onsdag, oktober 25, 2017

Musikk-temablogg #25: Studio Ghibli-filmer

Hver dag i oktober presenterer jeg musikk fra en film, en TV-serie eller et spill/spillserie. Les mer om musikk-temabloggen her.

Dagens post er dedikert et filmstudio i sin helhet, og blir dermed mer av det samlekategoriske slaget. Det er ikke akkurat helt etter normalen, men når filmstudioet heter Studio Ghibli mener jeg det er verdt det.

Det japanske animasjonsstudioet Ghibli har vært en av de største aktørene i internasjonal film de siste tretti årene, med rette. Studioets filmer har blitt japanske nasjonalskatter, og jeg tror egentlig ikke det er så mange i Japan som aldri har sett en eneste Ghibli-film.

Studioets head honcho, Hayao Miyazaki, som nå er tilbake i studioet etter å ha pensjonert seg for tredje gang, skal ha mye av æren for dette. Miyazaki har regissert flere av studioets største filmer, inkludert Castle in the Sky, Spirited Away, Princess Mononoke og My Neighbor Totoro (alle er blant mine favorittfilmer). Miyazaki er en original skrue med sterk mistro til moderne teknologi. Han sender ikke e-post og er svært negativ til mye av nyere teknologisk utvikling. Dette skinner gjennom også i filmene fra studioet hans, hvor kravene til håndtegnede bilder er høye. Med andre ord er det i all hovedsak håndtegnet kvalitet du får når du setter deg ned med en av studioets filmer, et fenomen som blir stadig sjeldnere.

Først og fremst er det likevel historiene og rollefigurene studioets filmer er mest kjent for. Alle studioets filmer kan skimte med sterke kvinnelige hovedrollefigurer, og det lenge før den slags var trendy å snakke om. Vi finner gjenklang av Miyazakis pasjon for naturen og skepsis til moderne teknologi, men også en fascinasjon for flyvende farkoster. Vi finner helter og skurker, men også helt vanlige mennesker. Jeg tror for eksempel det er få filmer som har klart å skildre en leken og skøyeraktig fireåring like realistisk som My Neighbor Totoro gjør.

Bloggserien handler imidlertid om musikk, og god musikk skorter det på ingen måter av i Studio Ghiblis filmer. Majoriteten av de største komposisjonene er det Joe Hisaishi som står for. At Hisaishi med jevne mellomrom blir karakterisert som Japans svar på John Williams er helt innafor når man lytter gjennom merittlisten hans.

Man kan for eksempel lytte til 25-årsjubileumskonserten til Studio Ghibli, hvor Hisaishi selv dirigerer (og spiller piano) en konsert hvor flere av studioets filmer er representerte. Eller åpningstemaet fra Spirited Away, One Summer's Day (vedlagte klipp er ikke originalt, men det beste jeg fant), en sang jeg pleier å kjenne igjen så snart de første akkordene spilles. Om man føler seg i dansehumør er det lite som slår The Bygone Days fra Porco Rosso. Lite sier landlig idyll like mye som The Village in May fra My Neighbor Totoro (nok en gang finner jeg ikke et original klipp , så lenken går til det beste alternativet jeg fant). Castle in the Sky er en av mine desiderte favorittfilmer, og åpningstemaet har ikke rent lite med det å gjøre. Hisaishi har også komponert musikken til spillet Ni no Kuni, et spill utviklet i samarbeid mellom Studio Ghibli og Level-5, og også her kan man høre noe av hans klassiske signatur.

Så hvor lander jeg, om jeg bare skal trekke frem ett spor som dagens innslag? Vel, siden Princess Mononoke kanskje er favorittfilmen min blant Miyazakis filmer, er det ikke å stikke under en stol at musikken har mye å si for nettopp den avgjørelsen.

Dagens innslag er The Legend of Ashitaka Theme (End Credit) fra Princess Mononoke. Det er en utsøkt komposisjon med et nydelig instrumentvalg, noen herlige tonearter og en eksepsjonell utvikling i dynamikk. Det er rett og slett særdeles vakker musikk jeg ikke kan få anbefalt nok.Men det gjelder i bunn og grunn all musikk av Hisaishi.

Ingen kommentarer: