lørdag, oktober 28, 2017

Musikk-temablogg #28: Chrono Trigger

Hver dag i oktober presenterer jeg musikk fra en film, en TV-serie eller et spill/spillserie. Les mer om musikk-temabloggen her.


"If history is to change, let it change. If the world is to be destroyed, so be it. If my fate is to die, I must simply laugh."

Noen spill er så definerende, så revolusjonerende og så eksepsjonelle at man aldri vil de skal ta slutt. Det er nesten sånn at man ender opp med aldri å spille dem ferdig, for spiller man det ferdig er jo opplevelsen over.

Chrono Trigger til Super Nintendo er definitivt et slikt spill. Spillet ble lansert i 1995, og var utviklet av et såkalt Dream Team i form av et samarbeidsprosjekt mellom to av de største japanske rollespillselskapene på den tiden. Det ene selskapet var Square, kjent for sitt arbeid med Final Fantasy-serien, og det andre var Enix, som høstet stor suksess med Dragon Quest-serien. I dag kjenner vi dem derimot som ett selskap, Square Enix, og kanskje var Chrono Trigger et spill som forespeilet den fremtidige fusjonen.

Med sin karakteristiske figurdesign av selveste Akira Toriyama, mannen bak mangasuksessen Dragon Ball, har Chrono Trigger en lett gjenkjennelig profil som nesten ser leken ut. Men ikke la deg lure. Til tross for at Chrono Trigger har mye lek og munterhet over seg, ikke minst i spillets første minutter, er dette et spill preget av alvor, dramatikk og en meget velskrevet historie. Verden skal reddes, men vrien i Chrono Trigger er hvordan du må reise frem og tilbake i tid for å redde hele verdenshistorien (noe tittelen avslører for de greskkyndige). Endringer i fortid vil påvirke fremtiden, og eksakt hvordan du velger å gå frem er også med på å bestemme hvilken slutt du får i spillet. Faktisk har Chrono Trigger 13 forskjellige avslutninger, hvilket er temmelig imponerende.

Å sette sammen en historie på tvers av tidsepoker er ikke enkelt, men Chrono Trigger er et utsøkt eksempel på narrativ teknikk i 16-bitformatet. Her sitter alt. Historien. Rollefigurene. Epokene. Dramatikken. Det er en mesterlig fortelling du ikke kan gå upåvirket fra, og som vil sitte igjen i deg i lang tid etter at du er ferdig med spillet.

Kanskje mer enn noe annet er det musikken som setter sitt langvarige inntrykk på deg. Final Fantasy-veteran Nobuo Uematsu (som vi snakket om 1. oktober) var med på å bidra, men først og fremst er dette Yasunori Mitsudas magnum opus. Imponerende nok var dette hans første arbeid med spillmusikk, og den dag i dag bærer Chrono Trigger med seg et ekstremt velskrevet utvalg av uforglemmelig musikk.

Åpningstemaet vitner om et forestående, storslått eventyr. Kamptemaet har en groovy bassrytme som knapt nok har sin like fra 16-bitepoken. Frog's Theme vitner om en stor helt i en liten kropp (spoiler: Frog er en ridder forvandlet til en frosk). Undersea Palace er technofunk på sitt kuleste. Schala's Theme bringer frem en tåre i øyekroken for de av oss som minnes rollefigurens historie. Wind Scene er et verdenskart-tema med overraskende holdbarhet. Og la oss selvsagt ikke glemme Last Battle, hvor digitale skrik fra sistebossen skjærer gjennom sangen med jevne mellomrom og sørger for å øke intensiteten i kampens hete.

Så hvor lander jeg på valget av dagens innslag? Jo, dagens innslag er Corridors of Time, et ekstremt velkomponert verk man hører første gang man kommer til et av spillets mest unike og minneverdige tidsepoker. Rytmen, den instrumentvalget og vekslingen mellom første og andre del er rett og slett mesterlig. For en alternativ og mer akustisk variant av samme tema anbefaler jeg denne videoen den japanske gruppen Meine Meinung. Gruppen tolker masse Chrono Trigger-musikk, så YouTube-kanalen deres er vel verdt å sjekke ut. I samme anledning kan jeg også anbefale Insaneintherains jazz-tolkning av samme sang, eller Smooth McGrooves a capella-versjon.

Ingen kommentarer: