torsdag, oktober 26, 2017

Musikk-temablogg #26: Fairy Tail

Hver dag i oktober presenterer jeg musikk fra en film, en TV-serie eller et spill/spillserie. Les mer om musikk-temabloggen her.


"The attack plan is C-H-A-R-G-E!"

Anime kan være så mangt. Det kan være filmer av samme kaliber som Studio Ghibli-filmene jeg snakket om i går, hvor man får historier med dybde, sjel og som oppleves som kunst på alle plan. Det kan også være serier hvor eneste formålet mellom rollefigurene er å slåss mot hverandre med så flashy effekter som overhode mulig. Og noen ganger er det helt greit, det også.

Shonen er en av de største underkategoriene innenfor manga og anime. I denne kategorien finner du serier som Naruto, One Piece, Dragon Ball ... og dagens innslag, Fairy Tail. Ordet shonen betyr "ung mann", og serier av denne typen retter seg med andre ord primært mot unge menn. Kamper, krefter og en streben etter å bli den beste er noen av elementene som ofte går igjen i shonen-serier. Men nettopp i disse seriene finner vi samtidig god humor, gode rollefigurer og til tider noen overraskende narrative grep.

I slutten av 2009 dukket det opp en ny shonen-serie som fort steg i gradene for min del. Serien ved navn Fairy Tail handler kort og enkelt om en verden hvor magikere organiserer seg i forskjellige laug (guilds) og tar på seg oppdrag for folk og fedreland. Her følger vi lauget Fairy Tail hvor vi blir bedre kjent med magikere som Natsu, Lucy, Gray og Erza, for å nevne noen få.

I min bok er det to ting som gjør at Fairy Tail skiller seg ut som en shonen-serie, foruten de normale tingene som setting og rollefigurer. Den første tingen er at serien er vanvittig effektiv til shonen-serie å være. Mens serier som Naruto og Dragon Ball kan dra ut slåsskamper mellom en helt og en skurk nesten ut i det uendelige (vi snakker gjerne ti episoder eller mer på én kamp, hvor hver episode varer 20 minutter), er Fairy Tail vanvittig effektiv på dette området. De aller fleste store oppgjør er over etter en halv episode, uten at det tar bort noe av den episke dimensjonen ved det. Det andre er den karakteristiske musikken, som også er grunnen til at vi tar opp serien i dag.

Musikken i Fairy Tail er komponert av Yasuharu Takanashi, og har en svært karakteristisk stil. Her får du en blanding av keltisk-inspiserte toner og instrumentvalg på den ene siden, orgel og cembalo på den andre siden, og tungrock/metal på den tredje siden. Sluttresultatet er ikke til å ta feil av: Dette er fabelaktig musikk å høre på, både som bakgrunnsmusikk til en god serie og på egen hånd. Jeg mener, dette er en serie og en komponist som har skjønt at et utdrag fra Rachmaninovs andre pianokonsert fungerer utmerket som bakgrunnsmusikk for et ondskapens tårn. Da har du skjønt det.

I musikken til Fairy Tail finner du absolutt rolig og stemningsskapende stykker, slik som Happy's Theme, Busy StreetDragonslayer og Reminiscence - Sorrowful Soul, men det er likevel de tyngre låtene fra Fairy Tail men gjerne husker best. Det karakteristiske hovedtemaet, Erza's Theme, Natsu's Theme (med et gitarriff som minner mistenkelig om Scorpions' Rock You Like a Hurricane), Invoke Magic, Destruction of the Evil Wind, Seven Kins of Purgatory og Sabertooth er bare noe av det man kan kose seg med fra denne serien. For de av oss som liker fuzz og fest i musikken vår, har Fairy Tail mye bra å komme med.

Utvalgets kunst er vanskelig, men dagens innslag lander på Three Dragon Slayers. Hvem skulle tro at trekkspill kunne låte såpass tøft som i de første sekundene her? Sukk, om trekkspillerne her i Oslo hadde spilt slik skulle de jammen fått noen kroner av meg ...

Ingen kommentarer: