne
aldri skimte med et like godt salg som forventet, til tross for at
sluttproduktet faktisk var ganske velpolert og underholdende.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://i.redd.it/6od46g1869311.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://i.redd.it/6od46g1869311.png" width="320" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Noen av erfaringene har Dice tatt med seg inn imot årets
lansering av <i>Battlefield V</i>, hvor serien går tilbake til sine røtter og
returnerer til andre verdenskrig som scenariet for kampene som skal utkjempes. Samtidig
har heller ikke dette spillet sluppet unna oppstyr, skjønt denne gangen er det
litt vanskeligere å skjønne seg på kritikerne. Kritikken har denne gangen
kretset rundt inkluderingen av kvinnelige soldater, hvor misfornøyde fans
påpeker at dette er historisk ukorrekt. Vi skal ikke entre debatten i veldig
stor grad her, bare påpeke at selv om britene ikke sendte kvinner til fronten
var ikke dette uhørt i krigen som helhet, og mye av kritikken rundt <i>Battlefield
V</i> har tendert til misogyni fremfor en faktisk saklig debatt. Dessuten kan man
alltid spørre seg hvorvidt spill som <i>Battlefield V</i> handler om historisk realisme
i det hele tatt, eller om det bare er snakk om å ta utgangspunkt i en historisk
setting for å fortelle fiksjonelle fortellinger basert på et autentisk bakteppe.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så snart man har spilt noen timer av <i>Battlefield V</i>, og særlig
enspillerdelen, kan man si at mye peker mot det siste og at forhåndskritikken ikke
treffer og fremstår som urimelig. <i>Battlefield V</i> tar nemlig sikte på å fortelle
noen av de mindre kjente konfliktene og operasjonene i krigens historie. For å
gjøre dette har de diktet opp fiksjonelle rollefigurer, men settingen rundt er
ekte. Dermed blir fiksjonen et middel for å vekke interessen for fakta, som
igjen kan gi en større og dypere innsikt i en enormt stor og inngripende
konflikt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For oss nordmenn kommer dette særlig til syne i
enspillerkapitlet <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Nordlys</i>, som finner
sted nettopp i Norge. Her følger vi to norske medlemmer av motstandsbevegelsen
under en aksjon som gir dem kildematerialet som danner grunnlaget for
tungtvannsaksjonen. Rollefigurene vi møter i fortellingen er så langt jeg vet
ikke ekte, men som nordmann er det svært lett å kjenne igjen både aksjonen det
er snakk om og Rjukan som område. Sistnevnte har Dice som vanlig skildret med
flid og omhu, og det er ikke vanskelig å se at de her har gjort grundig
research. De to andre kapitlene som er tilgjengelig ved spillets lansering,
Under No Flag og Tirailleur, tar på sin side for seg britiske spesialstyrker i Nord-Afrika
og senegalesiske soldater som kjempet under det franske flagget. Der det
førstnevnte blir noe kjedelig er sistnevnte svært interessant, skjønt ut ifra
en nordmanns perspektiv er det likevel noe særegent med Nordlys-kapitlet. Når
et spill tross alt har hyrt norske og tyske skuespillere til å snakke norsk,
enten det er med vestlandsk dialekt eller tysk aksent når man spiller en
nazioffiser stasjonert i Norge, er det noe spesielt og unikt ved det i spillsammenheng.<o:p></o:p><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://s2.glbimg.com/C5isSbQESFd9tfU5ftNwiXh76PI=/1200x/smart/filters:cover():strip_icc()/i.s3.glbimg.com/v1/AUTH_59edd422c0c84a879bd37670ae4f538a/internal_photos/bs/2018/x/W/An617TTSSU1o3zj4vUNA/battlefield-v.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="448" data-original-width="800" height="179" src="https://s2.glbimg.com/C5isSbQESFd9tfU5ftNwiXh76PI=/1200x/smart/filters:cover():strip_icc()/i.s3.glbimg.com/v1/AUTH_59edd422c0c84a879bd37670ae4f538a/internal_photos/bs/2018/x/W/An617TTSSU1o3zj4vUNA/battlefield-v.png" width="320" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Historiedelene av <i>Battlefield V</i> fremstår imidlertid som
korte, etter formelen og uten de spennende utfordringene. Dice har forsøkt å
introdusere snikeelementer i disse sekvensene, uten at dette nødvendigvis taler
til spillets fordel. Jeg skulle gjerne sett et spill hvor enspillerdelen av
<i>Battlefield V</i> kunne stått i fokus, og med litt mer arbeid og sentral plass i
spillet kunne dette blitt svært lovende.<o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Likevel er det flerspillerdelen folk flest spillet <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Battlefield</i> for, og her får man akkurat det
man forventer. Man kan kjempe mindre slag med rundt åtte spillere på slagmarken
samtidig, eller man kan bryne seg på enorme kamper på historiske slagmarker som
rommer 64 spillere og går over flere runder. Balansen føles bedre enn <i style="mso-bidi-font-style: normal;"><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2016/11/battlefield-1.html">Battlefield 1</a></u></i>, og her er det selv
åpent for folk som er midt-på-treet å gjøre en innsats for laget. Muligheten
for å redde falne lagkamerater opp igjen slik at de kan kjempe videre er også en
fin bonus. Også i flerspillerdelen er fokuset på de mindre kjente områdene fra
krigen, og nok en gang spiller Norge en stor rolle. Her er Fjell 652 og Narvik blant
områdene man kan kjempe på, og nok en gang skal Dice ha ros for sitt ekstremt
gode blikk for detaljer og autentiske fremstilling av miljøene.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det hele ser og låter selvfølgelig aldeles strålende ut. Dice
har en tendens til hele tid skyve på grensene for hva som er teknisk mulig å få
til, og få spill kan skimte med mer lekker og realistisk grafikk enn <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Battlefield V</i>. Lys og skygge har særlig
fått et solid byks opp, i hvert fall hvis man er i besittelse av de nyeste
grafikkortene og kan aktivere ray tracing. Funksjonen gjør at lyseffekter
skaper realistisk gjenskinn i glatte overflater som stein, metall, glass og lignende,
hvilket betyr at man i praksis kan se andre spillere i gjenskinnet av en bil.
Ray tracing har riktignok ikke fungert like godt som forhåndsdemonstrasjonene skulle
tilsi, og selv har jeg heller ikke kraftig nok maskin til å aktivere
funksjonen, men selv med «bare» et GTX 1080-grafikkort ser <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Battlefield V</i> aldeles strålende ut.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://assets.rockpapershotgun.com/images/2018/11/BattlefieldV06.jpg/RPSS/resize/760x-1/format/jpg/quality/70" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="428" data-original-width="760" height="180" src="https://assets.rockpapershotgun.com/images/2018/11/BattlefieldV06.jpg/RPSS/resize/760x-1/format/jpg/quality/70" width="320" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Samtidig kommer man ikke unna at <i>Battlefield V</i> er nok et <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Battlefield-</i>spill, med alt dette innebærer.
Man vet akkurat hva man får, men man får heller ikke mer enn det. Det hele ser
nydelig ut og er engasjerende en stund, men har man ingen bekjente å spille
sammen med er det lite her som holder på deg i lengden. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Battlefield V</i> følger formelen til punkt og prikke, og formelen
fungerer absolutt godt, men det mangler samtidig det lille ekstra som trengs
for å skille spillet ut fra den skarpe konkurransen flerspillerspillmarkedet
har i dag. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er ikke så mye å si om <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Battlefield V</i>, egentlig. Det er et <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Battlefield-</i>spill, noe som er moro nok for en stund, skjønt for min
del har det ikke nok ved seg til å holde på meg i lengden før jeg går tilbake
til <i style="mso-bidi-font-style: normal;"><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2017/11/star-wars-battlefront-ii.html">Star Wars: Battlefront II</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2016/11/titanfall-2.html">Titanfall 2</a></u></i> eller <i style="mso-bidi-font-style: normal;"><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2016/06/overwatch.html">Overwatch</a></u></i>. Likevel har jeg lyst å
slå et slag for spillet, for det er utrolig moro å se hvordan Norge og Rjukan
blir presentert i spillet. Det er fantastisk å høre ekte norsk i et spill, selv
om det føles litt uvanlig samtidig. Den norske fjellheimen får fremstå med all
sin prakt, og for de av oss som har lest eller studert Rjukan og
tungtvannsaksjonen er det flott å se hvor nøye Dice har vært med detaljene i
landskap, arkitektur og lignende. Mens norske filmer om krigen blir sett av et
fåtall, er dette et spill som blir spilt av millioner og som kan åpne veien til
vår krigshistorie for flere. Det tenker jeg er både flott og noe å være stolte
av. Rollefigurene i <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Battlefield V</i>-historien
er kanskje fiktive, men motstandskampen var ekte og fortjener en plass i folks
bevissthet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Score: 7/10</b></div>
Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-7801556899260482142018-12-19T07:00:00.000+01:002018-12-19T09:55:09.434+01:00Thrawn: Alliances<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://bci.kinokuniya.com/jsp/images/book-img/97817/97817808/9781780898667.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="470" data-original-width="300" height="320" src="https://bci.kinokuniya.com/jsp/images/book-img/97817/97817808/9781780898667.JPG" width="204" /></a></div>
<br />
Helt siden Disney kjøpte opp <i>Star Wars</i>-lisensen har jeg hatt som mål å lese alle <i>Star Wars</i>-bøkene som kommer ut i den nye kanon (samt noen av de gamle bøkene). Den nyeste boka i rekken kom i august, men det er først nå jeg har tatt meg tid til å lese Thrawn: Alliances.<br />
<br />
Storadmiralen Thrawn har en særegen plass i <i>Star Wars</i>-seriens utvidede univers. Det var på mange måter med boka <i>Heir to the Empire</i> fra 1991, den første boka i Thrawn-trilogien, at Expanded Universe i det hele tatt ble en etablert greie på 90- og 2000-tallet. Det hjalp selvfølgelig at den blåhudede og rødøyde Chiss-generalen er kald, kynisk, usannsynlig smart og analytisk av natur, og Thrawn er fortsatt en av de kuleste <i>Star Wars</i>-rollefigurene som ikke har dukket opp i filmene.<br />
<br />
Da Disney erklærte at alt det gamle materialet i Expanded Universe ikke lenger var for kanon å regne var det mange som sørget over Thrawns «bortgang.» Heldigvis sørget Disney for å reintrodusere rollefiguren med stort sett den samme personligheten i tredje sesong av animasjonsserien <i>Star Wars: Rebels</i>. I fjor fikk dessuten Timothy Zahn, forfatteren bak <i>Heir to the Empire</i>, skrive <u><a href="https://worldofingar.blogspot.com/2017/05/star-wars-thrawn.html">en ny bok med Thrawn i hovedrollen</a></u>. <i>Thrawn: Alliances </i>er den andre boka fra Zahn om den nye Thrawn.<br />
<br />
Boka er satt rett etter sesong 3 av <i>Rebels</i>, og forteller om hvordan Thrawn og Darth Vader må jobbe sammen for å utforske en - ja, du gjettet det - uro i Kraften. Boka fortelles over tre tidsperioder. Hovedhistorien er satt til "nåtid" hvor vi følger Vader og Thrawns reise for å kartlegge forstyrrelsen Keiseren har kjent på, og vi får komme tett innpå den anspente relasjonen som hele tiden dirrer mellom de to storhetene i Imperiet. Den andre fortellingen vi følger er historien om den gang Thrawn og Vader møtte hverandre for første gang, bare at den gang var galaksens stormakt en republikk og ikke et imperium, Vader het Anakin Skywalker, og konflikten sto mellom republikk og separatister den mye omtalte Klonekrigen. Den tredje fortellingen finner sted samtidig som den forestående og har Anakins kone Padmé i sentrum. Denne forteller om ekspedisjonen hun la ut på som førte til at Anakin måtte reise på leting etter henne og dermed møtte på Thrawn.<br />
<br />
Samspillet mellom de tre historiene løses på kløktig vis, og Zahn viser at han fortsatt mestrer å skrive gode <i>Star Wars</i>-bøker selv tjuefem år senere. Særlig moro er det å lese partier hvor Zahn trer inn i Thrawns indre refleksjoner og Vader/Anakins visjoner som han får gjennom Kraften. Selv om Thrawns evne til å se det infrarøde spektrum og dermed lese kroppsspråk bedre enn vanlige mennesker er av en svært annerledes natur enn Kraften, klarer likevel Zahn å skrive på en måte som viser at Thrawn og Vader er svært like på mange måter, til tross for sine ulikheter og vesensforskjeller.<br />
<br />
Noen roligere partier møter vi selvsagt på underveis i boka, og de delene av boka som foregår under Klonekrigen taper etter hvert noe momentum, men alt i alt er dette en av <i>Star Wars</i>-bøkene som befinner seg på den øvre delen av skalaen. Dessuten er den langt bedre enn Zahns forrige bok, som dessverre ble litt tam i lengden. Med <i>Thrawn: Alliances</i> er Zahn imidlertid tilbake i storform, og vi kan bare håpe at mannen fortsatt har mange nye historier å komme med, det være seg om Thrawn eller andre rollefigurer i galaksen langt, langt borte.<br />
<br />
<b>Dødsstjerner: 4/5</b><br />
<b><br /></b>
<i style="background-color: white; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;">For tidligere anmeldelser av Star Wars-bøker i den nye kanon, ta gjerne en kikk på følgende poster: <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-aftermath.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/08/aftermath-life-debt.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath: Life Debt</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/03/empires-end-aftermath-star-wars.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath: Empire's End</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-lost-stars.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Lost Stars</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-tarkin.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Tarkin</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-new-dawn.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">A New Dawn</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/06/star-wars-bloodline.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Bloodline</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/10/star-wars-ahsoka.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Ahsoka</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/12/catalyst-rogue-one-novel.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Catalyst</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/05/star-wars-thrawn.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Thrawn</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-guardians-of-whills.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Guardians of the Whills</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-rebel-rising.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Rebel Rising</a></u>, <u><a href="https://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-twilight-company.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Battlefront: Twilight Company</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-ii-inferno-squad.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Battlefront II: Inferno Squad</a>,</u></i><span style="background-color: white; font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 14.85px;"> </span><span style="background-color: white; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;"><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/10/leia-princess-of-alderaan.html" style="color: black; font-style: italic; text-decoration-line: none;">Leia, Princess of Alderaan</a>,</u></span><span style="background-color: white; font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 14.85px;"><i> <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2017/11/star-wars-phasma.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Phasma</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/01/star-wars-canto-bight.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Canto Bight</a></u> og <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/06/last-shot-han-and-lando-novel.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Last Shot</a></u> og <u><a href="https://worldofingar.blogspot.com/2018/08/star-wars-most-wanted.html">Most Wanted</a></u>.</i></span>Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-77773695967015778372018-12-01T14:00:00.000+01:002018-12-01T14:44:05.476+01:00Persona 4 Golden<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://images-na.ssl-images-amazon.com/images/I/81XTUUbY8KL._SX342_.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="434" data-original-width="342" height="320" src="https://images-na.ssl-images-amazon.com/images/I/81XTUUbY8KL._SX342_.jpg" width="252" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="text-align: left;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="text-align: left;">
Det begynner å bli en stund siden jeg ble ferdig med Persona
4 Golden. Faktisk ble jeg ferdig med spillet for over en måned siden, og det
etter å ha puslet med spillet siden fotball-VM startet i sommer. Noen
anmeldelser tar med andre ord litt lengre tid å skrive enn andre...</div>
<div class="MsoNormal" style="text-align: left;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Den japanske rollespillserien Persona, som igjen er en
spin-off av Shin Megami Tensei-serien, har vært iblant oss siden lanseringen av
Revelations: Persona i 1996 (Revelations: Persona er for øvrig ett av spillene
som lanseres til PlayStation Classic 3. desember). Selv om de fleste spillene i
serien har blitt lansert internasjonalt, var det først med lanseringen av <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2017/09/persona-5.html">Persona5</a></u> i fjor at jeg endelig satte med ned med et spill i serien. Forelskelsen var
umiddelbar, og jeg var tydeligvis ikke den eneste, da Persona 5 har blitt det
bestselgende spillet i serien. Stilarten, musikken, rollefigurene og blandingen
mellom skole på dagtid og monsterjakt på kveldstid gjorde Persona 5 til en
uforglemmelig opplevelse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://video-images.vice.com/articles/58402431637dcd06bc74ff55/lede/p4g_cast-wallpaper-14d5y50.jpg?crop=1xw%3A0.9xh%3Bcenter%2Ccenter&resize=2000%3A*" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://video-images.vice.com/articles/58402431637dcd06bc74ff55/lede/p4g_cast-wallpaper-14d5y50.jpg?crop=1xw%3A0.9xh%3Bcenter%2Ccenter&resize=2000%3A*" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Persona 5 var imidlertid ikke det første spillet jeg kjøpte
i serien, for den æren skal Persona 4 Golden til PS Vita ha. Spillet ble kjøpt,
men deretter ble det aldri prioritert tid til å begynne på det. Det var derimot
godt å ha noe håndholdt å spille i sommer mens fotball-VM surret og gikk, og
med Persona 5 fortsatt friskt i minne var tiden endelig inne. Idet jeg jobber
meg bakover i en serie forsøker jeg så godt jeg kan å distansere meg fra senere
spill i serien og vurdere spillet på dets egne premisser i forhold til da det
ble lansert. Med Persona 4 Golden er det ikke lett, men heldigvis klarer
spillet å underholde såpass godt at det blir lett å vurdere på eget grunnlag.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Persona 4 Golden er en nylansering av Shin Megami Tensei:
Persona 4, som kom ut på PlayStation 2 så sent som 2009 (2008 i Japan). Innen den
tid hadde mange beveget seg over til PlayStation 3, og spillet fikk dermed en
nyversjon til PS Vita i 2013 (lansert året før i Japan). I likhet med andre
spill i serien fokuserer spillet på en gruppe japanske skoleungdommer som danner
en gruppe, hvor man må leve livet som normalt på dagtid og infiltrere
metaverset og slåss mot underbevissthetens monstre på kveldstid.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Som hovedrollefigur flytter du fra storbyen til den japanske
landsbyen Inaba, hvor du skal bo det neste året hos din onkel og niese. Samtidig
merker du fort at ting ikke er helt som normalt. En mystisk skikkelse kaller
deg inn i det mystiske Velvet Room, et sted du fort aner ikke er av denne
verden, og forteller deg om de store kreftene i deg som er i ferd med å våkne.
Samtidig preget et mordmysterium den virkelige verdenen, et mysterium din onkel
jobber for å løse. Dette kan du ikke tenke så mye over, da du begynner på en ny
skole og må håndtere vanskelighetene dette medfører, men på skolen din begynner
du å høre rykter om det ungdommene kaller for The Midnight Channel: Hvis man
ser på TV-en rundt midnatt vil den lyse opp av seg selv, og den personen du
ender opp med å se på TV-skjermen vil dø. Kan det være en kobling mellom
mordmysteriet og disse ryktene?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn.shopify.com/s/files/1/0541/9049/products/p4g_screens_firstenglishbatch_09.jpg?v=1538379590" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="453" data-original-width="800" height="181" src="https://cdn.shopify.com/s/files/1/0541/9049/products/p4g_screens_firstenglishbatch_09.jpg?v=1538379590" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Gjennom spillets gang spiller du deg gjennom skoleåret, og sakte
men sikkert jobber du deg nærmere en løsning på en eventuell sammenheng mellom mordmysteriet
og ryktene om The Midnight Channel. Sistnevnte tar utgangspunkt i en populær
urban myte, og det er morsomt å se hvordan utviklerne i Atlus klarer å bygge
opp et helt spill rundt myten. Ikke bare det, men man føler gjennom hele
spillets gang at man nærmer seg en løsning for så å se det hele sile mellom
fingrene. Det er en historie som engasjerer og holder deg gående hele veien, og
takket være spennende rollefigurer som er med deg gjennom hele reisen blir det
aldri kjedelig selv om det kan gå litt treigt og ineffektivt til tider.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For som i Persona-spill flest er rollefigurgalleriet
sentralt i Persona 4 Golden. Hver enkelt av dem føles som ekte figurer (om enn
noe karikerte), med hver sine gleder og bekymringer, og gjennom årets gang
knytter man stadig sterkere bånd til dem. Det er en gjeng man blir oppriktig
glad i, og takker være deres unike personligheter bidrar hver enkelt av dem til
å skape en større og sterkere helhet. Persona-spillene lærer deg at en
sammensatt gruppe er en sterkere og mer dynamisk gruppe, og Persona 4 Golden er
intet unntak. Dette gjelder ikke bare skoleungdommene som løser mordmysterier
sammen med deg i Inaba, men også de øvrige landsbyboerne du møter.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
En av hovedårsakene til at rollefigurene føles ekstra gode
og levende er det utsøkte stilartarbeidet som ligger til grunn. Hoveddesigner
Shigenori Soejima har en særegen stil hvor rollefigurene føles levende og
realistiske samtidig som man beholder en viss grad av fiksjon over det hele. Det
er ikke annet å si enn at det estetiske uttrykket i Persona er stilig, og
Persona 4 er intet unntak.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Den beste måten å bli kjent med folk i Inaba på er å
tilbringe tid sammen med dem. Persona-spillene fungerer til tider som en slags
hverdagssimulator hvor man går og gjør ting sammen med venner. Du kan trene med
dem, hjelpe dem med arbeidsoppgaver eller jobbe med problemene deres. Problemstillingene
føles ofte så jordnære og realistiske, og nettopp dette er noe av styrken til
Persona-spillene. Etter hvert som du tilbringer tid med rollefigurene vil
båndet dere imellom bli sterkere, og sterke bånd i denne verden gir deg sterkere
egenskaper i metaverset. Noe av det vanskeligste med Persona-spillene er å vite
hva man skal prioritere: man har lyst å gjøre alt, men det er rett og slett
ikke alt man rekker.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://i.kinja-img.com/gawker-media/image/upload/s--yGYa4waA--/c_fill,f_auto,fl_progressive,g_center,h_675,q_80,w_1200/1860mwq40q3evjpg.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://i.kinja-img.com/gawker-media/image/upload/s--yGYa4waA--/c_fill,f_auto,fl_progressive,g_center,h_675,q_80,w_1200/1860mwq40q3evjpg.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Mye av tiden i spillet vil du imidlertid tilbringe i
metaverset, eller skyggeverdenen, hvor rollefigurenes indre krefter kommer til
syne i form av vesener kalt persona. I Persona 4 entrer man skyggeverdenen
gjennom TV-apparater, og med jevne mellomrom dukker det opp nye steder man må
infiltrere for å komme dypere til bunns i mordmysteriet. Arkitekturen i hver
etasje genereres tilfeldig for hver gang man går opp eller ned i bygningen, og
man må derfor utforske nøye for å komme seg frem. I gangene lusker det
skyggeskapninger som man må kjempe mot for å komme seg videre.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Selve kampsystemet i Persona 4 Golden er ikke særlig
vanskelig å få has på. Det er turbaserte kamper hvor man kan angripe, forsvare
seg, bruke gjenstander eller påkalle sin persona for å utføre mer magiske
angrep. Fiendene man møter på vil ha styrker og svakheter som man gradvis
analyserer seg mer frem til og klarer å utnytte. Dersom alle fiendene blir rammet
av et angrep de er svake mot vil de falle overende, og hvis alle fiendene har
falt overende kan man gå løs med et ekstra kraftig angrep med alle ungdommene i
gruppen din. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det hele skjer selvfølgelig til velkomponerte beats av Shoji
Meguro, som i Persona 4 Golden har komponert et unikt soundtrack preget av ska,
jazz, hip-hop og den noe ukjente undersjangeren Shibuya-Kei, og har dermed mer
likhetstrekk med spillmusikken i spill som <u><a href="https://worldofingar.blogspot.com/2014/05/the-world-ends-with-you.html">The World Ends With You</a></u> enn Persona
5. Persona 4 Golden er ikke et spill man spiller med lyden av, selv om det kan
bli noe langtekkelig til tider dersom man foretar lange økter med utforsking og
monsterkamp i metaverset. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Spillets største ankepunkt er at det kan trekke litt ut.
Fortellerteknikken føles ikke alltid like velpolert som den burde være, og
spillet blir dermed også lengre enn det er behov for. Man kommer heller ikke
unna noen erkejapanske stereotyper som til tider kan bli litt slitsomme. Det er
også et minus at spillet ikke tilbyr japansk stemmeskuespill, selv om de
engelske stemmeskuespillerne gjør en helt grei jobb. Sist bør det nevnes at mye
av din suksess med Persona 4 Golden avhenger av hvor godt du kommer overens med
rollefigurgalleriet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://nsx.np.dl.playstation.net/nsx/material/d/d6d7f6c7038490b1812a578d3aaeab43ff5f79c9-387178.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="272" data-original-width="480" height="181" src="https://nsx.np.dl.playstation.net/nsx/material/d/d6d7f6c7038490b1812a578d3aaeab43ff5f79c9-387178.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Persona 4 kom kanskje sent i livssyklusen til PlayStation 2,
men takket være relanseringen til Vita fikk det ny og velfortjent
oppmerksomhet. Det skal vi være glade for, for Persona 4 Golden er absolutt et
spill som vil underholde i mange timer. Rent personlig tiltaler fortsatt
stilarten og musikken i Persona 5 meg mer sett i et nyere perspektiv, men det
er slettes ikke feil å sysle med forgjengeren selv den dag i dag.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Score: 9/10</b></div>
Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-62302221974543404312018-10-01T07:00:00.000+02:002018-10-01T07:53:09.673+02:00Om en ny spillpodcast<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://maldenaccess.files.wordpress.com/2018/03/podcast.jpg?w=940&h=588" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="800" height="200" src="https://maldenaccess.files.wordpress.com/2018/03/podcast.jpg?w=940&h=588" width="320" /></a></div>
<br />
Et par uker på overtid er tiden endelig inne for å snakke litt på bloggen om et nytt prosjekt jeg har begynt med sammen med to venner. Vi har nemlig bestemt oss for å lage en podcast.<br />
<br />
For noen måneder siden begynte jeg å lufte ideen om en spillpodcast sammen med en kollega av meg, Christian. Det er ikke akkurat mangel på podcaster for tiden, men vi var likevel enige om at vi hadde lyst å prøve oss, om ikke annet så for moro skyld for vår egen del.<br />
<br />
Noen måneder senere har to blitt til tre, med Mats Jakob inkludert i laget, og med innkjøp av litt utstyr fikk vi endelig satt oss ned for et noen uker siden med en pilotepisode. Dessverre forsvant mye av pilotepisoden etter opptak, noe som gjentok seg med pilot nr. 2. Men på tredje forsøket gikk alt såpass bra at vi bestemte oss for å ta dette med ut til folket.<br />
<br />
Dermed introduserer vi CrossOverGaming, en spillpodcast hvor vi tre snakker om løst og fast, og hvor vi muligens går litt i dybden på spillrelaterte og eksistensielle tema. iTunes og SoundCloud er på plass, og med tid og stunder kommer også nettsiden, Facebook-siden og logoen også. Som tre amatører tar vi det litt pø om pø, men i det minste gjør vi det uten å kreve vederlag.<br />
<br />
Navnet CrossOverGaming inneholder et ordspill. En crossover innebærer at elementer fra forskjellige fraksjoner, franchiser og andre skillelinjer plutselig blir å finne i samme setting. Dette er representativt for vår podcast, da vi kommer til å trekke inn både løst og fast. Navnet kan derimot også fokusere på første ord i navnet, <i>Cross</i>, som indikerer det kristne utgangspunktet til alle tre medlemmene av podcasten. Vi håper og tror det vil sette sitt preg på podcasten vår på en eller annen måte.<br />
<br />
Hvis dere skulle være interessert i å høre Gamereactors mest dialektforvirra skribent og hans to venner kan dere gjøre det <u><a href="https://soundcloud.com/cross-over-gaming-podkast">her</a></u>. Det bør i den forbindelse nevnes at episode 2 faktisk er ute i skrivende stund. Vi satser på utgivelser cirka annenhver uke i denne omgang, og håper mange interesserte tar en lytt..Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-34454574077423092472018-08-11T07:00:00.000+02:002018-08-11T07:00:09.914+02:00Star Wars: Most Wanted<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://starwarsblog.starwars.com/wp-content/uploads/sites/8/2018/02/star-wars-books-most-wanted-cover.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="800" data-original-width="533" height="320" src="https://starwarsblog.starwars.com/wp-content/uploads/sites/8/2018/02/star-wars-books-most-wanted-cover.jpg" width="213" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
Det er mye som kan sies om <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/05/solo-star-wars-story.html">Solo: A Star Wars Story</a></u></i>. Filmen
skulle gi oss et innblikk i Han Solos tid som romfarer, smugler og småkjeltring
i tiden før han ved en tilsynelatende tilfeldighet tok på seg jobben med å fly
Luke Skywalker, Obi-Wan Kenobi og to droider til Alderaan (de nådde ikke frem
til destinasjonen sin, for å si det sånn).</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Til en viss grad fikk vi dette innblikket, men noen av
delene gikk temmelig fort unna. Vi har alltid visst at Han vokste opp på verftplaneten
Corellia (her må det skytes inn at Millenium Falcon er en Corellian YT-1300-modell,
så Han støtter opp om lokal industri). Dette fikk vi se så vidt i starten av
Solo, men det var ikke mye vi fikk vite om Hans Corellia-dager før filmen tok
oss videre. Vi fikk heller ikke vite særlig mye om bakgrunnen for forholdet
mellom Han og Qi’ra, ettersom filmen tar det som et selvskrevet faktum at det
romantiske forholdet mellom de to bandemedlemmene er veletablert på det
tidspunktet filmen starter.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Både Hans bakgrunn som gategutt på Corellia og forholdet til
Qi’ra er noe av det som på sin side blir utforsket nærmere i boka <i>Most Wanted</i>,
den andre av de to bøkene som kom ut i kjølvannet av filmen (den første, <i>Last
Shot</i>, var dessverre noe skuffende). Her møter vi de to som unge medlemmer i
White Worms, en lokal bande som forsøker å gjøre sitt for å styrke sin kontroll
over Corellias underverden. Hierarkiet i White Worms er veletablert, men når
det åpnes opp en ledig stilling høyere oppe i systemet øyner gateguttene og -jentene
et håp om å skaffe seg et litt bedre liv. Samtidig blir Han og Qi’ra, som på
dette tidspunktet ikke kjenner hverandre noe særlig, begge brikker i et spill
hvor White Worms-ledelsen forsøker å spille sammen med noen av de største
aktørene i den galaktiske underverdenen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Most Wanted </i>er en enkel og grei bok som forteller om noen
fattige, vanskeligstilte barn på en kald og dyster industriplanet i den store
galaksen. Den er likevel ikke uten lyspunkter, og det er flere ganger man
trekker på smilebåndet av Hans kommentarer, dynamikken mellom Qi’ra strategiske
tenkning og Hans improvisasjoner, eller noen av de mer bisarre skruene de møter
på underveis.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi får et nærmere innblikk i Hans brokete historie, skjønt
noe av det fortelles på en slik måte at man må stille spørsmålstegn ved om det
er sant eller ikke. Han fornekter seg aldri, men boka gir også noen fine
pekepinn på hvordan Han fortid former hans fremtid.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Noen særlig dybde får vi aldri i boka, og i likhet med
filmen føles ikke boka som det mest nødvendige tilskuddet i serien. Samtidig er
den aldri dårlig, og gir et fint utgangspunkt for den som vil prøve seg på en
Star Wars-bok og som har sansen for Han og/eller Qi’ra. Noen umiddelbar
klassiker blir den ikke, men det gjør samtidig ikke noe at den er der. Litt
sånn som filmen, med andre ord.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Dødsstjerner: 3/5<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="background-color: white; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;">For tidligere anmeldelser av Star Wars-bøker i den nye kanon, ta gjerne en kikk på følgende poster: <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-aftermath.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/08/aftermath-life-debt.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath: Life Debt</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/03/empires-end-aftermath-star-wars.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath: Empire's End</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-lost-stars.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Lost Stars</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-tarkin.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Tarkin</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-new-dawn.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">A New Dawn</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/06/star-wars-bloodline.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Bloodline</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/10/star-wars-ahsoka.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Ahsoka</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/12/catalyst-rogue-one-novel.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Catalyst</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/05/star-wars-thrawn.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Thrawn</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-guardians-of-whills.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Guardians of the Whills</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-rebel-rising.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Rebel Rising</a></u>, <u><a href="https://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-twilight-company.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Battlefront: Twilight Company</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-ii-inferno-squad.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Battlefront II: Inferno Squad</a>,</u></i><span style="background-color: white; font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 14.85px;"> </span><span style="background-color: white; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;"><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/10/leia-princess-of-alderaan.html" style="color: black; font-style: italic; text-decoration-line: none;">Leia, Princess of Alderaan</a>,</u></span><span style="background-color: white; font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 14.85px;"><i> <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2017/11/star-wars-phasma.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Phasma</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/01/star-wars-canto-bight.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Canto Bight</a></u> og <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/06/last-shot-han-and-lando-novel.html">Last Shot</a></u>. </i></span></div>
Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-12307627874544743832018-06-26T07:00:00.000+02:002020-01-15T14:21:52.149+01:00Last Shot: A Han and Lando Novel<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://images.penguinrandomhouse.com/cover/9780525622130" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="296" height="320" src="https://images.penguinrandomhouse.com/cover/9780525622130" width="210" /></a></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
Etter nesten et halvt års pause er tiden på nytt inne for
noen nye bøker i <i>Star Wars</i>-kanon. Dette er naturligvis en årsak-virkning-effekt
av lanseringen av filmen <i><u>Solo: A Star Wars Story</u></i>. Det bør derfor heller ikke
komme som en overraskelse at de to nye bøkene lansert denne våren har Han Solo
i hovedrollen.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I boka <i>Last Shot: A Han and Lando Novel</i> får vi, slik tittelen
antyder, en bok med både Han og Lando i hovedrollene. Det er ikke de unge
utgavene av heltene vi møter slik som i Solo-filmen, da handlingen foregår noen
få år etter <i>Return of the Jedi</i>. Vi møter med andre ord en litt eldre Han og
Lando enn dem vi kjenner fra originaltrilogien, og vi får et lite innblikk i
deres liv etter at Den nye republikken har blitt etablert. Mens Han strever med
å finne seg til rette i rollen som far til en toåring, har Lando gjort det
temmelig godt med å gjøre Bespin til en av galaksens knutepunkter når det
kommer til produksjonen av droider. De rolige glansdagene i himmelslottet tar
derimot slutt når en mystisk fiende fra fortiden går til angrep på Lando, og
eks-general Calrissian må dermed alliere seg med sin gamle partner for å komme
til bunns i mysteriet knyttet til en felles fiende.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er mange faktorer ved boka som danner utgangspunktet for
et godt premiss. Vi møter to av de fremste og mest elskede slynglene i moderne
populærkultur, som sammen må jakte på en mystisk fiende fra en mørk fortid. Legg
til at deres allierte inkluderer en av Landos gamle flammer og en ewok-hacker (som
lett er den beste rollefiguren i boka, kun fordi hun er en ewok og en
hacker/slicer), og at en av turene går til et gigantisk fengelskkompleks, og brått
har du mye som ligger til rette for en underholdende bok.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dessverre makter aldri forfatteren å benytte potensialet
fullt ut. Selvsagt er Han og Lando seg selv lik, men det er ikke noe
revolusjonerende nytt vi ser i boka. Skildringene halter, vitsene er aldri
ekstremt underholdende, og plottet i sin helhet fremstår dessverre som temmelig
uforglemmelig. Legg til at fortellingen hele tiden hopper mellom fortid og
nåtid mellom en rekke rollefigurer, og den arytmiske fortellerteknikken er et
faktum.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er likevel ikke slik at boka er dårlig. Den er absolutt
leseverdig, og ikke minst får man mer stoff om roboten L3-37, Landos følgesvenn
vi møtte for første gang i <i>Solo: A Star Wars Story</i>. Mer stoff om birollefigurer
er som regel interessant, og et møte med Han som far til lille Ben er også noe
flere kan ha glede av. Dessverre makter aldri boka å gjøre seg selv relevant
eller interessant i den store og helhetlige kanon.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Last Shot: A Han and Lando Novel</i> er <i>Star Wars</i>-boka man leser
dersom man er veldig glad I hovedrollefigurene, vil lese alt av nyere <i>Star
Wars</i>-bøker og/eller ikke har noe annet å lese for øyeblikket. Utover det makter
aldri boka å hevde seg. Den er ikke dårlig, den er bare uinteressant.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Dødsstjerner: 2,5/5</b><o:p></o:p></div>
<br />
<br />
<i style="background-color: white; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;">For tidligere anmeldelser av Star Wars-bøker i den nye kanon, ta gjerne en kikk på følgende poster: <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-aftermath.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/08/aftermath-life-debt.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath: Life Debt</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/03/empires-end-aftermath-star-wars.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath: Empire's End</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-lost-stars.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Lost Stars</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-tarkin.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Tarkin</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-new-dawn.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">A New Dawn</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/06/star-wars-bloodline.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Bloodline</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/10/star-wars-ahsoka.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Ahsoka</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/12/catalyst-rogue-one-novel.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Catalyst</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/05/star-wars-thrawn.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Thrawn</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-guardians-of-whills.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Guardians of the Whills</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-rebel-rising.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Rebel Rising</a></u>, <u><a href="https://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-twilight-company.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Battlefront: Twilight Company</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-ii-inferno-squad.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Battlefront II: Inferno Squad</a>,</u></i><span style="background-color: white; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 14.85px;"> </span><span style="background-color: white; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 14.85px;"><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/10/leia-princess-of-alderaan.html" style="color: black; font-style: italic;">Leia, Princess of Alderaan</a>,</u></span><span style="background-color: white; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 14.85px;"><i> <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2017/11/star-wars-phasma.html">Phasma</a></u> og <u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2018/01/star-wars-canto-bight.html">Canto Bight</a></u>. </i></span>Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-19778663385344291292018-06-06T07:00:00.000+02:002018-06-06T07:00:12.588+02:00Steins;Gate 0<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJfkN8hSnyb8FzJSMMgvj1uVh-azEh79t7K6Ts0ESAsPf86twHyyc3tuVjt9FxorFpxkDGw69SvIGL4acnloy56I4gfNkWaq6wvJ66huhtbWV5-nrPgyZOXHWNtaOJLKFbE6fW/s1600/71foJPzxiZL._SX342_.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="436" data-original-width="342" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJfkN8hSnyb8FzJSMMgvj1uVh-azEh79t7K6Ts0ESAsPf86twHyyc3tuVjt9FxorFpxkDGw69SvIGL4acnloy56I4gfNkWaq6wvJ66huhtbWV5-nrPgyZOXHWNtaOJLKFbE6fW/s320/71foJPzxiZL._SX342_.jpg" width="251" /></a></div>
Da jeg omsider fikk somlet meg til å spille <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.com/2017/05/steinsgate.html">Steins;Gate</a></u></i> i fjor, var det en minneverdig opplevelse av den sjeldne sorten som virkelig gjorde et emosjonelt inntrykk. Historien om gjengen i Tokyos tekonologidistrikt Akihabara som havner midt i et intenst drama knyttet til tidsreiser, tidslinjer og organisasjoner av den konspirasjonsteoretiske sorten var ikke bare velskrevet og morsomt. Det var også en historie med et rollefigurgalleri som fremstår som noe klisjefylt til å begynne med som siden viser seg å ha dypere lag og langt mer sjel enn det meste innenfor sjangeren.<br />
<br />
I 2016 kom oppfølgeren, <i>Steins;Gate 0</i>, og siden jeg fikk satt meg ned med dette spillet i vår er jeg betydelig tidligere ute enn hva tilfellet var med det første <i>Steins;Gate</i>. Spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å fortsette historien etter en så sterk tittel som Steins;Gate. Svaret er et både-og for <i>Steins;Gate 0</i>.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEia6hFHrvMCSiZKa94a307YzL3Ay0nsLr_FAlQroROeH3ReZ8Bg4JwhN3gj_rxVZuBdrdK8l92jF_Ezk6vFAx-l-En726lgcxdpwIWW6RCs4BnDqPBYfotvA5VGvUxbolKi9P8Q/s1600/99850.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEia6hFHrvMCSiZKa94a307YzL3Ay0nsLr_FAlQroROeH3ReZ8Bg4JwhN3gj_rxVZuBdrdK8l92jF_Ezk6vFAx-l-En726lgcxdpwIWW6RCs4BnDqPBYfotvA5VGvUxbolKi9P8Q/s320/99850.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<i><b>Advarsel: Spoilere for Steins;Gate følger.</b></i><br />
<i><b><br /></b></i>
<i>Steins;Gate 0</i> tar oss med til et gap i den "sanne slutten" i det første <i>Steins;Gate</i>. I den sanne slutten får vi avslørt hvordan hovedpersonen Rintaro Okabe tar livet av sin kjære Kurisu Makise i beta-tidslinjen, før han får en beskjed fra sin fremtidige jeg om å dra tilbake i tid lure verden, inkludert ham selv, til å tro at Kurisu er drept. Kun da vil veien til tidslinjen mellom alfa- og beta-tidslinjen, Steins Gate, bli åpnet. I det første spillet fikk vi se hvordan Rintaro mestret denne tilsynelatende umulige oppgaven. Men hvordan har livet vært for den opprinnelige beta-Rintaro som levde videre med visshet om at han tok livet av sin elskede? Det er denne historien, gapet mellom de to Rintaro i det første spillets egentlige avslutning, vi følger i <i>Steins;Gate 0</i>.<br />
<br />
Seks måneder har passert etter den ulykksalige sommeren. Vi møter en preget Rintaro som er sterkt plaget av angst og nervøse anfall. Future Gadgets Lab har i praksis blitt lagt ned, og Rintaros <i>mad scientist</i> alter ego har blitt parkert. I et forsøk på å stable et nytt og litt mer normalt liv på beina konsentrerer Rintaro seg om studiene, og det er i forbindelse med et symposium om kunstig intelligens at han kommer i kontakt med Dr. Leskinen og hans assistent, Maho Hiyajo, som avslører et unikt prosjekt. Ikke bare er de fra samme universitet som Kurisu, men deres nye og unike AI-prosjekt, Amadeus, benytter seg av minnene og personligheten til Kurisu.<br />
<br />
Utgangspunktet for historien i <i>Steins;Gate 0</i> er absolutt spennende. Tidsrommet historien utspiller seg i passer veldig godt for videre utforskning innenfor Steins;Gate-universet. Spillet legger opp til at du har noenlunde kontroll på historien fra det første spillet, og bruker aldri særlig mye tid på å gjenfortelle hva som har skjedd tidligere. Her er det fokus på den nye tidslinjen (i det minste fra ditt perspektiv som spiller), det nye plottet og de nye rollefigurene som gjør sitt inntog. Tematikken er også spennende, og man løser samtidig utfordringen med å inkludere Kurisu i en tidslunje hvor hun egentlig er drept.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFa6rmbo4EIzBWxBxmeN2H1oYb3R8r7luA7Csqo6_WfPT2cE1i5cXI_mxUS5q3civbAldcmR6P2DVYCxG32QNvLilhwvSIFCXYHl6oS4bRqjteZmW-SmjzqR2d-ixPGxTi913w/s1600/SteinsGate-0-6.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="544" data-original-width="960" height="181" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFa6rmbo4EIzBWxBxmeN2H1oYb3R8r7luA7Csqo6_WfPT2cE1i5cXI_mxUS5q3civbAldcmR6P2DVYCxG32QNvLilhwvSIFCXYHl6oS4bRqjteZmW-SmjzqR2d-ixPGxTi913w/s320/SteinsGate-0-6.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Selve historiens oppbygning er noe annerledes i <i>Steins;Gate 0</i> enn forgjengeren. I det første <i>Steins;Gate </i>fulgte man mer eller mindre én hovedhistorie som man kunne åpne alternative avslutninger til underveis. Denne gangen kan historien forgrene seg langt mer og gi langt større variasjoner og utfall. Eksempelvis kan historien tidlig dele seg i en A-del og en B-del basert på et valg du tar, og senere valg kan deretter resultere i en A1-del og A2-del.<br />
<br />
Fortellingsmodellen fungerer absolutt, men det er også her spillets største svakhet presenterer seg. For der det første <i>Steins;Gate</i> føltes mer som en helhet, blir man her presentert for ulike alternativer hvor flere av alternativene rett og slett ikke er like gode. Flere av alternativene blir noe ufullstendige når de blir stående alene, og selv når alle spillets mulige avslutninger er presentert føler jeg at historien fortsatt står igjen med hull, mangler og knotete løsninger.<br />
<br />
Det som sikrer den gode opplevelsen i spillet er at vi nok en gang blir presentert for et sterkt persongalleri med mesterlig stemmeskuespill. <i>Steins;Gate 0</i> er et langt mer alvorlig spill enn sin forgjenger, men det er fortsatt festlige episoder og situasjoner å støte på også denne gangen. Dessuten klarer spillet i likhet med sin forgjenger å treffe deg rett i følelsesregisteret med jevne mellomrom. Ikke like godt, kanskje, men det treffer likevel.<br />
<br />
Rent spillmessig er dette så å si likt forgjengeren. Vi snakker om et spill i visual novel-sjangeren, hvilket betyr at så å si hele spillet består av dialog du leser deg gjennom. Ved hjelp av en mobiltelefon Rintaro har med seg skal du av og til foreta noen valg, men utover dette er det ikke særlig aktiv spilling fra din side. Du spiller deg gjennom en historie, og stort mer enn det bør du egentlig ikke forvente.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAL7yGGQL24fVCsZ3vLvZ9HAr5JXoEzl-uHsC5JRNooBs0Looe35z8iTpyL-joqDNUDKpcIlMJzds_MCC6aVqaBP36C0ImvnNsHDM8a2QdI2O_SLkG2kSKOkRmXmfDe2e_hXBR/s1600/irllam873j5fx8edugwi.webp" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="675" data-original-width="1200" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAL7yGGQL24fVCsZ3vLvZ9HAr5JXoEzl-uHsC5JRNooBs0Looe35z8iTpyL-joqDNUDKpcIlMJzds_MCC6aVqaBP36C0ImvnNsHDM8a2QdI2O_SLkG2kSKOkRmXmfDe2e_hXBR/s320/irllam873j5fx8edugwi.webp" width="320" /></a></div>
<br />
<i>Steins;Gate 0</i> makter aldri å leve helt opp til sin forgjenger. Til det er forgjengeren uansett altfor sterk, men det er også et resultat av at ikke alle historiealternativene i spillet er like gode som de kunne eller burde ha vært. Likevel er det et kjærkomment gjensyn med et sterkt persongalleri og en spennende setting, og som fans av det føste spillet absolutt bør vurdere å sjekke ut. Hvorvidt man derimot skal prioritere spillet eller animeserien som nå går (og som tar utgangspunkt i samme historie) er derimot opp til den enkelte.<br />
<br />
<b>Score: 7/10</b>Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-34889185804359193272018-04-20T15:00:00.000+02:002018-04-20T15:00:35.359+02:00Monster Hunter: World<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://s.s-bol.com/imgbase0/imagebase3/large/FC/0/5/8/1/9200000079591850.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="695" data-original-width="550" height="320" src="https://s.s-bol.com/imgbase0/imagebase3/large/FC/0/5/8/1/9200000079591850.jpg" width="253" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Den japanske spillserien <i>Monster Hunter</i> har vært en av
Capcoms største suksesser, i det minste i hjemlandet. Her til lands har <i>Monster
Hunter </i>derimot vært en serie som kanskje har rettet seg mest mot de mest
interesserte. På den ene siden er det litt merkelig, for en spillserie hvor
mesteparten av spillene handler om å jakte på gigantiske monstre, kjempe mot
dem i prestasjonsfylte og nøye planlagte kamper og deretter lage bedre våpen og
rustninger av levningene deres har jo absolutt potensiale i seg for vestlige
spillere. På den andre siden har nok dette sin naturlige forklaring i valget av
plattformer. De to første hovedspillene i serien ble gitt ut på PlayStation 2,
det tredje spillet på Wii og Wii U, og det fjerde på 3DS – ikke akkurat de
kraftigste plattformene, med andre ord, og uten internasjonale lanseringer på PC
eller Xbox-konsoller har man også mistet en stor andel av spillerne utenfor
Japans grenser. At de fleste spin-off-titlene i serien har vært forbeholdt
håndholdt-markedet har vært forståelig i en japansk kontekst, men heller ikke
dette har gjort saken bedre for det internasjonale markedet.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Med lanseringen av <i>Monster Hunter: World</i> har derimot alt
lagt seg til rette for at serien endelig kan gjøre sitt internasjonale
gjennombrudd for spillere flest. Det er en forseggjort produksjon til de
tyngste konsollene på markedet (PS4 og XBO, med PC-lansering til høsten),
introduksjonen til spillmekanikkene er enklere å sette seg inn i, og ikke minst
ble spillet lansert på et tidspunkt i vinter hvor få andre storspill kjempet om
oppmerksomheten. Dermed så jeg selv mitt snitt til endelig å teste ut <i>Monster
Hunter</i>-serien for første gang. Etter et titalls timer fordelt jevnt og trutt
over vinteren må det sies å være en svært god opplevelse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn.vox-cdn.com/thumbor/lDBDo1ioXe0rTF7aPaFtUNP8m8k=/0x0:1280x720/1200x800/filters:focal(538x258:742x462)/cdn.vox-cdn.com/uploads/chorus_image/image/58517321/MonsterHunterWorld_20.0.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="533" data-original-width="800" height="213" src="https://cdn.vox-cdn.com/thumbor/lDBDo1ioXe0rTF7aPaFtUNP8m8k=/0x0:1280x720/1200x800/filters:focal(538x258:742x462)/cdn.vox-cdn.com/uploads/chorus_image/image/58517321/MonsterHunterWorld_20.0.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Spillet innleder med en av de mest omfattende lag-din-egen-figur-tilpasninger
jeg har sett i et spill på en stund, og bare dette i seg selv er mer enn nok
til at man kan bruke en halvtime i spillet før man kommer i gang. Så, idet man
tror man er ferdig viser det seg at man bare er halvferdig. Da er nemlig tiden
kommet for å designe Palico-kompanjongen din. Palico er intelligente
kattevesener man finner i <i>Monster Hunter</i>-verdenen, og i dette tilfellet har du
da en Palico som selv har bestemt seg for å bli en monsterjeger og dermed
kjemper sammen med deg. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Spillet lar deg ikke bare velge utseende og kompanjong, men
introduserer deg også for over et dusin våpenmuligheter. Hver type våpen kan
skimte med sitt eget angrepsmønster og kampstil, og det å finne frem til den
eller de våpnene som passer deg best kan virke noe overveldende til å begynne
med. Det behøver det slettes ikke være. <i>Monster Hunter: World</i> er absolutt et
innholdsrikt spill som introduserer deg for svært mange mekanismer og
muligheter, men gjør samtidig en god jobb med å porsjonere det hele jevnt
utover slik at det aldri blir for mye. Det hele handler om å eksperimentere seg
frem til den løsningen du er mest komfortabel med, og <i>Monster Hunter: World </i>gir
deg mange muligheter til å prøve deg frem til det som passer deg.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Historien er ikke verdens dypeste eller mest
revolusjonerende, men den passer greit nok inn for anledningen. Du utgjør et
kompani på vei over havet til et nytt kontinent, men rett før ankomst blir flåten
endeveltet av en Elder Dragon som vandrer over havet og også har tatt turen
over til det nye kontinentet. Du ankommer bosetningen etablert av de tidligere
kompaniene og begynner straks å jakte på de lokale monstre: noen må drepes for
å sikre bosetningen, noen må fanges for forskningsformål, og noen vil gi dere
ledetråder som kan løse mysteriet om hvorfor store monstre krysser havet for å
komme frem til det nye kontinentet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Uansett tviler jeg på at historien er det man først og
fremst går til <i>Monster Hunter</i> for, selv om den tilbyr et fascinerende univers
og en spennende setting. <i>Monster Hunter</i>-spillene handler først og fremst om det
tittelen antyder, nemlig monsterjakt. Og det får <i>Monster Hunter: World</i> virkelig
godt til.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://gameranx.com/wp-content/uploads/2018/02/Monster-Hunter_-World_20180201181035.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://gameranx.com/wp-content/uploads/2018/02/Monster-Hunter_-World_20180201181035.jpg" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I spillet tilbys du fem store lokasjoner hvor monstrene
vandrer fritt og som du kan utforske. Tidligere har <i>Monster Hunter</i>-spillene
vært preget av at hver lokasjon har vært delt inn i mindre underområder, hvilket
har resultert i lastetider hver gang et monster løper fra ett underområde til
et annet. Denne problemstillingen er heldigvis eliminert denne gangen (det vil
si, ikke at monsteret stikker av, men det er en del av moroa). Hver lokasjon
flyer sømløst, tilbyr timevis med utforskningsmuligheter og ikke minst et rikt
dyreliv. Designet og det grafiske arbeidet i spillet er nydelig, og det er
virkelig moro å utforske lokasjonene bare for å se seg om og ta inn over seg
det gode arbeidet som er lagt ned i spillet. Noen problemer er det imidlertid
knyttet til ytelse, uten at det blir særlig forstyrrende (med unntak av den noe
ujevne leppesynkroniseringen hvis man velger japansk som talespråk).<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Særlig moro er det å se de forskjellige monstrene i spillet,
som alle er karakteristiske, stilige og ikke minst detaljerte. Selvsagt er noen
av dem kjedeligere enn andre, men i et spill hvor ett monster ligner på en T-Rex
er det klart at andre blekner i konkurransen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Monstrene varierer i størrelse, fasong og oppførsel, og
hvilket monster du skal jakte på avhenger av hvilken kontrakt du tar på deg (du
kan også bare vandre fritt dersom du ønsker det). Noen ignorerer deg, mens
andre kaster seg over deg ved første øyekast. Hvert monster har sin særegne
atferd og bevegelsesmønster, og det å tolke fienden riktig er avgjørende i
spillet. Her må man unnvike og angripe på riktige tidspunkt, men i tillegg bør
man også vurdere hva slags våpen man bør bruke og hvor fiendens svake punkter
er. Noen monstre er temmelig godt pansret, hvilket gjør slike valg ekstra
viktige. Man kan benytte omgivelsene til sin fordel, legge seg i skjul eller
sette opp feller som man kan lokke mostrene i. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn4.dualshockers.com/wp-content/uploads/2017/12/MonsterHunterWorld-10-2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://cdn4.dualshockers.com/wp-content/uploads/2017/12/MonsterHunterWorld-10-2.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
En vellykket monsterjakt betyr at man kan strippe monsteret
for skinn, bein og annet som man kan bruke for å smi nye våpen og rustninger. Denne
stadige oppgraderingen av våpen og utstyr gjør at man stadig kan håndtere enda
tøffere fiender, og det er moro å kjenne hvordan fiender som var råtøffe til å
begynne med plutselig blir kjempesvake (det er selvsagt ikke monstrene som blir
svakere, det er du som blir sterkere og bedre rustet). Det er dermed ikke sagt
at <i>Monster Hunter: World</i> er lett. Tvert imot er dette et spill som tester
tålmodigheten din og gir deg reale utfordringer underveis. Det som dessverre
ødelegger noe av moroa og som ufrivillig øker vanskelighetsgraden er
knappeoppsettet på PS4. Kontrollsystemet føles aldri helt optimalt, og forsinkede
handlingsreaksjoner når man trykker på knapper føles heller ikke så bra.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Alt i alt hindrer dette likevel ikke <i>Monster Hunter: World</i>
fra å levere deg tonnevis og timevis med moro. For førstegangsspillere som meg
selv føles det aldri overmåte komplisert å sette seg inn i spillets mekanikker
og muligheter, og den jevnt fordelte opplæringsdelen føles pedagogisk og
elegant. Med enorme monstre av ymse slag å jakte på i varierte og store områder
er dette et spill som gir deg en fin blanding av <i>Pokémon</i>, <i>Jurassic Park</i> og <i>Dark
Souls</i>. Du må forberede deg på store utfordringer, men godfølelsen etterpå er
desto større.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dessuten er Palico-kompanjonger min nye favoritting, ikke
minst fordi Palicoen min Happy (oppkalt etter Happy i <i>Fairy Tail</i>) jevnt
og trutt kaller meg meowster.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Score: 9/10</b></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Spillet er testet på PS4. Monster Hunter: World tilbyr en rekke online-funksjonaliteter, inkludert co-op, men da man er avhengig av PS Plus-abonnement for å få tilgang på flesteparten av dem har jeg ikke testet dette.</i></div>
Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-71773980487903181182018-02-27T07:00:00.000+01:002018-02-27T09:08:41.328+01:00Fe<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://imagesvc.timeincapp.com/v3/fan/image?url=https%3A%2F%2Fapptrigger.com%2Ffiles%2F2017%2F08%2FFE_horizontal_RGB_48x34_layers_overwork_30percentv2_1.jpg&w=850&h=560&c=sc" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="498" data-original-width="756" height="210" src="https://imagesvc.timeincapp.com/v3/fan/image?url=https%3A%2F%2Fapptrigger.com%2Ffiles%2F2017%2F08%2FFE_horizontal_RGB_48x34_layers_overwork_30percentv2_1.jpg&w=850&h=560&c=sc" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
Noen ganger dukker det opp noen mindre prosjektet på
spillkartet som fanger oppmerksomheten. Dette er ikke spill som kan skimte med
den nyeste teknologien, de beste grafikkmotorene eller den mest
revolusjonerende ideen, men som bemerker seg ved hjelp av sin sjarm, særpreg og
tilsynelatende enkelhet. Slik er det med <i>Fe</i>,
et spil utviklet av svenske Zoink (som tidligere har stått bak spill som <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/11/stick-it-to-man.html">Stick It to the Man</a></u></i>).</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I en nordisk skog i det fjerne lever dyrene i fred og
harmoni med hverandre. Stillheten og roen tar imidlertid slutt når skapninger
krasjlander i skogen, tilsynelatende fra det ytre rom, og overtar både flora og
fauna i skogen. Du inntar rollen som Fe, en rev-lignende skapning, som legger
ut på en reise gjennom skogen for å hjelpe de andre dyrene i nød. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn.vox-cdn.com/uploads/chorus_asset/file/10236119/33.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://cdn.vox-cdn.com/uploads/chorus_asset/file/10236119/33.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Fe er en liten krabat uten de største musklene eller de mest
unike egenskapene, med ett bestemt unntak: Fe kan synge. Denne sangen brukes
for å vekke planter eller komme i kontakt med dyrene, og sistnevnte skjer ved
at man oppnår en form for resonans i sangen hvor man synger samme tone.
Egenskapen kommer etter hvert til nytte, ettersom den også gjør Fe i stand til
å lære seg språkene til de andre dyrene i skogen. Det vil si, under den
forutsetning at Fe hjelper dem først. Å være flerspråklig skal vise seg å bli
til god hjelp på vei gjennom den dype skogen, for enkelte planter og dyr responderer
bare på visse språk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Noe av det spesielle med <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Fe</i>
er at hele spillets narrativ fortelles uten bruk av ord eller skrift. Her skjer
hele historieformidlingen gjennom handling og lyd/musikk, og du som spiller må
selv tolke handlingen mellom linjene. Dette, kombinert med spillets grafiske
stilart og estetikk, gjør at spillet fremstår som en blanding av klassiske
spill som <i style="mso-bidi-font-style: normal;"><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2012/03/journey.html">Journey</a></u></i> og <i style="mso-bidi-font-style: normal;"><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2015/08/ori-and-blind-forest.html">Ori and the Blind Forest</a></u></i>.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Her er det ingen tvil om at Zoink forsøker å lokke oss med
spillets unike og stilige estetikk, og langt på vei lykkes de. Det hele går i
mørke fargetoner med definerte streker og rektangulære former. Resultatet er en
mørk og mystisk skog som likevel aldri blir skummel, men tvert imot innbyr til
utforsking og granskning. Det er også fascinerende å se hvordan spillet endrer
på fargemønstrene etter situasjon. Røde og oransje fargetoner antyder fare,
mens grønne fargetoner antyder våtmark og regn.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn.vox-cdn.com/thumbor/9W8JIL64HGoKEmkmI997ISmNpAI=/0x0:1023x575/1200x800/filters:focal(431x207:593x369)/cdn.vox-cdn.com/uploads/chorus_image/image/56328503/screenshot_1.jpg.adapt.crop16x9.1023w.0.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="533" data-original-width="800" height="213" src="https://cdn.vox-cdn.com/thumbor/9W8JIL64HGoKEmkmI997ISmNpAI=/0x0:1023x575/1200x800/filters:focal(431x207:593x369)/cdn.vox-cdn.com/uploads/chorus_image/image/56328503/screenshot_1.jpg.adapt.crop16x9.1023w.0.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Til å begynne med er Fe ikke i stand til så veldig mye, men
etter hvert åpner han flere nye evner som å klatre, glidefly og løpe fortere.
Dette gjøres ved å samle på krystaller rundt omkring i skogen. Spillet byr også
på noen slags helleristninger som man kan finne og <span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-hansi-font-family: Calibri;">"</span>samle<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-hansi-font-family: Calibri;">"</span> på, og som tilsynelatende forteller en historie. Men
først og fremst handler spillet fortsatt om å befri og hjelpe de andre dyrene i
skogen. Dette må gjøres uten å bli oppdaget av de mystiske skapningene, for så
snart de oppdager deg fanger de deg i en stråle.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det tar imidlertid ikke lang tid før man merker at Fe er et
spill med mye potensiale som ikke blir innfridd. Spillet åpner med en temmelig
intuitiv forståelse av hva man skal gjøre og hvor man skal gå, men etter hvert
forsvinner dette intuitive spilldesignet. Dermed mister <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Fe</i> mye av det momentet som gjør spill som <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Journey</i> og <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Ori and the Blind
Forest</i> så minneverdige. Fe tilbyr riktignok både et kart og en fugl som kan
vise deg veien videre, men nettopp dette illustrerer noe av poenget. Oppdagelsen
bør komme av kløktig spilldesign som lar spilleren finne ut av veien videre
selv, ved hjelp av lys, skygge og fokus. Fe er uten tvil best når flyten går av
seg selv, men med en gang man må ty til kart og fugl er noe av innlevelsen og
gleden borte.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er heller ikke til å komme unna at spillet er relativt
tomt for innhold. Man løper frem og tilbake, og noen ganger skal man løse
mindre oppgaver for å redde de andre dyrene i skogen. Utover dette har ikke
spillet ekstremt mye å by på, og blir sjelden utfordrende eller vanskelig med
mindre kameraet eller kontrollsystemet ødelegger for deg. Ingen av delene er
blant de verste i klassen, men særlig kamerasystemet burde vært mye bedre enn
som så. Skulle man plukke opp Switch-versjonen av spillet må man dessuten
belage seg på temmelig dårlig bildefrekvens. Spillet <span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-hansi-font-family: Calibri;">"</span>stotrer<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-hansi-font-family: Calibri;">"</span> ganske ofte, og det er ingen nevneverdig forskjell på
dette om man spiller i håndholdt modus eller med konsollen i dokkingstasjonen
(Zoink har påpekt at de er klar over dette, og en oppdatering er angivelig på
vei).<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn.wccftech.com/wp-content/uploads/2018/01/fe_flying-740x416.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="416" data-original-width="740" height="179" src="https://cdn.wccftech.com/wp-content/uploads/2018/01/fe_flying-740x416.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Musikken i <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Fe</i> er absolutt
vakker, og jeg elsker hvordan musikk, sang og resonans benyttes som metoden for
å lære seg nye evner og egenskaper – det er ekstremt sjarmerende og taler
veldig til musikeren i meg. Likevel makter ikke musikken å skille seg ut i
lengden, og selv om man også her aner inspirasjon fra spill som Journey er det
vanskelig å plukke ut enkeltelementer fra musikken i ettertid.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Alt i alt er Fe et helt enkelt og greit eventyrspill i
skogen som tar deg et sted mellom fire og seks timer å spille gjennom, alt
avhengig av hvor effektiv du er og hvor mye du skal samle på underveis. Det er
et spill som har både særpreg og sjarm, men i det store og det hele mangler det
det lille ekstra for å skille seg ut i mengden. Spillets store salgsargument er
fargetonene og stilarten, og skulle dette appellere til deg er det bare å gi
det en sjanse.</div>
<div class="MsoNormal">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Score: 7/10</b></div>
Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-54859887371794870592018-01-20T07:00:00.000+01:002018-01-20T12:29:17.430+01:00Star Wars: Canto Bight<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://starwarsblog.starwars.com/wp-content/uploads/2017/09/canto-bight-cover.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://starwarsblog.starwars.com/wp-content/uploads/2017/09/canto-bight-cover.jpg" data-original-height="800" data-original-width="526" height="320" width="210" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
Enhver ny <i>Star Wars</i>-film
byr på nye og spennende lokasjoner i den fremmede galaksen, og nye lokasjoner
betyr alltid en anledning til å fortelle et nytt knippe historier. Hvordan
historiene utarter seg avhenger naturligvis av hvilken lokasjon det er snakk om
– det ville for eksempel blitt meningsløst å snakke om det yrende aktuelle bylivet
på Hoth eller den teknologisk avanserte urbefolkningen på skogsmånen Endor.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I <i>Star Wars: The Last
Jedi</i> er kasinobyen Canto Bight en av de nye stedene vi besøker, og dermed
sier det seg nesten selv at en bok satt til denne byen omhandler historier om
gambling, veddemål og individer som forsøker å trosse dårlige odds for å oppnå
høy avkastning. Strukturen i boka <i>Star
Wars: Canto Bight</i> er imidlertid noe annerledes enn i de fleste Star
Wars-bøker. Her får vi nemlig ikke én helhetlig historie, men fire kortere
enkeltfortellinger satt til samme sted. De fire fortellingene er som følger:</div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<ul>
<li>«Rules of the Game» av Saladin Ahmed: Den naive,
iherdige og ærlig vaporator-selgeren Kedpin Shoklop har etter 102 år i selskapet
blitt trukket som den årlige vinneren av en reise til Canto Bight. Lite vet han
at turen kommer til å krysse vei med Anglang Lehet, snikmorderen som etter et
århundres arbeid for Syndicate er klar for et siste oppdrag som skal sikre
pensjonstilværelsen.</li>
<li>«The Wine in Dreams» av Mira Grant: Den
anerkjente vin-connaisseuren Derla Pidys ankommer Canto Bight i håp om å sikre
et eksemplar av en myteomspunnet vin fra et minst like myteomspunnet
tvillingpar. En slik vinflaske har naturlig nok flere interessenter, og Derlas
mål skal vise seg å bli vanskeligere å nå enn først antatt.</li>
<li>«Hear Nothing, See Nothing, Say Nothing» Rae
Carson: Massøren Lexo Sooger er berømt over hele Canto Bight for sine evner, og
selv ønsker han ingenting annet enn å bo i fred med sin adoptivdatter Lula og
la sin brokete fortid ligge. Gamle vaner dør imidlertid sjelden, og Lexo må
finne frem sin mørkere side når den lokale gangsteren Big Sturg Ganna forsøker
å presse ham inn i sin tjeneste i kampen om makten over Canto Bights
underverden.</li>
<li>«The Ride» av John Jackson Miller: Kaljach
Sonmi, som jobber ved et av kasinoene på Canto Bight som in-house gambler for å
lokke flere kunder til bordene, mister alt han har og blir stilt til regnskap
på en og samme kveld. Sammen med tre legendariske brødre må Kaljach gå for sitt
livs veddemål (bokstavelig talt) og gjøre noe han aldri har gjort før: Satse
alt og stole på blind flaks.</li>
</ul>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpLast" style="mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Med fire vidt forskjellige historier fra fire forfattere med
hver sin stil sier det seg selv at ikke alt i <i>Star Wars: Canto Bight</i> vil falle like godt i smak hos alle. Hvilken
fortelling som passer best for deg vil nok være svært avhengig av den som
leser.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Personlig opplevde jeg <i>The
Wine in Dreams</i> som den svakeste av fortellingene. Utgangspunktet og
premisset for historien er spennende og unik, men gjennomføringen blir etter
hvert litt for opptatt av å være mystisk og svevende og mister dermed noe av
driven og bakkekontakten en god fortelling trenger. <i>Rules of the Game</i> er trolig den festligste av fortellingene, mye
takket være den naive Kedpin Shoklop som oser «bonde i byen» langt vei (ikke et
vondt ord om bønder, la det være sagt!). Fortellingen er ikke dårlig, men den blir
nok en smule forutsigbar med tiden.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dermed står vi igjen med <i>The
Ride</i>, som er en festlig historie om en gamblers opptur og nedtur, og som må
satse alt på ett kort. Å lese hvordan en kalkulert og analytisk gambler må
trosse sin natur og satse alt på tilfeldighetene er en fortelling som kun lar
seg fortelle i en setting som Canto Bight, og gir et godt innblikk i den absurde
kulturen og det eksentriske klientellet som preger byen. Når <i>Hear Nothing, See Nothing, Say Nothing </i>likevel
ender opp som min favoritt blant de fire, er det mest fordi jeg er noe svak for
kombinasjonen av Star Wars-vesener med absurd utseende, folk med brokete fortid
som nå ønsker et stille og normalt liv, og Taken-tilnærmingen hvor personer med
lyssky evner nå må ta dem i bruk igjen for å redde sine kjære fra kriminelle.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det skal også påpekes at <i>Canto
Bight </i>er en samlebok hvor jedi, sith, Kraften, motstandsbevegelsen og First
Order knapt nok nevnes. Dette er en by man reiser til nettopp for å slippe unna
galaksens kriger, konflikter og elendighet, og det er også det vi som lesere
får et innblikk i. I et filmunivers hvor man noen ganger kan få illusjonen av
at alt dreier seg om de store konfliktene, er det moro å se det hele fra et
annet perspektiv.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Star Wars: Canto Bight</i>
er ikke den mest essensielle boka i den nye <i>Star
Wars</i>-kanon, men den gjør i det minste en langt bedre jobb når det kommer
til å presentere galaksens gamblinghovedstad enn det den nyeste filmen gjorde. Det
er ikke verst det heller.</div>
<div class="MsoNormal">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Dødsstjerner: 3/5</b></div>
<div class="MsoNormal">
<i><br /></i></div>
<i>For tidligere anmeldelser av Star Wars-bøker i den nye kanon, ta gjerne en kikk på følgende poster: <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-aftermath.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/08/aftermath-life-debt.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath: Life Debt</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/03/empires-end-aftermath-star-wars.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath: Empire's End</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-lost-stars.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Lost Stars</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-tarkin.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Tarkin</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-new-dawn.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">A New Dawn</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/06/star-wars-bloodline.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Bloodline</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/10/star-wars-ahsoka.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Ahsoka</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/12/catalyst-rogue-one-novel.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Catalyst</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/05/star-wars-thrawn.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Thrawn</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-guardians-of-whills.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Guardians of the Whills</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-rebel-rising.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Rebel Rising</a></u>, <u><a href="https://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-twilight-company.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Battlefront: Twilight Company</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-ii-inferno-squad.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Battlefront II: Inferno Squad</a>,</u> <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/10/leia-princess-of-alderaan.html">Leia, Princess of Alderaan</a></u> og <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/11/star-wars-phasma.html">Phasma</a></u>.</i>Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-68227228816185705582018-01-01T06:00:00.000+01:002018-01-15T08:08:06.323+01:00Spillåret 2018: Ti spill å se frem til<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://blocktribune.com/wp-content/uploads/2017/12/Happy-New-Year-2018-Images-1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://blocktribune.com/wp-content/uploads/2017/12/Happy-New-Year-2018-Images-1.jpg" data-original-height="240" data-original-width="464" height="165" width="320" /></a></div>
Vi skriver endelig 2018, og det blir spennende å se hva året bringer av oppturer og nedturer. For de av oss som liker spill er én ting sikkert: Det blir tøft for 2018 å overgå spillåret 2017. Umulig blir det ikke, men det blir spennende å se hva vi har i vente.<br />
<br />
Som vanlig er det vanskelig å forutse hvilke spill som vil ende opp som de beste spillene i år. Noen spill vil bli utsatt til 2019 (eller i verste fall kansellert, slik Scalebound ble), mens andre spill ikke er annonsert ennå eller flyr under radaren på nåværende tidspunkt.<br />
<br />
Nok prat. Her er ti spill å se frem til i 2018, i noenlunde villkårlig rekkefølge:<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://i2.wp.com/www.gamerpros.co/wp-content/uploads/2017/09/Project-Octopath-Traveler-Battle.jpg?resize=1068%2C601&ssl=1" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://i2.wp.com/www.gamerpros.co/wp-content/uploads/2017/09/Project-Octopath-Traveler-Battle.jpg?resize=1068%2C601&ssl=1" width="320" /></a></div>
<b>Project Octopath Traveler</b><br />
Dette spillet vil etter all sannsynlighet endre navn innen lansering, og forhåpentligvis får vi se dette lekre Switch-spillet i løpet av året. Demoen som ble lansert i fjor høst overbeviste meg umiddelbart. Her får vi et rollespill som henter inspirasjon fra tidligere japanske rollespill, både med tanke på historie og stil, og det meste i demoen lover godt. Den grafiske stilarten er lekker og unik med bruken av det utviklerne kaller HD-2D, musikken er fenomenal, og kampsystemet er både intenst og intuitivt. Legg til veldig interessante rollefigurer og individuelle historier som møtes, og vi har oppskriften på det som fort kan bli årets personlige favoritt. Kanskje ikke så rart, med tanke på at det er gjengen bak Bravely Default som står bak Project Octopath Traveler.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://i.kinja-img.com/gawker-media/image/upload/s--cOfX_wKm--/c_scale,fl_progressive,q_80,w_800/jjrp7xcgmbu8wdgkjtuj.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="433" data-original-width="800" height="173" src="https://i.kinja-img.com/gawker-media/image/upload/s--cOfX_wKm--/c_scale,fl_progressive,q_80,w_800/jjrp7xcgmbu8wdgkjtuj.jpg" width="320" /></a></div>
<b>Mega Man 11</b><br />
Helt ut av det blå kom Capcom på slutten av året og annonserte både den ene og den andre nyheten. Mega Man X-samlepakke var selvsagt en kjærkommen nyhet, uten at det var en stor overraskelse. At Capcom derimot holder på med et flunkende nytt Mega Man-spill ved navn Mega Man 11 var omtrent like uventet som at Konami skulle begynne å lage gode spill igjen. Det todimensjonale spillet ser ut til å ta både serien og den grafiske stilarten i en helt ny retning, og det blir spennende å se om utviklerne i Capcom klarer å måle krefter mot nyere 2D-klassikere som Shovel Knight og Cuphead.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://i.kinja-img.com/gawker-media/image/upload/s--LNLm7e9M--/c_scale,fl_progressive,q_80,w_800/z9qt7zrccfg4nz4wxu0a.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="410" data-original-width="800" height="164" src="https://i.kinja-img.com/gawker-media/image/upload/s--LNLm7e9M--/c_scale,fl_progressive,q_80,w_800/z9qt7zrccfg4nz4wxu0a.png" width="320" /></a></div>
<b>Bayonetta 3</b><br />
Folk kan syte og klage så mye de vil over at Bayonetta 2 kun er tilgjengelig på Nintendos plattformer, men når alternativet var ingen nye Bayonetta-spill i det hele tatt synes jeg man bare kan klappe igjen og ta imot det man får. I februar får vi de to første Bayonetta-spillene til Switch, slik at alle uten Wii U endelig kan bryne seg på den fantastiske oppfølgeren. Etter hvert får vi også Bayonetta 3, og selv om vi ikke har stort mer enn en teaster-trailer å gå ut ifra tyder alt på at dette blir minst like heseblesende, intenst og bananas som de to foregående spillene. Platium Games leverte varene i 2017 med NieR: Automata, så jeg har full tro på at Bayonetta 3 er i trygge hender.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://www.technobuffalo.com/wp-content/uploads/2017/04/dragon-quest-xi-3-4-470x310@2x.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="528" data-original-width="800" height="211" src="https://www.technobuffalo.com/wp-content/uploads/2017/04/dragon-quest-xi-3-4-470x310@2x.jpg" width="320" /></a></div>
<b>Dragon Quest XI: Echoes of an Illusive Age</b><br />
I Japan er det én rollespillserie som overgår alle andre, og det er Dragon Quest-serien. I fjor fikk japanerne endelig gi seg i kast med det ellevte spillet i serien, og forhåpentligvis er det vår tur i år. Enten det er PS4 eller 3DS som er din plattform, tyder dette på god, gammel og solid japansk rollespillmoro slik bare Dragon Quest kan levere. Og hvem vet, kanskje vi får servert Switch-versjonen også før året er omme?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://i.kinja-img.com/gawker-media/image/upload/s--Lin6myre--/c_scale,fl_progressive,q_80,w_800/tozobkljys3rxrpleno5.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://i.kinja-img.com/gawker-media/image/upload/s--Lin6myre--/c_scale,fl_progressive,q_80,w_800/tozobkljys3rxrpleno5.jpg" width="320" /></a></div>
<b>Lost Sphear</b><br />
Tokyo RPG Factory er til tross for navnet et ganske lite studio, men deres forrige rollespill, I am Setsuna, fengslet meg umiddelbart med sin melankoli, sin nydelige musikk og historiefortelling, og et kampsystem som var som snytt ut at Chrono Trigger. Vi trenger heldigvis ikke vente lenger enn til januar før vi kan prøve deres nyeste tittel, Lost Sphear. Spillet virker til å bygge på mye av det samme grunnlaget som sist, men med en selvstendig verden og historie. Det sier jeg ikke nei takk til.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn.vox-cdn.com/uploads/chorus_asset/file/7873343/Boss04.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://cdn.vox-cdn.com/uploads/chorus_asset/file/7873343/Boss04.jpg" width="320" /></a></div>
<b>Ni no Kuni II: Revenant Kingdom</b><br />
2018 blir et travelt år for de av oss som liker japanske rollespill. Heldigvis er Ni no Kuni II: Revenant Kingdom utsatt til mars, ellers hadde det ikke blitt tid til alt sammen. Det første Ni no Kuni kom ut på PS3 her til lands i 2013, og kombinasjonen av solid rollespillutvikling fra Level-5 og animasjonsstilen til filmselskapet Studio Ghibli var en solid kombo. Oppfølgeren virker å ha et mer levende og engasjerende kampsystem enn forgjengeren, hvilket betyr at oppfølgeren fort kan overgå forløperen på mange områder.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://www.technobuffalo.com/wp-content/uploads/2017/11/valkyria-chronicles-4-5-470x310@2x.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="528" data-original-width="800" height="211" src="https://www.technobuffalo.com/wp-content/uploads/2017/11/valkyria-chronicles-4-5-470x310@2x.jpg" width="320" /></a></div>
<b>Valkyria Chronicles 4</b><br />
Valkyria Chronicles er en av mine klare favorittserier fra forrige konsollgenerasjon, hvilken bare gjorde fjorårets spin-off, Valkyria Revolution, enda mer skuffende. Heldigvis virker det som at Sega fortsatt har noen fornufige sjeler igjen i staben, og i løpet av 2018 er det duket for Valkyria Chronicles 4. Dermed blir det enda mer krigsstrategi i et alternativt Europa kombinert med enkle rollespillelementer. Det hele vil selvfølgelig se ut som en håndtegnet tegnefilm, slik alle spillene har hatt preg av så langt, og vi vil etter all sannsynlighet få et spill som bryner de små grå og bergtar oss med nydelig grafikk. Pluss at spillet også lokker med en av de søteste spillhundene jeg har sett på lenge, så jeg er solgt for lenge siden. At spillet kommer til Switch også er en gledelig overraskelse, og i mellomtiden krysser vi fingrene for at det kommer en samlepakke med Valkyria Chronicles 2 og 3, slik at det tredje og beste spillet i serien endelig får en offisiell engelsk utgave.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://media.playstation.com/is/image/SCEA/spider-man-screen-02-ps4-us-13jun16?$MediaCarousel_Original$" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://media.playstation.com/is/image/SCEA/spider-man-screen-02-ps4-us-13jun16?$MediaCarousel_Original$" width="320" /></a></div>
<b>Spider-Man</b><br />
Kan Spider-Man til PS4 bli superheltspillet for Marvel-figurene som Arkham-spillene ble for Batman og DC? Vi vet ikke, men det ser ut som at Insomniac Games har funnet den rette formelen for et Spider-Man-spill. Studioet bak Ratchet & Clank-spillene ser ut til å klare å kombinere det de har lært fra sin forrige storserie med elementene vi forbinder og elsker med en av verdens mest populære Marvel-helter. Vi gleder oss til å kaste oss veggimellom som Edderkoppen, og med dette spillet ser det bare ut til at PS4-biblioteket blir bare bedre og bedre.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media.comicbook.com/2017/12/detroit-1062839.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://media.comicbook.com/2017/12/detroit-1062839.jpg" data-original-height="347" data-original-width="616" height="180" width="320" /></a></div>
<b>Detroit: Become Human</b><br />
Også her er det snakk om et PS4-eksklusivt spill, men her er også det spillet på lista som står i størst fare for å ikke svare til forventningene. David Cage har tidligere laget titler som Heavy Rain og Beyond: Two Souls, og selv om spillene hans absolutt har mye for seg er det også snakk om spill som sliter med tempo, fortellerteknikk og ikke minst det å avslutte historiene på en god måte. Spillet har fått noe negativ omtale den siste tiden på grunn av visse tematiske deler, og det blir spennende å se om spillet klarer å håndtere dette på en god måte eller om det bare blir spekulativt. Uansett, en fremtidsfortelling hvor kunstig intelligens står i sentrum for et spill med fokus på historiefortelling kan fort bli spennende. La oss bare håpe David Cage ikke blir for ... vel, for mye David Cage.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn0.vox-cdn.com/thumbor/EzjRymmf6VDLzMfs9clDlzJ4rxM=/0x43:1920x1048/fit-in/1200x630/cdn0.vox-cdn.com/uploads/chorus_asset/file/9145849/vlcsnap_2017_08_30_13h20m15s667.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="419" data-original-width="800" height="167" src="https://cdn0.vox-cdn.com/thumbor/EzjRymmf6VDLzMfs9clDlzJ4rxM=/0x43:1920x1048/fit-in/1200x630/cdn0.vox-cdn.com/uploads/chorus_asset/file/9145849/vlcsnap_2017_08_30_13h20m15s667.png" width="320" /></a></div>
<b>Travis Strikes Again: No More Heroes</b><br />
No More Heroes-spillene var to titler man virkelig ikke skulle forvente på Wii, men som underholdt fra start til slutt med sin sære stil, absurde humor og eksepsjonelt intense bosskamper. Overraskelsen var stor da et nytt spill i serien ble annonsert i fjor, og det endatil som en Switch-eksklusiv tittel. Måtte dette bli minst like absurd og bananas som før, og måtte toalettene fortsatt være til stede i spillet slik at hovedpersonen Travis Touchdown har et sted han kan lagre spillprogresjonen.<br />
<br />
<i><br /></i>
<i>Andre spill verdt å holde utkikk etter i 2018: Iconoclasts, Red Dead Redemption 2, Sea of Thieves, Radiant Historia: Perfect Chronology, Bloodstained, Dissidia Final Fantasy NT, Persona 5: Dancing Star Night.</i><br />
<i><br /></i>
<i>Andre spill verdt å følge med på, men som jeg tviler på kommer ut i 2018: Shin Megami Tensei V, Metroid Prime 4, Anthem, The Last of Us Part II, Ghost of Tsushima, Skull & Bones, Devil May Cry 5, Pokémon til Switch, Beyond Good and Evil 2, Cyberpunk 2077.</i>Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-10347401659434396822017-12-31T06:00:00.000+01:002017-12-31T09:01:33.515+01:00Årets spill 2017<div class="MsoNormal">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://i.ytimg.com/vi/m-TKw8hra3A/maxresdefault.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://i.ytimg.com/vi/m-TKw8hra3A/maxresdefault.jpg" width="320" /></a></div>
Vi nærmer oss slutten av 2017, et år som har vært ekstremt
innholdsmettet når det kommer til film, TV, spill og annet som har med
populærkultur å gjøre. Vi har fått en saftig innholdsmettet sesong av <i>Game of
Thrones</i>, vi fikk en DC-film som faktisk var bra (<i>Wonder Woman</i>), Marvel-filmene
i år har levert på rekke og rad, <i>Star Wars</i>-entusiaster har kunnet glede seg
over <i>The Last Jedi</i> og en god start på fjerde og siste sesong av <i>Star Wars:
Rebels</i>, og vi fikk en <i>Blade Runner</i>-oppfølger vi egentlig ikke visste at vi
trengte men som viste seg å være minst like gripende som originalen.<br />
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Spillåret 2017 har vært et hinsides bra år. Joda, vi har
hatt noen skuffelser underveis som <i>Yooka-Laylee</i>, <i>Valkyria Revolution</i> og ikke
minst <i>Mass Effect: Andromeda</i>. Vi har også hatt noen kontroversielle episoder,
hvor lootbox-systemet i EA-spill kanskje er det som har satt mest dagsorden.
Samtidig har det vært et spennende spillår, ikke minst fordi vi har fått to nye
spillkonsoller på markedet. Microsoft forsøker å vinne nytt terreng med Xbox
One X, den kraftigste konsollen noensinne utgitt (og som absolutt ser bra ut,
dersom du har penger til det). Nintendo på sin side har satset alt på Switch,
en hybrid-konsoll som kan spilles både på TV-en og på farten, en satsing som
har blitt kronet med seier – nylig passerte konsollen ti millioner solgte
enheter, og det på bare ni måneder. Konsollen har blitt en favoritt blant
mange, ikke minst for pendlende småbarnsforeldre som endelig kan spille
trippel-A-spill på farten.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
På toppen av det hele har vi fått en rekke med vanvittig
gode spill, hvor det har vært knivskarp konkurranse om å overgå hverandre og
sette en ny standard for sine respektive sjangre og spill generelt. Uansett
hvilken plattform man spiller på (med unntak av mobil) har man hatt noe å se
frem til, og det har vært en real utfordring å holde tritt med det ene
storspillet etter det andre. Som sagt, 2017 har vært et ekstremt innholdsmettet
år, og innholdet har stort sett vært av det positive slaget også. Det er
slettes ikke verst.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Nok prat! Det er på tide å oppsummere spillåret 2017 og
liste opp årets ti beste spill ifølge undertegnede. De er som følger:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://static.gamespot.com/uploads/original/1406/14063904/3295237-cuphead+screen+shot+9_28_17%2C+6.46+pm+1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://static.gamespot.com/uploads/original/1406/14063904/3295237-cuphead+screen+shot+9_28_17%2C+6.46+pm+1.jpg" width="320" /></a></div>
<o:p><br /></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/12/cuphead.html">10. Cuphead</a></u><o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Helt siden spillet først ble introdusert for oss i 2014 har
<i>Cuphead </i>fascinert oss med sin unike grafiske stil. Intensjonen til brødrene
Moldenhauer har vært å skape et spill basert på 1930-tallets tegnefilmer fra
studio som Disney og Fleischer, noe de absolutt må sies å ha klart. Med
håndtegnede animasjoner og bakgrunner, flimrefilter på skjermen og et skurrefilter
over den herlige musikken blir vi kastet rett tilbake til enklere tider så
snart vi fyrer opp <i>Cuphead</i>. Så begynner vi å spille og oppdager at dette
slettes ikke er enkelt. Tvert imot er <i>Cuphead</i> minst like utfordrende som <i>Dark
Souls, Shovel Knight</i> og <i>Contra</i>. Dette gjør også at følelsen av triumf når man
beseirer en boss er desto større.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn.vox-cdn.com/uploads/chorus_asset/file/8566073/oxp12ahx_998474.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://cdn.vox-cdn.com/uploads/chorus_asset/file/8566073/oxp12ahx_998474.jpg" width="320" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/09/mario-rabbids-kingdom-battle.html">9. Mario + Rabbids Kingdom Battle</a></u><o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Noen ganger er det godt å innrømme at man tar feil. Da informasjon
om samarbeidsprosjektet mellom Nintendo og Ubisoft lekket ut i mai og vi fikk
se Swich-eksklusive <i>Mario + Rabbids Kingdom Battle </i>for første gang, var det
mange grunner til å bli skeptisk. Heldigvis skulle all skepsis bli gjort til
skamme. Presentasjonen av spillet på E3-messen imponerte (vi husker fortsatt
hvordan sjefsutvikler Davide Soliani ble rørt til tårer da selveste Shigeru
Miyamoto roste spillet hans fra scenen), og det skulle vise seg i august at
kombinasjonen av Mario, Rabbids, håndkanoner og strategispill-modellen til
<i>X-COM </i>var en utmerket kombo til Switch. Humoren sitter løst i spillet, Rabbid
Peach er fortsatt en av årets beste figurer, Peach får endelig vise litt
muskler med et haglelignende våpen, og musikken til Grant Kirkhope er leken og
festlig fra start til slutt. At spillet dessuten byr på en real utfordring
skader heller ikke. Dette er en oppskrift vi gjerne kan få mer av, men inntil
videre får vi nøye oss med å si som Rabbids: «BWAAAAH!»<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://www.destructoid.com//ul/413909-re7header.jpg');" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://www.destructoid.com//ul/413909-re7header.jpg');" width="320" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/08/resident-evil-7-biohazard.html">8. Resident Evil 7:Biohazard</a></u><o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
En gang I fordums tid (nærmere bestemt i 1996) var <i>Resident
Evil </i>et spill som satte en helt ny standard for skrekkspill. Nesten ti år
senere, i 2005, skulle serien nok en gang sprenge grenser i form av <i>Resident
Evil 4</i>, et spill som redefinerte hvordan man tenkte rundt designet av
tredjepersons skytespill. Siden den gang har serien derimot slitt med å finne
formen igjen, og Capcom har tilsynelatende vært mer interessert i kvantitet enn
kvalitet. Det kan vi heldigvis ikke si lenger. Med <i>Resident Evil 7: Biohazard
</i>går serien ikke bare fra tredje- til førstepersonsperspektiv, det går også tilbake
til røttene. Et mørkt og mystisk herskapshus, fiender som trosser alle logiske
forklaringer, og en konstant mangel på våpen og ammunisjon som tvinger deg på
flukt gjør at dette spillet virkelig er nervepirrende fra start til slutt. Når
et spill med jevne mellomrom får deg til å ta av hodetelefonene for å slippe
den intense atmosfæren lyden skaper, har det gjort noe riktig.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://media.playstation.com/is/image/SCEA/what-remains-of-edith-finch-screen-04-ps4-us-21mar17?$MediaCarousel_Original$" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://media.playstation.com/is/image/SCEA/what-remains-of-edith-finch-screen-04-ps4-us-21mar17?$MediaCarousel_Original$" width="320" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/11/what-remains-of-edith-finch.html">7. What Remains of Edith Finch</a></u><o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Her har vi det andre spillet på lista hvor handlingen
foregår i et stort hus som ligger litt isolert til på landsbygda, men
atmosfæren i spillet kunne knapt vært mer annerledes fra forrige spill på
lista. Her følger vi Edith, det siste gjenværende medlemmet av Finch-familien,
som i sin unge alder reiser tilbake til familieboligen i staten Washington.
Reisen skal bli et dypdykk i familiens historie og en nærmere granskning av
familiens nesten forbannelseslignende uflaks. Med herlig lyssetting, et bredt
spekter av narrative teknikker og nydelig musikk blir <i>What Remains of Edith
Finch</i> en fortelling om en svært uvanlig familie du sent kommer til å glemme.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.hellblade.com/wp-content/uploads/2016/03/HB_Poster_Website_Header-539x303.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://www.hellblade.com/wp-content/uploads/2016/03/HB_Poster_Website_Header-539x303.jpg" data-original-height="303" data-original-width="539" height="179" width="320" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/08/hellblade-senuas-sacrifice.html">6. Hellblade: Senua’s Sacrifice</a></u><o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Da Ninja Theory først annonserte <i>Hellblade</i> for et par år
siden, forventet jeg et nytt spill tilsvarende deres tidligere titler, slik som
<i>Heavenly Sword</i>, <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2014/08/enslaved-odyssey-to-west.html">Enslaved: Odyssey to the West</a></u></i> og <i>DmC: Devil May Cry</i>. Jeg
forventet et spill med mye action, nydelig grafikk og en sterk kvinnelig
hovedrollefigur. Ikke hadde jeg forventet at spillet både skulle innfri og ikke
innfri forventningene mine. Fremfor en vanlig fortelling om hevn får vi i
stedet servert et spill hvor hovedpersonen lider av psykose, noe som
gjenspeiles i hvordan hele spillet er konstruert. Lydeffektene i spillet gjør
at man oppriktig føler at man selv hører stemmer i hodet, og Senuas reise til
dødsriket blir ikke bare en reise for å gjenopplive sin kjære fra de døde, men
også en kamp om hennes egen mentale helse og skjebne. <i>Hellblade: Senua’s
Sacrifice</i> skildrer psykose så godt at det slettes ikke er for alle, men for de
som tåler det er dette et av årets desidert viktigste spill.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://media.playstation.com/is/image/SCEA/wolfenstein-ii-the-new-colossus-screen-03-ps4-us-10oct17?$MediaCarousel_Original$" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="453" data-original-width="800" height="181" src="https://media.playstation.com/is/image/SCEA/wolfenstein-ii-the-new-colossus-screen-03-ps4-us-10oct17?$MediaCarousel_Original$" width="320" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/11/wolfenstein-ii-new-colossus.html">5. Wolfenstein II: The New Colossus</a></u><o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Hvem i alle skulle trodd for noen år siden at vi skulle et
<i>Wolfenstein</i>-spill hvor historien ikke bare var i fokus, men i tillegg var bra?
Og at vi på toppen av det hele skulle få en oppfølger med minst like god
kvalitet? Det er nettopp det vi får med <i>Wolfenstein II: The New Colossus</i>. Det
gode grunnarbeidet fra forgjengeren blir videreutviklet i dette spillet, og den
alternative virkeligheten hvor nazistene har kontrollen over mesteparten av
verden er fortsatt både skremmende og spennende. Vi får et spill som balanserer
mesterlig mellom maktfantasi og samfunnskommentar, og på toppen av det hele får
vi en utmerket spillskurk. Vi får et enda mer polert skytespill med intens
action, høy vanskelighetsgrad og et rikt utvalg av våpen og fiender. Dessuten
tror jeg dette er første gang jeg har spilt et spill som åpner med at du som
hovedperson sitter i rullestol (ikke at det stopper deg fra å skyte nazister,
selvfølgelig). I en tid hvor nazisme har blitt stuerent i enkelte miljø og vi
endatil ser dem marsjere i våre gater her i Norge, treffer <i>Wolfenstein II</i>
nervepirrende godt med timingen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://nintendo.corednacdn.com/prodcatalogue/product/4196/screenshot/13654.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="426" data-original-width="758" height="179" src="https://nintendo.corednacdn.com/prodcatalogue/product/4196/screenshot/13654.jpg" width="320" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/11/super-mario-odyssey.html">4. Super Mario Odyssey</a><o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Det er nesten alltid en garanti for at Super Mario-spill vil
undeholde deg, og de fleste som spiller spill kan nevne minst ett Super
Mario-spill de har gode minner fra og et godt forhold til. Med lanseringen av
Switch visste vi at et nytt Super Mario-spill snart måtte være klart til å
promotere konsollen. Ventetiden skulle heldigvis ikke bli lang, og i oktober kunne
vi nyte det som kanskje er det beste Mario-spillet på lenge. Med store, åpne
verdener, en nesten utallig mengde med gjenstander å samle og ikke minst den
nye funksjonen hvor man kaster lua på fiender for å overta kontrollen over dem
er <i>Super Mario Odyssey </i>en herlig fest fra start til slutt. Det hjelper
selvfølgelig også på at kameraet sitter som et skudd (endelig!), at det hele
ser nydelig ut og at musikken rett og slett er fantastisk. Selv om <i>Super Mario
Odyssey </i>kanskje ikke når helt opp til topp på listen over årets spill, er det
definitivt årets mest positive spill. <i>Super Mario Odyssey </i>får derfor prisen
Årets Digitale Lykkepille 2017.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://cdn.vox-cdn.com/uploads/chorus_asset/file/3801640/Herd.0.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://cdn.vox-cdn.com/uploads/chorus_asset/file/3801640/Herd.0.png" width="320" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/04/horizon-zero-dawn.html">3. Horizon Zero Dawn</a></u><o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
2017 har definitivt vært et år hvor det har vært godt å være
en Playstation 4-eier, særlig i årets tre første måneder. En av de definitive
høydepunktene dette året har vært <i>Horizon Zero Dawn</i>. Ikke bare snakker vi om et
PS4-eksklusivt spill, vi snakker også om en helt ny IP (intellectual property,
altså merkevare). Dette har ikke hindret spillet fra å seile rett inn som et av
årets desidert beste spill, og det er heller ikke ufortjent. Grafisk og teknisk
sett er spillet kanskje det mest imponerende vi noen gang har sett,
fremtidsvisjonen om en verden hvor robotdinosaurer og primitive stammer lever i
kaotisk fellesskap er fengslende, og ikke minst er historien i spillet et
fantastisk narrativ som bare griper mer og mer fatt i deg. Likevel er det
hovedrollefiguren Aloy som gjør spillet aller mest minneverdig. Få spillfigurer
oppleves like levende og troverdige som henne, og Aloy viser at verden trenger
flere tøffe men samtidig menneskelige spillheltinner. At spillet ikke ligger på
topp skyldes utelukkende beintøff konkurranse, noen begrensninger i
utforskningsmulighetene og et litt krøkkete kamera, men om ikke annet kan jeg
melde at dette er den bedre halvdelens favoritt fra 2017.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://images.pushsquare.com/news/2017/04/guide_persona_5_difficulty_settings_-_what_does_the_difficulty_level_change/attachment/0/original.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://images.pushsquare.com/news/2017/04/guide_persona_5_difficulty_settings_-_what_does_the_difficulty_level_change/attachment/0/original.jpg" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" width="320" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/09/persona-5.html">2. Persona 5</a></u><o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Vi sier ofte at vi lengter tilbake til ungdomstiden, men
enten er dette blank løgn eller så er det en form for idyllisering av
ungdomstiden uten rot i virkeligheten. <i>Persona 5 </i>viser akkurat hvor tøft det er
å være ungdom i dag i et samfunn hvor de voksne setter spillereglene uten å
følge dem selv, og hvor kjipt og elendig livet kan bli som følger av det. Men
hva om man hadde muligheten til å forandre hjertene og sinnelagene til de
verste av de verste? Hva om man kunne infiltrere deres underbevissthet og
stjele kjernen av deres forkvaklede personlighet, akkurat som en tyv om natten?
Vel, det er nettopp denne evnen du har i <i>Persona 5</i>, og det er denne
balansegangen mellom skoleelev om dagen og Phantom Thief om natten du må leve
ut i spillet. <i>Persona 5 </i>er kulminasjonen av studioet Atlus’ tjueårige arbeid
med formelen, og resultatet er det beste japanske rollespillet i manns minne,
kanskje til og med noensinne. Med solid kampsystem, nydelig stil og brukergrensesnitt
og et levende rollefigurgalleri som virkelig fanger hva det vil si å være
tenåring er <i>Persona 5 </i>noe enhver Playstation-eier bør sjekke ut. Dessuten har
spillet årets desidert beste spillmusikk. Jeg elsker seriøst den herlige
blandingen av rock, funk, jazz og soul spillet har å by på, og har ikke tall på
hvor mange timer jeg har hørt på spillmusikken alene i løpet av året som har
gått. <span lang="EN-US">Beste 30 dollar jeg har
brukt i år.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://media.nintendo.com/nintendo/bin/Dhk8saXxwlTZblOK6M7YZYpwsrLpMrOG/nOKxV_IuCEvleVkND-ZbU2I_GKc_RcdZ.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="800" height="180" src="https://media.nintendo.com/nintendo/bin/Dhk8saXxwlTZblOK6M7YZYpwsrLpMrOG/nOKxV_IuCEvleVkND-ZbU2I_GKc_RcdZ.jpg" width="320" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="EN-US"><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/03/the-legend-of-zelda-breath-of-wild.html">1. The Legend of Zelda: Breath of the Wild</a></u><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
Vi har ventet med håp og lengsel i lang tid. Det er nesten
så vi ikke lenger turte håpe på at dette kunne bli bra, eller at forhåpningene
var skrudd opp altfor høyt. Et nytt Zelda-spill er alltid noe man ser frem til,
men kunne denne storsatsningen virkelig bli det nye Nintendo-storspillet vi
lengtet etter?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Wii Us svanesang, som heldigvis også ble utgitt på Switch, maktet
ikke bare å innfri forventningene. <i>The
Legend of Zelda: Breath of the Wild</i> er spillet som satte alle våre
forventinger til skamme, la dem til side og presenterte for oss et spill vi
aldri kunne forestilt oss. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Aldri i mitt liv har jeg spilt et mer åpent og samtidig
fengslende spill. Aldri har jeg spilt et spill som virkelig griper hva det vil
si å lage et eventyrspill. I mitt liv er det lite jeg setter mer pris på de
store eventyrverkene, og dersom et spill gir meg følelsen av å være Bilbo som
løpet ut av Hobbittun mens han roper «I’m going on an adventure!» har det
virkelig grepet fatt i meg.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Formelen spillet serverer er like enkel som den er genial:
Etter å ha gitt deg en liten innføring i spillets våpen, mekanikker og fysikk
den første timen slipper spille tak i deg og sier: «Vær så god, her ligger
Hyrule foran deg. Når du er klar for det ligger slottet hvor Ganon herjer der
borte.» Utover det gir spillet deg ingen veiledning eller begrensning, og
hvordan du går frem i spillet er opp til deg. Hyrule er din tumleplass, en
tumleplass hvor det venter hemmeligheter, detaljer og mystiske oppdrag nærmest
overalt, men hvor du selv er avhengig av å finne dem. En slik frihet styrker
eventyrfølelsen ytterligere, og selv om formelen langt på vei er den samme som
i det aller første Zelda-spillet fra 1986 er den et herlig innslag i dagens
spillbransje.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
På toppen av det hele er spillet blendende vakkert. Antallet
piksler kan riktignok ikke måle seg med hva <i>Horizon
Zero Dawn</i> har å by på, men stilarten i spillet er bergtakende vakker.
Landskapet man reiser gjennom er vill natur på sitt skjønneste, og selv
musikken med sine enkle og tilbakeholdende toner er utsøkt. «Less is more» er
en filosofi som preger mye av spillet fra oppdragsstrukturen til musikken, og
spillet er på ingen måter fattig eller mindre innholdsrikt av den grunn.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
De siste 15-20 årene har <i>The
Legend of Zelda: Ocarina of Time</i> vært spillet over alle spill i min bok. I
2017 har et nytt spill kapret førsteplassen. Dette er et magisk spill som
fortjener å bli snakket om videre i mange, mange år fremover.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p><br /></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p><br /></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Andre nevneverdige spill fra året som har gått, men som ikke
nådde helt opp: <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/10/metroid-samus-returns.html">Metroid: Samus Returns</a></u>,
<u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/08/prey.html">Prey</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/05/nier-automata.html">NieR: Automata</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/10/fire-emblem-warriors.html">Fire Emblem Warriors</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/03/tales-of-berseria.html">Tales of Berseria</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/01/gravity-rush-2.html">Gravity Rush 2</a></u>,
<u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/arms.html">Arms</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/07/splatoon-2.html">Splatoon 2</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/09/uncharted-lost-legacy.html">Uncharted: The Lost Legacy</a></u></i> og <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/11/star-wars-battlefront-ii.html">Star Wars Battlefront II</a></u></i>.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Spill jeg ikke har hatt anledning til å teste, selv om interessen
har vært der: <i>Yakuza 0, Injustice 2,
Tekken 7, Golf Story, Please Knock on My Door, Assassin’s Creed: Origins</i> og
<i>Nioh</i>.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Årets skuffelser: <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/mass-effect-andromeda.html">Mass Effect: Andromeda</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/10/middle-earth-shadow-of-war.html">Middle-earth: Shadow of War</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/valkyria-revolution.html">Valkyria Revolution</a></u>,
<u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/yooka-laylee.html">Yooka-Laylee</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/10/danganronpa-v3-killing-harmony.html">Danganronpa V3: Killing Harmony</a></u> </i>og<i> Playerunknown’s Battlegrounds </i>(sorry folkens, men <i>PUBG</i> blir veldig
fort kjedelig)<i>.</i><o:p></o:p></div>
Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-48293642024056693872017-11-04T07:00:00.000+01:002017-11-04T08:28:23.909+01:00Star Wars: Phasma<div class="MsoNormal">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://pbs.twimg.com/media/C9ZzVw_U0AAU1xQ.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="800" data-original-width="526" height="320" src="https://pbs.twimg.com/media/C9ZzVw_U0AAU1xQ.jpg" width="210" /></a></div>
Selv om jeg er blant dem som likte <i><u><a href="https://www.gamereactor.no/film/377323/Star+Wars+The+Force+Awakens/?noad">Star Wars: The Force Awakens</a></u></i> meget godt, er jeg ikke blind for at filmen har noen svakheter.
En av de største ugjerningene filmen gjorde etter mitt syn, var å introdusere
oss for en såpass tøff og hardtslående kaptein som Phasma uten å gi henne mer
tid på lerretet eller fortelle mer av hennes historie. Dette er ekstra
skuffende når man vet at Phasma blir spilt av Gwendoline Christie, en
skuespiller mest kjent for sin rolle som Brienne of Tarth i <i>Game of Thrones</i>
og som absolutt kan spille kampscener. Nå lover kinotraileren for <i>Star Wars:
The Last Jedi</i> noe mer av dette, så det er lov å håpe.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Om ventetiden frem imot 13. desember skulle bli lang, kan du
derimot allerede nå få vite mer om Phasmas bakgrunn og opprinnelse. Vent, stryk
det. Boka <i>Star Wars: Phasma</i> er ikke bare ei bok du <b>kan</b> lese, men som du
virkelig <b>bør </b>lese om du er sånn noenlunde interessert i galaksen langt, langt
borte.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Piloten og spionen Vi Moradi i motstandsbevegelsen er på et
av sine oppdrag uheldig nok til å bli tatt til fange av The First Order og
brakt om bord skipet <i>Absolution</i>. Her blir hun tatt til side og avhørt i
et lukket, bortgjemt rom av Cardinal, en kaptein hvis røde uniform symboliserer
at dette er en mann med makt. Cardinals formål med avhøret er imidlertid noe
uvanlig, da det han ønsker informasjon om ikke er motstandsbevegelsen eller den
nye Republikken, men hans medkaptein i The First Order, Phasma. Cardinal er
overbevist om at Phasma representerer en trussel for ordenen, og mener å kunne
finne løsningen på problemet i hennes bakgrunn og opprinnelse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Fortellingen i boka er delt inn i to deler. I den ene delen
følger vi historien og dialogen mellom Vi og Cardinal, og hvordan avhøret sakte
men sikkert utfolder seg. Her får vi et innblikk i både The First Order og motstandsbevegelsen,
men først og fremst hvordan to svært ulike mennesker forhandler med hverandre for
å oppnå sine mål. Den andre og langt mer omfattende delen får vi servert gjennom
tilbakeblikk, hvor Vi forteller historien om Phasma slik hun har fått den
overlevert gjennom sine kilder. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Historien om Phasmas oppvekst og bakgrunn på den ødelagte
planeten Parnassos er intet mindre enn overveldende, og er ment for å formidle
én eneste ting: Phasma er en som ikke skyr noen midler for å overleve og sikre
sine egne vilkår. Dette kommer så til de grader frem gjennom boka, og det som tilsynelatende
begynner som en primitiv kamp for å overleve utspiller seg etter hvert til å
bli en langt mer komplisert og hensynsløs realitet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Star Wars: Phasma er uten tvil den mørkeste og mest gritty
boka jeg har lest i <i>Star Wars</i>-sammenheng. Det er nesten så en ikke skulle
tro at det er <i>Star Wars</i> man leser. Ettersom mesteparten av handlingen i
boka følger Phasmas ferd gjennom den ødelagte og postapokalyptiske verdenen
Parnassos, er det lite å spore av jediriddere, lyssabler og X-winger. I stedet
snakker vi om en brutal og hensynsløs verden som gir deg mer assosiasjoner til <i>Mad
Max, Dune, Fist of the North Star</i> og en anelse <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/04/horizon-zero-dawn.html">Horizon Zero Dawn</a></u></i>.
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jo mer man leser av Phasma, jo mer trekker deg boka deg inn
i en spennende og brutal virkelighet. Samtidig trekker den deg også mer inn i
Phasmas psyke, til tross for at man aldri får noen innenfra-perspektiv fra
Phasmas side. Detaljene man får servert utover boka gjør at man til slutt
sitter igjen med en langt større og dypere forståelse av hvem Phasma er, og man
kan ikke annet enn å håpe at fremtidige filmer klarer å skildre langt mer av
denne komplekse og truende rollefiguren.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hvis boka skal trekkes for noe, må det være at den er en smule
lang. Dette kan imidlertid forsvares, uten å gå inn på detaljer om hvorfor uten
å avsløre for mye av handlingen. En langt mer reell innvending er at den delen
av boka som omhandler Vi og Cardinal ikke makter å holde på like mye av
spenningen, særlig når man nærmer seg bokas siste del. Det er imidlertid
ingenting av stor betydning, og boka makter fortsatt å fengsle deg.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Da jeg satte meg ned med boka, hadde jeg ikke større
forventninger enn at jeg skulle få en historie hvor Phasma var
hovedrollefiguren. Jeg fikk servert en historie jeg på ingen måter hadde
forventet meg, og som jeg langt ifra hadde forventet i en <i>Star Wars</i>-sammenheng. Greit nok at jeg hadde ferie da jeg satte meg ned med boka, men sjelden har jeg lest ut ei bok på så kort tid. <i>Star Wars: Phasma</i> fremstår som en overraskende god bok, og for mitt
vedkommende har denne seilet inn som den nye favoritten blant bøkene i den nye <i>Star
Wars</i>-kanon.</div>
<div class="MsoNormal">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Dødsstjerner: 5/5</b><br />
<br />
<span style="font-family: inherit;"><i style="background-color: white; font-size: 14.85px;">For tidligere anmeldelser av Star Wars-bøker i den nye kanon, ta gjerne en kikk på følgende poster: <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-aftermath.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/08/aftermath-life-debt.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath: Life Debt</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/03/empires-end-aftermath-star-wars.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath: Empire's End</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-lost-stars.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Lost Stars</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-tarkin.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Tarkin</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-new-dawn.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">A New Dawn</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/06/star-wars-bloodline.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Bloodline</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/10/star-wars-ahsoka.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Ahsoka</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/12/catalyst-rogue-one-novel.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Catalyst</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/05/star-wars-thrawn.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Thrawn</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-guardians-of-whills.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Guardians of the Whills</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-rebel-rising.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Rebel Rising</a></u>, <u><a href="https://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-twilight-company.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Battlefront: Twilight Company</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-ii-inferno-squad.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Battlefront II: Inferno Squad</a></u></i> og <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/10/leia-princess-of-alderaan.html">Leia, Princess of Alderaan</a></u></i>.</span></div>
Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-969396861550895932017-10-31T15:00:00.000+01:002017-10-31T15:00:00.153+01:00Leia, Princess of Alderaan<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://vignette2.wikia.nocookie.net/starwars/images/5/5d/Leia_-_Princess_of_Alderaan_-_new_cover.jpg/revision/latest?cb=20170708131542" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="800" data-original-width="530" src="https://vignette2.wikia.nocookie.net/starwars/images/5/5d/Leia_-_Princess_of_Alderaan_-_new_cover.jpg/revision/latest?cb=20170708131542" /></a></div>
Leia. Vi kjenner henne som leder, prinsesse, politiker og general. Men hvem var hun før alt dette? Hvem var Leia Organa før vi møter henne i starten av <i>Star Wars Episode IV: A New Hope</i>?<br />
<br />
Dette er noen av utgangspunktet for ungdomsromanen <i>Leia, Princess of Alderaan</i>, en av de nyeste tilskuddene i <i>Star Wars</i>-biblioteket. Forfatteren Claudia Gray har tidligere utmerket seg med to glimrende <i>Star Wars</i>-bøker, <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-lost-stars.html">Lost Stars</a></u></i> og <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/06/star-wars-bloodline.html">Bloodline</a></u></i>, hvor sistnevnte også har Leia i hovedrollen, skjønt da som politiker noen år før <i>The Force Awakens</i>. Gray har vist at hun har et solid grep om <i>Star Wars</i>-universet i sine tidligere bøker, og har også demonstrert en forståelse av rollefiguren Leia i <i>Bloodline</i>.<br />
<br />
Denne gangen møter vi derimot Leia i den andre enden av tidsskalaen. Gray tar oss denne gangen med til en ung 16 år gammel prinsesse, som ennå har til gode å sende soldater ut i krigen, gi harde ordre og se mennesker ofre livet i kampen for frihet og i troen på hennes lederskap. Kjernen av Leia slik vi kjenner henne - tøff, viljesterk, bestemt, og med en hard men god kjerne - er fortsatt umiskjennelig til stede. Samtidig er det en annerledes Leia vi møter. Vi stifter bekjentskap med en Leia på vei fra barndom til sitt voksne, forhåndsdefinerte liv som kongelig arvtager til Alderaans trone, en sentral planet i galaksen langt, langt borte som i det stille forbereder seg på opposisjon mot keiserens undertrykkende terrorvelde.<br />
<br />
Vi får følge Leia på hennes dannelsesreise, en gammel Alderaan-tradisjon hvor den kommende monarken må bevise sin skikkethet gjennom forskjellige prøvelser. Hun får prøve seg på større arbeidsoppgaver både hjemme og i Senatet, sistnevnte gjennom Senatets offisielle ungdomsprogram. Samtidig opplever Leia en uforklarlig forandring i foreldrenes oppførsel, hvor de blir stadig mer distansert fra henne.<br />
<br />
Gray har som nevnt vist oss tidligere at hun er i stand til å trenge inn i Leias psyke og forstå rollefiguren på godt vis. Det gjør hun også denne gangen. Vi har i mange år sett Leia i aksjon og tenker vi vet hvem hun er og hvordan hun skal være. Å gå tilbake til hvem Leia var før alt dette er ikke en enkel oppgave, men Gray gir oss en god coming-of-age-historie som er rollefiguren verdig. Det er også moro å lese hvordan Leia sakte men sikkert formes som den politiske skikkelsen hun en gang skal bli, og hennes første møter med Tarkin er preget av spennende dobbeltspill og nerve.<br />
<br />
Samtidig er det ikke å stikke under en stol at dette er nok den svakeste av Grays bøker i <i>Star Wars</i>-universet så langt. Det betyr derimot ikke at boka under noen omstendigheter er dårlig, langt ifra. Gray har fortsatt en stålkontroll på <i>Star Wars</i> og nekter å slippe oss ut av galaksen når vi først trer inn i den, noe som alltid gjør hennes bøker fornøyelige å lese. Hun har bare satt lista veldig høyt for seg selv med sine to tidligere bøker, og det gjør at Leia ikke når helt opp til samme nivå. Samtidig er Grays bøker fortsatt blant de bedre du kan lese i den nye <i>Star Wars-kanon</i>, og <i>Leia, Princess of Alderaan </i>er en lettlest og tilgjengelig bok jeg tror mange vil sette pris på.<br />
<br />
<b>Dødsstjerner: 4/5</b><br />
<i><b><br /></b>For tidligere anmeldelser av Star Wars-bøker i den nye kanon, ta gjerne en kikk på følgende poster: <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-aftermath.html">Aftermath</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/08/aftermath-life-debt.html">Aftermath: Life Debt</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/03/empires-end-aftermath-star-wars.html">Aftermath: Empire's End</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-lost-stars.html">Lost Stars</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-tarkin.html">Tarkin</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-new-dawn.html">A New Dawn</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/06/star-wars-bloodline.html">Bloodline</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/10/star-wars-ahsoka.html">Ahsoka</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/12/catalyst-rogue-one-novel.html">Catalyst</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/05/star-wars-thrawn.html">Thrawn</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-guardians-of-whills.html">Guardians of the Whills</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-rebel-rising.html">Rebel Rising</a></u>, <u><a href="https://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-twilight-company.html">Battlefront: Twilight Company</a></u> og <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-ii-inferno-squad.html">Battlefront II: Inferno Squad</a></u></i>.Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-74859537886924407902017-09-26T07:00:00.000+02:002017-09-26T07:38:04.797+02:00Star Wars Battlefront II: Inferno Squad<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://vignette.wikia.nocookie.net/starwars/images/b/b6/Star_Wars_Battlefront_II_Inferno_Squad.jpg/revision/latest/scale-to-width-down/500?cb=20170727214334" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="760" data-original-width="500" height="320" src="https://vignette.wikia.nocookie.net/starwars/images/b/b6/Star_Wars_Battlefront_II_Inferno_Squad.jpg/revision/latest/scale-to-width-down/500?cb=20170727214334" width="210" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
Selv om jeg var noe sent ute med å lese <u><i><a href="https://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-twilight-company.html">Star Wars Battlefront: Twilight Company</a></i></u>, gjorde ikke det leseopplevelsen noe dårligere.
Man skulle ikke tro at en bok basert på et spill basert på en filmserie ville
ha så mye å komme med, men noen ganger blir skepsisen gjort til skamme.
<i>Battlefront: Twilight Company</i> var en meget underholdende <i>Star Wars</i>-bok som ga
oss et rikt og innsiktsfullt perspektiv i fotsoldatenes liv i den store
stjernekrigen, et perspektiv som ofte er underkommunisert i serien. Boken hadde
riktignok forsvinnende lite med spillet <i><u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2015/12/star-wars-battlefront.html">Battlefront</a></u></i> å gjøre, men det skyldes i
all hovedsak at spillet ikke hadde noen historiemodus, hvilket betyr at det
ikke var noen historie derifra å ta utgangspunkt i når man skulle skrive boken.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Med det forestående spillet <i>Battlefront II</i> er situasjonen
imidlertid annerledes. Utviklerne i DICE (pluss Criterion Games og Motive
Studios) har hørt på stemmene som etterlyste en skikkelig <i>Star Wars</i>-historie,
og vi har blitt lovet en omfattende historie som tar oss med helt fra slaget om
Endor og frem til begivenhetene i <i>The Force Awakens</i>. Vi vet ikke så mye om
denne historien ennå, men vi vet at hovedrollefiguren vil være imperiesoldaten
Iden Versio. Iden er en original figur skrevet for anledningen, og det er
derfor naturlig at vi ikke vet så mye om henne på nåværende tidspunkt. Dette
gir derimot et meget godt utgangspunkt for den nye <i>Battlefront</i>-boka, som tar
for seg nettopp Idens historie.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Iden Versio er en pilot for Imperiet, men er samtidig også
mer enn bare dette. Versio-familien har en stolt historie som yrkesmilitære,
Iden selv utmerket seg tidlig i sitt kull på akademiet, og ikke minst er Iden
en av de ytterst få imperiesoldatene som overlevde ødeleggelsen av
Dødsstjernen. Sammen med tre andre eksepsjonelle Imperiesoldater – Gideon Hask,
en medpilot og en av de få Iden kan kalle for barndomsvenn; Del Meeko, en
fremragende ingeniør; og Seyn Marana, en overvåkningsagent med eidetisk
hukommelse og kjennskap til 27 språk – blir Iden håndplukket av sin egen far
til en ny spesialenhet: Inferno Squad. Skvadronens formål: Å sørge for at materiale
og enkeltpersoner som kan utgjøre en trussel for Imperiet blir innhentet,
fjernet eller eliminert.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Utgangspunktet for boka er meget god, ikke minst når det
kommer til det å bli bedre kjent med medlemmene i Inferno Squad. Først og
fremst er dette likevel Idens historie, og boka gir oss absolutt et godt
utgangspunkt for å følge historien til den dedikerte Imperiesoldaten i det
kommende spillet. Hennes dedikasjon og prestasjonsvilje kommer av en streng og
målrettet oppdragelse, men har også gått på bekostning av Idens relasjoner til
sine foreldre. Dette er en del av historien som er spennende å komme på
innsiden av, til tross for at det ikke dukker opp noen veldig store
overraskelser.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Mangelen på store overraskelser preger dessuten boka i sin
helhet. Nesten to tredjedeler av boka er viet til historien om hvordan Inferno
Squad går undercover for å infiltrere The Dreamers, en rest av Saw Gerreras
ekstremistgruppe, og historien kunne absolutt vært fylt av både spennende
tvister og overraskelser. Dessverre blir det hele veldig forutsigbart, og uten
en skarp penn og de unike personskildringene klarer ikke Christie Golden å
løfte det hele opp over middels. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Golden har en årrekke bak seg som forfatter, og har gjennom
årenes løp levert mange bøker til mange etablerte univers, slik som <i>Assassin’s
Creed</i>, <i>StarCraft</i> og <i>Star Trek</i>. <i>Star Wars</i> har hun også vært innom tidligere,
både i den gamle kanon (<i>Fate of the Jedi</i>-serien) og den nye kanon (<i>Star Wars:
Dark Disciple</i>). Hun er med andre ord en erfaren gjenganger innenfor både yrket og sjangeren, men denne
gangen når hun ikke helt til topps. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Boka er unektelig lesverdig for dem som vil ha et dypere
innblikk i Inferno Squad-medlemmenes liv før <i>Battlefront II</i> lanseres i
november, men fremstår dessverre som noe underlegen både sammenlignet med
<i>Battlefront: Twilight Company</i> og øvrige bøker i den nye Star Wars-kanon som
helhet.</div>
<div class="MsoNormal">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Dødsstjerner: 3/5</b><br />
<b><br /></b>
<i style="background-color: white; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;">For tidligere anmeldelser av Star Wars-bøker i den nye kanon, ta gjerne en kikk på følgende poster: <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-aftermath.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/08/aftermath-life-debt.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath: Life Debt</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/03/empires-end-aftermath-star-wars.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Aftermath: Empire's End</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-lost-stars.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Lost Stars</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-tarkin.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Tarkin</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-new-dawn.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">A New Dawn</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/06/star-wars-bloodline.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Bloodline</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/10/star-wars-ahsoka.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Ahsoka</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/12/catalyst-rogue-one-novel.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Catalyst</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/05/star-wars-thrawn.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Thrawn</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-guardians-of-whills.html" style="color: black; text-decoration-line: none;">Guardians of the Whills</a>,</u> <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-rebel-rising.html">Rebel Rising</a></u> og <u><a href="https://worldofingar.blogspot.no/2017/09/star-wars-battlefront-twilight-company.html">Battlefront: Twilight Company</a>.</u></i></div>
Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21547656.post-14396168768152011222017-09-08T07:00:00.000+02:002017-09-08T07:00:05.939+02:00Star Wars Battlefront: Twilight Company<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://vignette1.wikia.nocookie.net/starwars/images/9/91/Battlefront_Twilight_Company_cover.jpg/revision/latest?cb=20150828172004" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://vignette1.wikia.nocookie.net/starwars/images/9/91/Battlefront_Twilight_Company_cover.jpg/revision/latest?cb=20150828172004" data-original-height="800" data-original-width="526" height="320" width="210" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
Som regel når man besøker Star Wars-universet (eller
galaksen langt, langt borte, om du vil) følger vi et sett med helter eller
skurker. Uavhengig av hvilken side vi følger i den aktuelle historien, er det
som regel noen av toppene for den ene siden vi følger direkte eller møter
indirekte. De fleste historiene hvor man følger opprørerne bringer nesten
alltid inn noen av hovedpersonene fra filmene, enten som hovedpersoner eller
sentrale birollefigurer, og følger man en historie knyttet til imperiet er det
ikke rent sjelden historien kobles tett opp til keiseren, Darth Vader, Tarkin
eller noen av de andre toppene i imperiet.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Nettopp derfor er det så befriende hver gang man får en
historie knyttet til Star Wars hvor man ikke følger denne oppskriften, men i
stedet får se noe av den galakseomspennende krigen (evt. krigene) fra
fotfolkets perspektiv. I 2005 fikk vi se dette i spillform takket være <i>Republic Commando</i>, et brilliant spill
hvor man styrte en spesialenhet med klonetropper. Men selv <i>Republic Commando</i> ga deg inntrykket av å være en elite blant
vanlige dødelige, og nettopp derfor er det <i>Star
Wars</i>-boka <i>Battlefront: Twilight
Company</i> skiller seg ekstra ut. Og det er altså en bok hvor tittelen er
basert på et dataspill uten en historiemodus og hvor boka ikke har noe med
selve spillet å gjøre, altså.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Battlefront: Twilight
Company</i> gir oss et sjeldent innblikk i fotsoldatens perspektiv i den store
krigen mellom opprørsalliansen og imperiet i tiden etter at Dødsstjernen blir
sprengt i fillebiter. Som bokas tittel indikerer følger vi Twilight Company,
som enkelt og greit består av helt vanlige soldater som kjemper
opprørsalliansens sak på bakgrunn av en million personlige årsaker og motiver.
Her er ingen jedi-riddere eller lyssabelsvingende helter, Kraften er en mystisk
levning fra gamle dager som de fleste av soldatene ikke vier særlig
oppmerksomhet, og det eneste som hindrer deg fra den sikre død på slagmarken er
dine evner som soldat, lagkameratene dine og en aldri så liten porsjon med
flaks. De store navnene og heltene som vi har lært oss å kjenne gjennom 40 år
med Star Wars dukker aldri opp, for hvorfor i all verden skulle de sitte og
henge med helt vanlige fotsoldater? Han Solo dukker bare opp i en enkel liten
scene uten å bli navngitt, og selv den mørke og dystre Darth Vader er knapt nok
innom boken.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hva sitter vi så igjen med når man tar bort Kraften,
lyssabler og familiekonflikter fra Star Wars? Vel, krig satt i en galakse med
teknologi som overgår vår egen, og krig er ikke akkurat hyggelig lesning.
Kriger utkjempes som kjent ikke av seg selv, og det er her Twilight Company
kommer inn i bildet. De er verken de smarteste, viktigste eller dydigste
soldatene i alliansen, men i likhet med Bridgeburners i Malazan-serien er de
førstemann inn og sistemann ut på slagmarken der de trengs. Midt iblant
Twilight Company følger vi Namir, en soldat fra en primitiv verden som gjør det
han kan for å se medsoldatene sine komme helskinnet gjennom konflikten.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Før jeg satte meg ned med boken var jeg meget skeptisk til
hvorvidt det i det hele tatt var mulig å skrive en bok basert på et spill som
ikke har en egen dedikert historiemodus. Skepsisen kan heldigvis legges til
side. Alexander Freed har kanskje ikke skrevet noen bøker før denne, men med
Battlefront: Twilight Company gjør han unektelig en solid debut som gjør at jeg
håper han vender tilbake til skrivebordet i fremtiden. Boken har en detaljert
fortellerteknikk som samtidig aldri blir for svulstig, og som alt i alt passer
godt inn i universet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Om boken skal trekkes for noe må det være at den siste
tredjedelen av boken makter å engasjere like mye som resten, til tross for at
det er her konfliktnivået eskalerer. Det hadde også vært rom for enda større
innsikt i enkeltsoldatenes psyke og opplevelse av slagmarkens gru, selv om vi
får et visst innblikk i dette gjennom bokens gang.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Star Wars Battlefront:
Twilight Company</i> er ikke en bok jeg hadde store forventninger til da jeg
plukket den opp. Noen ganger er det en god ting, for da blir man desto mer
overrasket.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<b>Dødsstjerner: 4/5<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
<i>For tidligere anmeldelser av Star Wars-bøker i den nye kanon, ta gjerne en kikk på følgende poster: <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-aftermath.html">Aftermath</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/08/aftermath-life-debt.html">Aftermath: Life Debt</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/03/empires-end-aftermath-star-wars.html">Aftermath: Empire's End</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/01/star-wars-lost-stars.html">Lost Stars</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-tarkin.html">Tarkin</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/04/star-wars-new-dawn.html">A New Dawn</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/06/star-wars-bloodline.html">Bloodline</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/10/star-wars-ahsoka.html">Ahsoka</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2016/12/catalyst-rogue-one-novel.html">Catalyst</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/05/star-wars-thrawn.html">Thrawn</a></u>, <u><a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-guardians-of-whills.html">Guardians of the Whills</a></u> og <u>Rebel <a href="http://worldofingar.blogspot.no/2017/06/star-wars-rebel-rising.html">Rising</a></u>.</i></div>
Ingar T. Haugehttp://www.blogger.com/profile/02543565826423348279noreply@blogger.com0