tirsdag, oktober 31, 2017

Musikk-temablogg #31: The Legend of Zelda

Hver dag i oktober presenterer jeg musikk fra en film, en TV-serie eller et spill/spillserie. Les mer om musikk-temabloggen her.


"However, if you are a wielder of power, as you claim ... I will risk everything to deny you!"

Så er vi kommet til veis ende i temabloggen. Det har vært en krevende prosess, men også veldig moro. Ikke minst har det vært moro med alle kommentarene fra folk, både skriftlig på Facebook og muntlig.

Noe av det mest krevende har faktisk ikke vært å finne verdige kandidater, selv om dette var nok en utfordring til å begynne med mens jeg forsøkte å finne frem til hvilken retning serien skulle ta. I starten var jeg også noe usikker på om jeg kom til å rekke daglige innlegg, men det har gått seg til. Nå som vi skriver 31. oktober (hvorpå jeg må gratulere alle med 500-årsjubileet for den lutherske reformasjonen - sånn, da har jeg sneket litt teologihistorie inn også i dag) føles det heller som at oktober har for få dager enn for mange.

Da jeg begynte temabloggen 1. oktober, var jeg ikke i tvil om at vi måtte begynne sterkt ved å snakke om Final Fantasy. Jeg har heller aldri vært i tvil om at vi må avslutte like sterkt, og at serien burde avsluttes ved å snakke om musikken i The Legend of Zelda-serien.

Ingen spillserie har betydd mer for meg opp gjennom årene enn nettopp The Legend of Zelda. I nesten år har The Legend of Zelda: Ocarina of Time til Nintendo 64 stått som min ultimate spillopplevelse noensinne, og kun i år føler jeg det har blitt forbigått av nettopp et nytt Zelda-spill, nemlig The Legend of Zelda: Breath of the Wild. For meg har Zelda-spillene alltid representert noe mer, et større dypdykk i hva spill som medium kan formidle, presentere og prestere.

På få andre områder kommer dette klarere til uttrykk enn gjennom det musikalske. Musikken i Zelda-spillene har alltid stått som en bauta innenfor sjangeren. På samme måte som musikken til John Williams i Star Wars åpnet en ny dør for meg inn til filmmusikkens verden, åpnet musikken til Koji Kondo i The Legend of Zelda: Ocarina of Time en lignende dør inn i spillmusikkens verden. Man kan nesten påstå at uten Kondos musikk i Ocarina of Time ville ikke denne temabloggen eksistert.

Kondo etablerte det musikalske uttrykket i Zelda-serien på 80- og 90-tallet, men har senere fått god hjelp av andre svært dyktige sjeler. I The Legend of Zelda: The Wind Waker hadde Kondo med seg Hajime Wakai, Kenta Nagata og Toru Minegishi, og resultatet var fenomenalt. Minegishi overtok senere hovedansvaret for å komponere musikken til The Legend of Zelda: Twilight Princess, en seriefavoritt blant mange fans, mens Wakai ledet komponistarbeidet med The Legend of Zelda: Skyward Sword. I årets spill, Breath of the Wild, fikk serien en unikt lydbilde takket være Manaka Kataoka og Yasuaki Iwata, et lydbilde som gled rett inn i spillets helhetlige stemning som hånd i hanske. Og da har jeg ikke engang nevnt de håndholdte Zelda-spillene, som Spirit Tracks og A Link Between Worlds.

I bunn og grunn kan du velge hvilket som helst Zelda-spill og lytte til musikken, og du er garantert å få noen gode stykker som sitter igjen hos deg etterpå. Du kan velge The Wind Waker og sitte igjen med perler som The Legendary HeroDragon Roost Island og Ganondorf Battle. Eller du kan plukke opp Twilight Princess og nyte lyden av Hyrule Field, Midna's Lament eller Gerudo Desert. Eller hva med stykker som Staff Roll fra Skyward Sword, Main Theme eller Windblight Ganon Battle fra Breath of the Wild, eller Realm Overworld fra Spirit Tracks. Og da har jeg ikke engang nevnt klassikere som A Link to the Past, hvor du får perler som Hyrule Castle og Dark World Theme, eller Majora's Mask som serverer deg herlige og mystiske toner i form av Clock Town (et tema som forandrer seg dramatisk over spillets tre dager), Milk Bar eller Stone Tower Temple.

For min del må vi likevel vende tilbake der det hele begynte, i det minste for meg, nemlig musikken i Ocarina of Time, som i sin helhet er komponert av Koji Kondo. Her er det så mye å ta av: Åpningstemaet, Kokiri Forest, Lost Woods, Hyrule Field, Temple of Time, Spirit Temple, Windmill Hut, Sheik's Theme, Inside Ganon's Castle ... listen kunne egentlig fortsatt til å gjelde hele lydsporet, og det vil jeg like gjerne anbefale (her).

Men skal vi snevre det inn til én enkeltsang fra Ocarina of Time, vil jeg si at dagens innslag blir Gerudo Valley. Følelsen av å ri inn i vestre Hyrule, et område preget av svære canyoner, ørkenlandskap og ikke minst de ville (og vakre) Gerudo-krigerne er noe jeg aldri blir lei av, og som er like gripende og monumentalt hver gang. I den anledning må jeg også snike inn en liten historie knyttet til denne sangen: Da jeg i 2010 hadde vært på praksisopphold i Kenya og skulle fly hjem igjen, hørte jeg på tilfeldig musikk fra spillelisten min på flyet. Mens vi flyr over Sahara ser jeg ut over vinduet og lar tankene fly, og hvilken sang er det som da kommer på øret? Jo, Gerudo Valley! Tilfeldigheter blir ikke bedre enn dette.

Ingen kommentarer: