mandag, oktober 23, 2017

Musikk-temablogg #23: Journey

Hver dag i oktober presenterer jeg musikk fra en film, en TV-serie eller et spill/spillserie. Les mer om musikk-temabloggen her.

Kan spill regnes som kunst? Diskusjonen dukker stadig opp i forskjellige arenaer, uten at det som regel fører til noe fruktbart resultat i verken den ene eller andre retningen. Noe av årsaken er at det ofte er vanskelig å definere selve kunst-begrepet, og hvorvidt en skal skjelne mellom god og dårlig kunst.

Et spill som ofte trekkes inn i slike spill-er-kunst-diskusjoner er Journey fra thatgamecompany, som kom ut til PlayStation 3 i 2012 (spillet er nå også tilgjengelig på PS4). Spillet ble hyllet som årets beste spill da det kom ut og har siden blitt stående som et av de beste spillene i forrige konsollgenerasjon. Begge deler er fullstendig fortjent. Sjelden har jeg spilt et spill som har gitt en større følelse av å tilby noe unikt, melankolsk, ettertenkelig og kontemplativt på en og samme tid, og det hele over et tidsspenn på bare tre-fire timer.

Hva handler så Journey om? Det kan jeg egentlig ikke si så mye om, for opplevelsen i Journey ligger nettopp i reisen gjennom spillet. Det er et spill uten dialog og som forteller deg veldig lite hva du skal gjøre, men likevel er det aldri tvil om hva man skal gjøre. Det er en reise gjennom vakre landskap og nydelig estetikk, en elegant vandring hvor man til enhver tid vet hvor man skal uten at noen forteller deg det. Så ja, design-messig må man kunne si at Journey er kunst.

Mer enn noe annet er det likevel musikken i spillet som bør løftes frem på hva spill som medium kan servere. Journey-lydsporet av Austin Wintory er rett og slett uendelig vakkert, hvor bruken av fløyter, cello og effekter som gir deg en følelse som egentlig best kan beskrives som "undersjøisk" rammer inn det hele (passende nok, da Austin Wintory også har laget musikken til Abzû, et spill som i sin helhet foregår under havet). Det er emosjonelt, vakkert og ekstremt avslappende å lytte til, og i bunn og grunn kan jeg ikke gjøre stort mer enn å anbefale lydsporet i sin helhet.

Dagens innslag er I Was Born For This, det siste sporet i lydsporet. Her hører vi spor av åpningstemaet, som man finner spor av utover i spillet. Men der temaet i åpningen fremstår rimelig enkelt med cello, fløyte og til slutt strykere, får dette teamet en langt større utbrodering i spillets siste spor. Koring og fullt orkester sørger for en harmonisk stemning som er vakkert og avslappende. Om ikke annet tror jeg vi med enkelthet kan fastslå at musikken i Journey kan kalles for kunst (uansett hva man måtte legge i begrepet).

PS: Som en bonus legger jeg også ved en video fra spillmusikkonserten Score, en konsert som besøkte Oslo i desember i fjor og hvor dette stykket åpnet hele konserten (da videoen ikke kan bygges inn, må man gå til denne lenken for å se konsertopptaket).

Ingen kommentarer: