mandag, januar 28, 2019

Om British Museum, assyrerkonger og jødenes konge


Følgende tekst ble holdt som andakt ved FIH tirsdag 15.01.2019.

De to siste ukene i oktober hadde jeg ferie, og som en del av denne ferien lå det inne en liten tredagerstur til London. Når jeg skal på ferie er det lite jeg liker bedre enn å nerde meg skikkelig over ting, enten det er snakk om å finne den lokale retrospillsjappa, se en eller annen filmseverdighet, eller kose meg glugg i hjel på et museum. Så da vår gode undervisningsleder Knut Kåre Kirkholm foreslo før ferien at jeg burde legge turen innom British Museum var jeg ikke sen å be.

British Museum er såpass stort og omfattende at man rekker ikke innom alt på en dag. Jeg konsentrerte meg derfor om gresk, egyptisk og assyrisk avdeling (pluss en Japan-utstilling). Særlig assyrisk avdeling er veldig interessant å besøke i lys av det man har lært om assyrerne i det gamle testamente. For eksempel finner man et helt veggrelieff som skildrer invasjonen av Lakisj, som man kan lese om i 2. Kongebok 18-19.

Det som slo meg da jeg gikk rundt i assyrisk avdeling og leste om de forskjellige gjenstandene, var at de gamle assyriske kongene ikke akkurat tenkte smått om seg selv. En av inskripsjonene jeg særlig bet meg merke i var teksten som kalles Assurnasirpal’s Standard Inscription, som man kunne finne hogget inn i palassvegger, monumenter o.l. fra kong Assurnasirpals IIs tid. Inskripsjonen går over 22 linjer, hvorav de første fem lyder som følger:

Palace of Assurnasirpal, vice-regent of Aššur, chosen one of the gods Enlil and Ninurta, beloved of the gods Anu and Dagan, destructive weapon of the great gods, strong king, king of the universe, king of Assyria, son of Tukulti-Ninurta, great king, strong king, king of the universe, king of Assyria, son of Adad-nerari, great king, strong king, king of the universe, king of Assyria; valiant man who acts with the support of Aššur, his lord, and has no rival among the princes of the four quarters, marvellous shepherd, fearless in battle, unopposable mighty floodtide, king who subdues those insubordinate to him, he who rules all peoples, strong male who treads upon the necks of his foes, trampler of all enemies, he who smashes the forces of the rebellious, king who acts with the support of the great gods, his lords, and has conquered all lands, gained dominion over all the highlands and received their tribute, capturer of hostages, he who is victorious over all countries... 

En ting er i hvert fall sikkert: Kong Assurnasirpal var ikke beskjeden på egne vegne.

Kanskje var det noe sånt som dette man ventet på i Israel i nytestamentlig tid. Ideen om Messias som skulle fri jødene fra undertrykkelse var stor i nytestamentlig tid. Den kongelige Messias. Den mektige Messias. Jødenes konge, om du vil.

I julehøytiden som vi akkurat har lagt bak oss feirer vi en mann som fikk nettopp den tittelen: Jødenes konge. Den tittelen fikk han da han ble hengt på et kors for å dø, den mest ydmykende og grusomme henrettelsesmetoden på den tiden. Hans ettermæle er heller ikke det vi forbinder med de store og flotte kongene. Han ble født i en skitten stall av enkle mennesker. Han var aldri rik og hadde ingen hær knyttet til seg. Han snakket om å elske sine fiender og forsoning med Gud. Han trakk frem de svake, de syke og de fattige som forbilder og ga dem verdighet. Han vasket føttene til sine disipler, når alle sosiale koder tilsa at egentlig skulle det vært andre veien.

Og likevel er det denne mannen, Jesus, vi husker i ettertid fremfor kong Assurnasirpal II av Assyria (med mindre du er assyriolog). Jesu ettermæle om nåde, fellesskap med Gud og en tilgivelse for syndene som gjelder alle mennesker uavhengig av status og bakgrunn lever videre. Jesus er kongen som valgte å bli en av oss for å berge oss. Det er verdt å feire hvert år i form av jul, og det er verdt å feire hvert år i form av påske.

Salme til andakten: Guds dyrebare ord

Ingen kommentarer: