tirsdag, oktober 17, 2017

Musikk-temablogg #17: Cowboy Bebop

Hver dag i oktober presenterer jeg musikk fra en film, en TV-serie eller et spill/spillserie. Les mer om musikk-temabloggen her.


"I'm not a criminal. Woah, that makes me sound more like a criminal, doesn't it."

Kan anime være inngangsporten til god musikk? Selvfølgelig kan det det, under de rette omstendighetene og med den rette musikken. Kan anime være en inngangsport til jazz? Vel, ja, i hvert fall hvis serien heter Cowboy Bebop.

Når man skal diskutere klassiske animeserier, er det ikke rent sjelden Cowboy Bebop dukker opp på listen, ikke uten grunn. I løpet av de 26 episodene som gikk på TV første gang i 1997-1998 blir du kjent med et rollefigurgalleri helt utenom det vanlige, og med en historiefortelling som de aller fleste moderne animeserier bare kan drømme om. Satt til en nær fremtid hvor jorda er temmelig ødelagt men hvor menneskeheten har etablert seg over det meste av solsystemet, får vi følge et ordentlig band of misfits ombord romskipet Bebop. Deres jobb er å farte rundt i solsystemet og jakte på dusører, hvilket gir dem kallenavnet cowboys (et kallenavn dusørjegere har i denne serien). Hver av romskipets medlemmer har sin brokete historie som man sakte men sikkert får innsikt i, og hvordan serien bygger opp den helhetlige historien er rett og slett mesterlig. Det er triste skjebner i en hard fremtid, men heller ikke uten en viss magi og skjønnhet. Med andre ord en hel del likhetstrekk med TV-serien Firefly.

Navnet Cowboy Bebop avslører for den observante hva slags musikk man kan forvente av serien. Yoko Kanno og bandet The Seatbelts serverer gjennom hele serien (og filmen basert på serien) jazz i alle underkategorier. Resultatet er et av de mest minneverdige lydspor vi noen gang har fått fra en animeserie.

Åpningssporet Tank! er et kroneksempel, som med sin karakteristiske tolvtakters C-F-G-veksling bærer preg av klassisk 40- og 50-tallsswing. Rush er langt mer upbeat og krevende instrumentalt, for ikke å snakke om Clutch. Avslutningstemaet The Real Folk Blues er et slag midt i din emosjonelle solar plexus, mens Mushroom Hunting er i den andre enden av skalaen med sin groovy bassbeat og meningsløse tekst. Piano Bar I gir oss et innblikk i Yoko Kannos talenter på pianoet, og Farewell Blues gir deg film noir-følelsen man får ikke rent sjelden gjennom seriens gang.

Dagens innslag lander imidlertid på What Planet is This? fra filmen Cowboy Bebop: Knockin' on Heaven's Door. Stykket blir spilt av under en real luftfart-jaktscene på vei mot filmens klimaks, men makter samtidig å beholde det glimtet i øyet både serien og filmen ser ut til å ha til enhver tid.

See you, space cowboy!

Ingen kommentarer: