tirsdag, oktober 03, 2017

Musikk-temablogg #3: Game of Thrones

Hver dag i oktober presenterer jeg musikk fra en film, en TV-serie eller et spill/spillserie. Les mer om musikk-temabloggen her.

Game of Thrones. Fantasyserien som etter hvert ikke trenger noen nærmere introduksjon. Eller gjør den det? Kort fortalt: Én trone, syv kongeriker, flust av fraksjoner, maktkamp, dobbelt- og trippelspill, svik, mord, krig, drager, vandrende døde, guder, familie, ære og drama.

Serien har fengslet mange over de siste syv årene, ikke uten grunn. Vi snakker om en serie som bygger på en velskrevet bokserie (vi venter fortsatt på de to siste bøkene, George!), og HBOs tunge satsing på serien har gitt resultater. Særdeles velproduserte kostymer, gode skuespillere, utsøkt cinematografi ... og selvsagt også eksepsjonelt god musikk.

Foruten det velkjente hovedtemaet til TV-serien kan man på det jevne ikke si at det utsøkte lydsporet til Ramin Djawadi har fått den oppmerksomheten det fortjener. Komponisten sørger til enhver tid for å gi de rette tonene til de rette anledningene, inkludert å sette toner til sanger og dikt fra bøkene, hvor Rains of Castamere er det beste eksemplet.

Likevel er det knapt nok noe enkeltøyeblikk hvor lyden har spilt en så viktig rolle i å bygge opp stemningen som i sesong 6, episode 10: Winds of Winter. De to siste episodene i sesong 6 står fortsatt som noen av det beste i hele serien (og dermed også noe av det beste TV som noensinne er laget, nemlig). Om man derimot tar seg bryet med å lytte til hvordan musikken er med på å bygge opp den gradvise stemningen i tiende og siste episode, fra forsamlingen går inn i The Sept of Baelor til episodens klimaks, er det intet mindre enn en solid stykke musikalsk genialitet vi er vitne til, for ikke å snakke om en moderne klassiker.


Dagens stykke er med andre ord Light of the Seven, musikken man hører i løpet av første del av nevnte episode. Når du har hørt gjennom dette stykket, kan du ta og se episoden på nytt. Da får du et enda større innblikk i hvor nøye gjennomtenkt hele sekvensen er: Bilde, dialog, lyd - og ikke minst musikk. Den gradvise oppbygningen. Et rolig mellomparti. En gradvis men samtidig dramatisk økning i intensitet og dramatikk, hvor seer og rollefigurer sakte men sikkert pusler sammen hva som er i ferd med å skje. Det blir ikke bedre enn dette.

Nyt musikken, og husk: Valar morghulis!

Ingen kommentarer: