onsdag, november 22, 2017

Star Wars Battlefront II

Er det én ting Star Wars Battlefront II kommer til å bli husket for i ettertid, må det være den turbulente ferden frem mot spillets lansering. Det er egentlig verken rart eller ufortjent, så la oss forsøke å oppsummere historien innledningsvis (for en omtale av selve spillet, hopp ned til første bilde).

I mange spill nå for tiden finner man såkalte mikrotransaksjoner. Kort forklart består dette av gjenstander, kostymer, våpen eller lignende som man kan kjøpe innad i spill for ekte penger. Som regel koster slike gjenstander svært lite, og transaksjonene regnes derfor som «mikro» i størrelse. Mange spill på de mobile plattformene finansierer seg selv nettopp ved hjelp av denne forretningsmodellen, selv om de markedsfører seg selv som gratis.

I større spill kan også mikrotransaksjoner forekomme, og spørsmålet er ofte hvilken form disse har. Ofte har større konkurranseorienterte spill såkalte «lootbox»-er, som er bokser man kan vinne mens man spiller og som inneholder gjenstander man ellers kan kjøpe for ekte penger. Man kan stille spørsmål ved hvorvidt slike bokser i det hele tatt er en god idé, men de fleste virker likevel være enige om at det store spørsmålet koker ned til hvorvidt slike lootbokser og mikrotransaksjoner gir spilleren et fortrinn eller ikke. Dersom man kan betale seg frem til seier eller betydelige fordeler, er det ikke vanskelig å forstå at dette er en hårreisende idé, særlig hvis det er snakk om store spill som koster 500-600 kr i utgangspunktet.

Spill som Overwatch har lootbokser som både kan vinnes internt i spillet og kjøpes for ekte penger, men alt innholdet i disse boksene er av det kosmetiske slaget (kostymer til rollefigurene, symboler du kan spraye på veggene og lignende), og de fleste vil være enige om at dette er en god løsning dersom man først skal ha mikrotransaksjoner og lootbokser. Dette var tydeligvis ikke nok for EA, som gir ut Star Wars Battlefront II, og løsningen de forsøkte å implementere var så nært «Pay to win» man omtrent kommer. Priser på figurer, våpen og oppgraderinger innad i spillet var såpass høye at man måtte lagt ned tusenvis av timer i spillet for å låse opp alt utelukkende ved hjelp av spillets interne valuta. Kritikken haglet med fokus på at dette ville lokke spillere til å kjøpe valuta og lootbokser for ekte penger, og at dette ville skape en ubalanse hvor spillere som investerte ekte penger kunne mer eller mindre betale seg til seier. På toppen av dette ville det aldri være noen garanti for at kjøpet av en lootboks ville gi deg en fordel, ettersom innholdet er tilfeldig generert og man kunne risikere å bare få innhold man allerede har låst opp. Ren gambling, rett og slett, og den slags finnes det lover mot i mange land.

Så, uken før lansering skjedde det mye. Prisene (med spillets valuta, altså) på innholdet i spillet ble skrudd betydelig ned (75%), men fortsatt var antallet timer man måtte legge ned for å låse opp alt manuelt på tusentallet, og fløringen med «Pay to win»-modellen var fortsatt overhengende. Det hele endte med at EA besluttet å midlertidig fjerne mikrotransaksjonene fra spillet mens de revurderer modellen. Senere har det vist seg at selveste Lucasarts, som eier Star Wars-lisensen og som igjen er eid av Disney, har vært inne på banen. Er det én ting Disney nemlig ikke liker, så er det negativ omtale rundt noen av sine merkevarer, og frykten for at all den negative omtalen skulle skade salget har nok vært velberettiget.

Slik er altså situasjonen ved spillets lansering. Mikrotransaksjonene og muligheten for «pay to win» er fjernet enn så lenge, og innholdet i spillet må låses opp ved hjelp av innsats og hardt arbeid. Sirkuset rundt spillets lansering har skapt en rekke kontroverser, og det er fort gjort å ha dette i bakhodet når man setter seg ned med spillet. Slik situasjonen har blitt vil det derimot være urettferdig. Spillet bør bedømmes på dets egne premisser, ikke på grunnlag av alt rotet før lansering.


Star Wars Battlefront II er et spill som lokker med muligheten for å kjempe noen av de største Star Wars-slagene sagaen har å by på, og satser på å gi deg en forbedret utgave av Star Wars Battlefront fra 2015. Mye av kritikken fra den gang har man nå rettet på, men det betyr likevel ikke at spillet ikke er uten sine problemer.

En av de største innvendingene mot 2015-Battlefront var at spillet manglet en klart definert enspillerdel med en historie. Det kan derimot Battlefront II skimte med. Her får man stifte bekjentskap med Inferno Squad, en eliteskvadron i imperiet etablert for å infiltrere og eliminere trusler mot imperiet. Selve skvadronens stiftelse og første oppdrag kan man lese mer om i boka Battlefront II: Inferno Squad, mens her møter vi skvadronen ledet av admiraldatteren Iden Versio midt i dens storhetstid. Storhetstiden tar derimot slutt idet den andre Dødsstjernen sprenger, keiseren og Darth Vader dør, og begynnelsen på imperiets slutt er et faktum. Iden Versio og Infernoskvadronen blir en sentral del av Operation: Cinder, en nødplan keiseren selv har formulert i tilfelle sin egen død, men tvilen og usikkerheten begynner snart å tære på Infernoskvadronen når de ser retningen imperiet de har kjempet for er i ferd med å ta.

Premisset for historien er meget bra. Å følge en eliteskvadron med under-radaren-oppdrag som sitt spesialfelt er et godt utgangspunkt, og boka som omhandler skvadronen har også vist oss noe av de interne stridighetene som preger skvadronen, både seg imellom og i hjertene til den enkelte. Særlig Iden Versio er en rollefigur med mange lagt og et godt utgangspunkt for en spennende historie, særlig når det kommer til spenningen mellom henne og hennes far. Dessverre kollapser mesteparten av historien etter den første timen, og de tre siste timene blir en temmelig kjedelig affære. Fremfor å fokusere på god historiefortelling og å bygge opp de nye rollefigurene, pøser utviklerne på med den ene og andre Star Wars-referansen til det hele blir en usammenhengende suppe. Det er som om noen i Dice hele tiden har ønsket å minne deg på at det faktisk er Star Wars du spiller, med den konsekvens at du får mange klassiske figurer og steder slengt inn i historien med et nærmest bønnfallende rop om at du skal kjenne på nostalgien. Dermed feiler Battlefront II-historien på det grunnleggende området som gjelder for alt Star Wars-materiale: Man kan godt ha noen referanser til filmene, men det viktigste er likevel å skape en god, selvstendig og original historie som ivaretar Star Wars-følelsen og samtidig står på egne bein.

Historiedelen er altså kommet på plass, men makter ikke helt å holde det høye nivået vi hadde håpet på og blitt forespeilet. Den bør med andre ord helst betraktes som en opplæringsdel til flerspillerdelen, som tross alt utgjør det meste av Battlefront II. Også her har det skjedd mye, hvor mye er til det bedre og noe kunne vært forbedret.


Star Wars Battlefront II er et spill hvor man spiller mot andre spillere på nett. Dette gjøres i fem forskjellige modi: Galactic Assault, hvor 40 spillere kjemper de største og mest kjente Star Wars-slagene med konkrete forsvars- eller invasjonsmål; Starfighter Assault, hvor 24 spillere kaster seg løs i episke luft- og romkamper; Heroes vs. Villains, hvor åtte spillere inntar rollen som en helt eller skurk fra Star Wars og lever ut sine drømmedueller; Strike, hvor 16 spillere kjemper korte og intense kamper hvor konkrete oppgaver skal løses; og Blast, hvor 20 spillere bare løper rundt og skyter hverandre uten noe overordnet mål. I tillegg finner man en arkademodus hvor man kan bryne seg mot datastyrte motstandere.

Av de fem modiene er det unektelig Starfighter Assault som er det største trekkplasteret. Nå hadde forgjengeren også luftkamper tilgjengelig, men ingen av disse var satt til verdensrommet. Det er rettet opp denne gangen, og luftakrobatikken er det studioet Criterion (mest kjent for bilspillene i Burnout-serien) som står for. Resultatet er ikke bare at en sentral del av Star Wars endelig er implementert i Battlefront, men vi har også fått noen heseblesende luftkamper som mer enn gjerne kunne stått på egne bein. Her får man et kontrollsystem som sitter utrolig bra, et sikte-system som virkelig gjør det enklere å manøvrere og skyte, og et action-nivå som virkelig får deg til å føle deg som en ekte TIE- eller X-Wing-pilot. Her får man luftkamper hvor man får full tredimensjonal manøvrering og hvor bevegelser langs z-aksen gir også sitter som den skal. Fra barndommen har jeg gode minner fra flyspillet Star Wars: Rogue Squadron, og Starfighter Assault viser at det er på høy tid med et nytt spill hvor fokuset ene og alene er på luftkampene i Star Wars-universet.

Hva de fire øvrige modiene angår, er ingen av dem spesielt nyskapende eller revolusjonerende, uten at dette betyr at de ikke er underholdende. Her plasseres du på kjente lokasjoner, og det nye i Battlefront II er at man nå kan gjenspille kamper og lokasjoner fra hele filmsagaen, ikke bare originaltrilogien. Dermed går turen til Naboo, Kamino, Kashyyyk, Hoth, Jakku og Maz’ slott på Takodana, for å nevne noe. Dette betyr også at i tillegg til imperiesoldater og opprørere får du også spille som klonekrigere, kampdroider, motstandsbevegelsen og First Order. Dessuten får du også prøve deg som en rekke helter og skurker fra sagaen, fra Darth Maul til Rey og Kylo Ren. For å spille som en helt/skurk må du samle opp nok poeng i løpet av slaget, som du gjør ved å eliminere fiender og gjøre en innsats for at oppdraget blir fullført. Her vil altså flinke spillere få fortere tilgang enn andre, og med tanke på at det er grenser for hvor mange helter og skurker som kan være på brettet om gangen lønner det seg å følge med på hva du faktisk er ment å gjøre.


Utvalget av baner, rollefigurer og deler av Star Wars-sagaen som er representert er absolutt innholdsrikt, men noen mangler merker man likevel. At Rogue One: A Star Wars Story for eksempel ikke er representert på noen måte er ganske uforståelig, og det hadde heller ikke vært feil om animasjonsseriene Clone Wars eller Rebels hadde vært representerte på en eller annen måte. Utvalget av helter og skurker føles også noe skjevt, og rollefigurer som Dooku, Grievous og Obi-Wan Kenobi er savnet. Her er det selvsagt mulig at EA har noen fremtidsplaner med tanke på utvidelser, men vi får se.

Hva selve banene og slagene i Galactic Assault angår, er det ikke alt her som føles like balansert. Noen baner dukker svært ofte opp, mens andre baner forsvinner i mengden (jeg har for eksempel til gode å prøve Endor-kartet). Dette er synd, for ikke alle kartene er like gode. Prequel-kart som Naboo og Kashyyyk utmerker seg her. Er du på republikkens side her skal du bruke brettets første tredjedel på å skade et transportskip så mye som mulig, men dette kan selvsagt kun gjøres ved hjelp av spesielle ion-kanoner du kun finner enkelte steder på kartet. Samme hvor mye du skader transportskipet vil det nesten alltid komme frem, og innsatsen man legger ned i denne delen av slaget føles derfor intetsigende. Tilsvarende fenomen støter man på dersom man har kart med AT-AT, men her er plasseringen av ion-kanoner bedre gjennomført og resultatet av skaden man forårsaker blir desto mer merkbar. Uansett føles disse kartene som et steg tilbake sammenlignet med løsningen man valgte i forrige spill.

Slagene er derimot langt mer intense når man skal forsøke å overta et strategisk punkt på kartet eller plassere/desarmere sprengstoffer på bestemte steder. Slike økter føles langt mer meningsfulle, intense og dramatiske. Når kamper går på overtid og man i siste liten rekker frem til fiendens siste bombe og desarmerer den like før den sprenger, slik at kampen blir avgjort i siste sekund i din favør, da kjenner man på gleden ved å spille et stort og omfattende spill som dette.


En del av kritikken mot det forrige Battlefront var at man ikke hadde dedikerte klasser og at de forskjellige våpnene føltes altfor like. Dette har utviklerne i Dice tatt på alvor, og man får nå velge mellom fire forskjellige klasser under slagene: Assault, Heavy, Officer og Specialist (snikskytter). Å velge riktig klasse til riktig situasjon kan være avgjørende for kampresultatet, så her gjelder det å være fleksibel. Å skifte våpen og oppgraderinger er også blitt lettere og mer strømlinjeformet.

Oppgraderinger var som nevnt et av de største bekymringspunktene før spillets lansering, da man var urolig for at folk kunne kjøpe oppgraderinger for ekte penger som ga dem urettferdige fordeler. Oppgraderingene finnes fortsatt, men må nå aktiveres ved hjelp av spillets interne valuta. Her gjelder det også å velge med omhu, men i det store og det hele føler jeg ikke spillet er særlig ubalansert. Noen er selvsagt flinkere til å velge riktig oppgradering og våpen for riktig situasjon, men mye kan likevel kontres ved hjelp av ren øvelse, talent og presisjon. Faktisk opplever jeg Battlefront II som langt mer balansert enn forgjengeren. Det er lettere å tilpasse seg situasjoner, og små detaljer som at snikskytterrifler gir et gjenskinn hvis de sikter på deg gjør det lettere for å deg å unnvike skudd. Det er dessuten lettere å gjøre en innsats for laget selv om kill-/death-frekvensen din kanskje ikke er den beste.

Teknisk sett må også spille trekkes frem som tilfredsstillende. Her var det første Battlefront-spillet i særklasse for to år siden, og Battlefront II er slettes ikke dårligere jevnt over. Kjører du spillet på PC kan du oppleve noen problemer med DirectX 12, men dette kan justeres ned til DirectX 11 inntil EA får løst problemet. Noen mindre grafiske bugs har det også vært, men i det store og det hele imponerer virkelig spillet med sin detaljrikdom. EA og Dice har skrytt mye av hvor bra gjenskinnet i marmoren på Naboo og de virvlende bladene på Takodana ser ut, og det gjør det virkelig. Lys og skygge er meget bra, og de fleste ansikts- og bevegelsesanimasjonene er også gode. Lydmessig har spillet fått noen bedre stemmeskuespillere til å tre inn i rollene som Palpatine og Han Solo, selv om Darth Vader fortsatt ikke høres helt riktig ut og Billy Dee Williams dessverre demonstrerer at han har blitt for gammel til å gjengi Lando Calrissian på en troverdig måte. Andre originale stemmeskuespillere dukker også opp og leverer langt bedre prestasjoner, som Daisy Ridley (Rey), Sam Witwer (Darth Maul) og Temuera Morrison (Boba Fett). Legg til alle lydeffektene fra skytevåpen, romskip og The Wilhelm Scream, og vipps har du et spill som både låter og ser ut som Star Wars.

Langt mindre tilfredsstillende på den tekniske fronten er problemene som etter hvert er ganske typiske for EA-spill. Lange ventetider, tilkoblingsproblemer uten gode forklaringer på hvorfor og til tider elendige forsøk på matchmaking er ting vi gjerne skulle vært foruten, særlig når spill som Overwatch gjør dette mye bedre. Banevalget har også vært kommentert tidligere, hvor noen baner ser ut til å dukke opp oftere enn andre, og bør også nevnes igjen her.


Star Wars Battlefront II tar sikte på å gi deg en spillopplevelse hvor du kan gjenoppleve de største Star Wars-slagene og leve deg inn i de største rollene. Dette klarer spillet i det store og det hele, men ikke uten noen betydelige svakheter her og der. Spillet er mer velbalansert på enkelte punkter, mens det på andre områder kunne hatt godt av ytterligere justeringer. Samtidig er det et spill som kan gi mer enn nok av gode opplevelser når kampene blir på det mest jevne og intense, eller når man setter seg i cockpiten på en TIE-fighter i Starfighter Assault, en modus jeg håper Criterion får muligheten til å gjøre noe mer ut av på et senere tidspunkt. I kampen mot de store flerspilleropplevelsene tviler jeg på at Star Wars Battlefront II klarer å utkonkurrere Overwatch eller Playerunknown’s Battlegrounds, men det kan absolutt by på flere timer med moro likevel.

Score: 7/10

Ingen kommentarer: