søndag, oktober 08, 2017

Musikk-temablogg #8: Mega Man 2

Hver dag i oktober presenterer jeg musikk fra en film, en TV-serie eller et spill/spillserie. Les mer om musikk-temabloggen her.

I barndommens Nintendo-dager var det to spillhelter som utmerket seg. Den første var naturlig nok Mario - det finnes jo knapt en Nintendo-konsoll der ute uten et Mario-spill attåt, og Super Mario Bros. 3 er et spill jeg sikkert kunne gjennomført utenat den dag i dag. Den andre helten var den blå roboten fra Capcom kjent som The Blue Bomber, men vi kjenner ham bedre som Mega Man (eller Rockman som han het for oss i Japan).

Formelen i Mega Man-spillene har alltid vært forholdsvis enkel. En slem og gal professor ønsker verdensherredømme og finner opp åtte såkalte Robot Masters for å ta kontroll. Mega Man må dermed inn og eliminere de slemme robotmestrene. Det spesielle med Mega Man er hans evne til å absorbere robotmestrenes krefter når han har overvunnet dem, slik at han kan bruke disse kreftene i kampen mot andre robotmestre. Her er Mega Man-spillene designet slik at enhver robotmester er svak mot en av de andre robotmestrenes krefter, og det er opp til deg som spiller å finne ut hvilken.

I den originale Mega Man-serien, som debuterte på NES/Famicom i 1987 og hvor seks av ti spill ble lansert til konsollen, er det alltid Dr. Wily som viser seg å være den store slemme. Som regel har han også alltid bygget seg et slott som må infiltreres mot slutten av spillet, og her venter både de største utfordringene og de største bossene. Til gjengjeld får man også servert god musikk på disse banene, noe som for øvrig gjelder Mega Man-serien i sin helhet.

Dagens innslag er Dr. Wily Stage 1 fra Mega Man 2. Mange holder spillet for å være det beste i serien. Personlig mener meg Mega Man 2 kan gå og legge seg sammenlignet med Mega Man 3, men musikken i Mega Man 2 har unektelig noen av de beste låtene i serien, inkludert denne. Musikken er blitt en såpass etablert og kjent del av Mega Man-kanon at den til og med utgjør siste halvdel av Mega Man-remiksen man kan høre i Super Smash Bros. for 3DS/Wii U. Det er et imponerende stykke spillmusikk med tanke på hvilke begrensninger hardwaren hadde på den tiden, og viser at det var mye talent å spore på den tiden i spillhistorien.

Ingen kommentarer: