søndag, oktober 29, 2017

Musikk-temablogg #29: Inception

Hver dag i oktober presenterer jeg musikk fra en film, en TV-serie eller et spill/spillserie. Les mer om musikk-temabloggen her.


"An idea is like a virus. Resilient. Highly contagious. And even the smallest seed of an idea can grow. It can grow to define or destroy you."

Det er nesten litt urettferdig at vi nå skal innom Hans Zimmer for tredje gang i løpet av temabloggen. Det finnes jo tross alt så mange gode filmmusikkomponister der ute, både i moderne og klassisk tid, og i en bloggserie med begrenset levetid må man spørre seg om det er rettferdig å gi én enkeltkomponist såpass mye spalteplass.

Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at herr Zimmer har fått jobben med å komponere musikken til noen av de største filmopplevelsene det siste tiåret og mer, og siden filmene er filmer jeg mener er verdt å nevne her blir det også til at musikken trekkes frem, uavhengig av hvem som måtte være komponisten.

Så nå er vi her igjen og snakker om Hans Zimmer for tredje gang i løpet av en måned (første gang var 11. oktober, andre gang var 13. oktober). Denne gangen er det en av de største klassikerne i moderne film som er tema, nemlig 2010-filmen Inception av Christopher Nolan.

Nolan har en karakteristikk jeg føler går igjen i nesten alle filmene hans, nemlig en viss lek og fundering rundt konseptet tid. Vi ser dette allerede i hans første film, Memento, og er også innom dette i filmer som Interstellar og Dunkirk. Men få filmer dreier seg like mye rundt dette konseptet som Inception. Hvordan konsepter som tanker, drømmer, menneskets sinn og psyke og ikke minst tid blir behandlet i denne filmen transcenderer nærmest hva som er mulig på film, og fremstår mer eller mindre som en moderne myte i all sin prakt (koblingen mellom denne moderne myten og de gamle mytene kan man for eksempel spore i rollefiguren Ariadne, som både i Inception og i gresk mytologi tjener som en veiviser ut av det lukkede rom og tilbake til den virkelige verden).

Dermed er det også passende at dagens innslag heter nettopp Time, komponert av Hans Zimmer. Dette er det siste sporet i Inception-lydsporet, og det siste minuttet med kun en fiolinist og Zimmer på pianoet er rett og slett noe av det mest stemningsfulle man kan høre mot slutten av en film som Inception (hvor nettopp slutten er så fullstendig altoppslukende). Jeg husker fortsatt hvordan Hans Zimmer-konserten i Telenor Arena ble avsluttet med dette nummeret, og det var nesten ubegripelig å høre hvor stille 10.000 mennesker faktisk kan være da stykket ble spilt.

Hans Zimmer har kanskje noen karakteristiske kjennetegn som gjør ham litt forutsigbar og kjedelig for noen, men stykker som Time vitner likevel om at hans posisjon ikke er ufortjent.

Ingen kommentarer: