lørdag, april 15, 2017

Horizon Zero Dawn

Helt siden Playstation 2-dagene har studioet Guerilla Games vært synonymt med Sonys maskiner. Noe nærmere bekjentskap har det imidlertid aldri blitt. Guerilla Games har stort sett konsentrert seg om å lage spillserien Killzone tidligere, en serie som ganske enkelt aldri har fristet. Killzone-serien har for meg alltid virket som innholdsløse skytespill, men som definitivt har vært vakre å se på og vist at det nederlandske studioet har en god forståelse av Playstation-innmaten.

I 2017 har nederlenderne derimot endelig tatt steget ut av Killzone-sfæren og åpnet opp dørene til en ny verden, en verden kun tilgjengelig på Playstation 4. Etter flere år med arbeid og lovnader kan vi endelig sette klørne i Horizon Zero Dawn. Ventetiden har vært lang, men resultatet er vel verdt ventetiden. Ikke bare det, men Horizon Zero Dawn er mer enn god nok unnskyldning til å gå til innkjøp av en PS4.


Vi befinner oss et sted langt inn i fremtiden. Menneskeheten slik vi kjenner den har gått under som følger av en ukjent katastrofe. Tilbake står en vill og vakker verden befolket av mennesker i primitive stammesamfunn. Og robotdinosaurer, la oss for all del ikke glemme robotdinosaurene som vandrer rundt omkring i den smellvakre naturen i det som er dagens Colorado.

I dette fremtidssamfunnet følger vi historien til Aloy, ei ung jente utstøtt fra Nora-stammen av grunner hun selv ikke vet. Aloys eneste mulighet for å få vite om sin egen fortid er ved å fullføre og vinne Nora-stammens årlige styrkeprøve. Kampen for å vite om sin egen bakgrunn, men også undersøke nærmere hva som hendte med menneskeheten for så mange år siden, blir starten på en lang og begivenhetsrik reise for utstøtte Aloy.

Allerede fra første stund er det én ting som slår det ved spillet: Horizon Zero Dawn er gullende lekkert. De to siste spillårene har servert oss spillopplevelser som nærmest har gjort sport i å overgå hverandre på den grafiske fronten, det være seg The Witcher 3: Wild Hunt, Star Wars: Battlefront, Titanfall 2, Battlefield 1, Final Fantasy XV eller Uncharted 4. Selv om innmaten i en Playstation 4 kommer noe dårligere utav det sammenlignet med en sylskarp PC, er det ingen tvil om at dette Playstation-eksklusive spillet er noe av det vakreste rent teknisk sett vi har sett i spillsammenheng noen gang. Detaljnivået, animasjonene, naturomgivelsene, den grafiske kvaliteten og lyssettingen slutter absolutt aldri å imponere, og går man over i spillets fotomodus er det fort gjort å glemme at dette faktisk er et spill og ikke ekte natur. Videosammenligninger har vist oss at det er noen små forskjeller på spillets bildekvalitet ut ifra hvilken PS4 du har (Standard, Slim eller Pro), og hvorvidt du har en TV som støtter HDR eller ikke. Forskjellene er derimot mindre enn en skulle tro, og selv med en standard PS4 og en eldre HDTV kommer man ikke unna hvor eksepsjonelt vakkert dette spillet er. Guerilla Games viser nok en gang at de mestrer Playstation-innmaten til det ytterste, og dette er et studio Sony bør ta godt vare på i årene som kommer.


Ikke bare ser Horizon Zero Dawn vakkert ut rent grafisk sett, men kombinasjonen av sci-fi-teknologi og et primitivt stammesamfunn er mesterlig utført. Postapokalypsesjangeren begynner etter hvert å bli relativt gjenkjennelig, men fremfor en grå og kjedelig verden uten særpreg får vi her fargerike omgivelser hvor menneskene uten å tenke seg om kombinerer materialer fra «den gamle verden» med helt normale naturgjenstander som skinn og treverk. En del av beskrivelsene av gjenstandene fra den gamle verden i pausemenyene er dessuten ganske festlige, og det er et detaljnivå som forsterker spillets verden og setting ytterligere.

Et tredje punkt hvor Horizon Zero Dawn virkelig utmerker seg er hovedpersonen, Aloy. I en spillbransje hvor kvinnelige rollefigurer ofte reduseres til noe som enten må reddes eller som tjener til tilfredsstillelse for heterofile mannfolks blikk, står Aloy frem som en realistisk og troverdig kvinnelig rollefigur. Hun er ressurssterk, men samtidig usikker på bakgrunn av sin egen fortid og statusen som utstøtt. Hun er pen å se til, men med et realistisk utseende som aldri føles påtrengende, overdrevet eller distraherende. Aloy får fremstå som en god heltinne på grunnlag av den hun er og det hun gjør, ikke på grunn av kjønn eller utseende, og fremstår med dette som en av de beste nye hovedrollefigurene vi har sett på meget lenge. Savner du en spillopplevelse hvor du får servert en god hovedrollefigur som skiller seg ut, føles troverdig og som er brakt til live av fremragende animasjoner og stemmeskuespill? Horizon Zero Dawn is your game!


I en verden full av naturlige farer og skumle levninger fra fortiden, ikke minst robotdinosaurer, er det fort gjort å tenke at Aloy ikke har store sjanser her i verden. Heldigvis stemmer ikke dette. Aloy er ressurssterk og har lært seg tidlig å stå på egne bein, men hun har også en gjenstand fra «den gamle verden» som viser henne detaljer om omgivelsene, videoer fra fortiden og lokasjonen til fiendene. Focus, som gjenstanden kalles, er avgjørende å bruke for å finne svakheter hos fiendene, lese bevegelsesmønstrene deres og komme til bunns i mysteriene som kretser rundt fortidens herrefolk.

Rent spillmekanisk sett er Horizon Zero Dawn en åpen verden hvor spilleren står fritt til å utforske og tilnærme seg problemstillingene på forskjellige måter. Aloy kan snike, legge feller, klatre og kjempe, og spillet henter med dette elementer fra spill som Tomb Raider, Assassin’s Creed, Uncharted, Metal Gear Solid og Middle-earth: Shadow of Mordor, for å nevne noe. I svært mange situasjoner lønner det seg å ikke løpe hodestups inn i situasjonen, men heller å planlegge og bruke omgivelsene til sin fordel. Etter hvert som våpenarsenalet utvides kan Aloy sette feller og snubletråder, og planlegger man godt kan man fort overmanne fiendene uten at de i det hele tatt har fått øye på deg. På mange måter kan man si at selv om spillet ikke nødvendigvis finner opp hjulet på nytt, så implementerer det elementer fra andre spill på vellykket vis og skaper en meget god og balansert helhet.

Den åpne verdenen i spillet er dessuten stor og inneholder mange skjulte hemmeligheter. Imidlertid er det også her Horizon Zero Dawn kommer noe svakere ut av det sammenlignet med andre spill med en stor åpen verden. For min egen del føles det unektelig som en liten nedtur å spille Horizon Zero Dawn rett etter å ha spilt The Legend of Zelda: Breath of the Wild, ettersom sistnevnte virkelig fanger følelsen av fri utforsking og evner å distrahere deg fra det du egentlig skulle gang på gang. Horizon Zero Dawn er på sin side også åpent og lar deg utforske omgivelsene, men i litt mer begrenset grad. Det skal også legges til at selv om hovedoppdragene i spillet er meget gode og historien er imponerende god, er ikke sideoppdragene alltid av det samme kaliberet.


Flere småtekniske ting setter også sitt negative preg på spillet. Kameravinkelen har en evne til å aldri bli komfortabel, og i kampens hete virker det noen ganger som at kamerasystemet gjør sitt ytterste for å forvirre deg maksimalt. Ved hjelp av Focus-verktøyet kan Aloy spore hvor fiendene er og hvilket bevegelsesmønster de har, men ofte er det vanskelig å få korrekt dybdeperspektiv. Noen små bugs her og der setter også sine begrensninger på innlevelsen, og det samme gjør leppesynkroniseringen som ofte er mangelfull. Apropos lepper og dialog, kommer man ikke unna at enkelte bifigurer har middelmådig stemmeskuespill.

Alt dette er imidlertid småplukk i det store bildet, og det store bildet er absolutt nydelig. Horizon Zero Dawn leverer på de aller fleste områder. Det er moro å spille, det ser aldeles nydelig ut, det leverer en utmerket historie, og det setter sammen spillmekanikker til en meget velfungerende helhet. Legg også til et meget godt lydspor og et kjempestilig design hvor sci-fi-teknologi møter primitive stammesamfunn, og du har en sikker vinner. Enhver eier av en Playstation 4 bør virkelig ikke gå glipp av dette spillet.

Score: 9/10

Ingen kommentarer: