fredag, april 20, 2018

Om påsken, Rowan Atkinson og bananer



Følgende tekst ble holdt som andakt ved FIH 19.04.2018.

I forkant av dagens andakt gikk jeg veldig lenge og funderte på hva jeg skulle snakke om denne gangen, og om jeg i det hele tatt hadde noe å snakke om (i det minste noe som hadde et poeng). Da jeg nevnte dette for noen tidligere denne uka, nevnte de at «Tja, du pleier jo å hente noe fra en film du har sett eller et spilt du har spilt eller noe sånt.»

For en gangs skyld tenkte jeg faktisk å unngå dette … meeeen slik ble det ikke likevel. For i går ettermiddag (onsdag) satt jeg nemlig og så et par klassikere på YouTube, og da ble jeg litt inspirert.
Det har seg sånn at jeg er veldig glad i standup-komedie. Jeg er ekstra glad i britisk standup- og sketsjekomedie, gjerne av den klassiske Monty Python-skolen. Ett av mine favorittshow gjennom tidene er Rowan Atkinson Live fra 1992, som består av en samling live-sketsjer fra Mr. Bean himself.

En av disse sketsjene heter Amazing Jesus, hvor Rowan Atkinson stiller i presteklær og leser teksten fra Johannes 2 om vinunderet i Kana. Men enten er dette en apokryf utgave av Johannesevangliet eller en veldig fri oversettelse, for fortellingen tar noen uventede krumspring underveis. Reaksjonen på at Jesus gjør sine undre er at «The crowd went absolutely bananas!»

Så over til andaktspoenget. Vi surfer fortsatt litt på påskehøytidens budskap, et budskap vi stadig kommer tilbake til (det er, tross alt, kjernen i den kristne tro). Påskens budskap er, i bunn og grunn, et budskap som gir kristne all grunn til å gå nettopp «absolutely bananas!» (og dette kommer fra en høykirkelig og svært lite karismatisk mann som meg selv). Hvorfor det? Jo, for hvis påskens budskap er faktisk, sant og reelt, betyr det at Jesus var den han sa han var. Hvis påskens budskap er sant, betyr det at Gud ble menneske, at Gud skapte fred mellom oss og Ham i stedet for oss, og at alle har adgang til fellesskap med Gud.

Det er dette Paulus er inne på i 1. Kor 15, en av kjernetekstene i påsketiden: «Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker. Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde!» [egen uthevelse].

En forfatter jeg alltid kan komme tilbake til for å finne visdom og godt formulerte poeng er C.S. Lewis, mest kjent som forfatteren av Narnia-bøkene (jeg skrev tross alt mastergraden min om mannen, så jeg er litt glad i fyren). Fra essay-samlingen God in the Dock fra 1970 kan vi lese: «Christianity, if false, is of no importance, and if true, of infinite importance. The only thing it cannot be is moderately important.»

Påsken minner oss kristne på at kjernen i den kristne tro er at vi tror på at det umulige ble mulig: ikke bare fordi en som var død sto opp igjen, som i seg selv er en mirakuløs handling som ville gjort de fleste av oss ekstatiske. Det umulige ble mulig fordi fellesskapet mellom Gud og mennesker igjen er en mulighet for alle som ønsker det. Det gjør påskens budskap noe som er av «infinite importance.» Og da er det all grunn til å gå litt bananas.

Ingen kommentarer: