onsdag, mai 11, 2016

Valiant Hearts: The Great War

I disse dager er plutselig hele spillmiljøet opptatt av 1. verdenskrig. Årsaken er såre enkel: Det svenske studioet DICE har sluppet en litensmakebit av sitt kommende spill, Battlefield 1, som skal ta spillerne med til en alternativ versjon av 1. verdenskrig. Traileren er vel sammensatt, det er det ingen tvil om, men det spørs om spillet klarer å få frem krigens meningsløshet og grusomhet.

Den 1. verdenskrig er ikke benyttet så ofte som tema i spill, til tross for at krigs- og skytespill er blant de største sjangerne i mediet. Derfor var det gledelig å se franske Ubisoft prøve seg på nettopp denne krigen i 2014. Og der svenskene virker å satse på det storslåtte og spektakulære i sin fremstilling av krigen, har Ubisoft valgt en langt mer jordnær og gripende tilnærming.


Året er 1914, og krigen som skal ende alle kriger bryter ut. De gamle erkerivalene Frankrike og Tyskland kastes ut i den altomfattende konflikten, og havner naturlig nok på hver sin side. Idet krigen bryter ut mellom Tyskland og Frankrike blir samtlige tyske sivile sendt ut av Frankrike. Den nybakte faren Karl er en av dem, og kort tid etter at Karl har tatt farvel med sin kone, sønn og svigerfar blir sistnevnte, Emile, kalt inn for å kjempe ved den franske fronten. Emile reiser motvillig for å oppfylle sin plikt, og skal snart oppleve krigens grusomheter på nært hold. Slagmarken gir ham likevel noen vennskap: Han møter amerikaneren Freddie som har reist som frivillig fra statene, helsearbeideren Anna som er på jakt etter sin bortførte far, og ikke minst Walt, en trofast og allsidig dobermann som opprinnelig tilhører den tyske fronten.

Man slås straks av mange inntrykk når man spiller Valiant Hearts, men det første man legger merke til er naturlig nok grafikken. Ubisoft har siden 2011 vært i besittelse av den såkalte UbiArt-grafikkmotoren, som enkelt lar utviklerne overføre konseptkunst over til faktisk, spillbar grafikk. Dette åpner for spill med vakker grafikk som ligner tegninger i bevegelse (eventuelt tegnefilm, om du vil, skjønt begrepet blir noe misvisende). Grafikkmotoren tillater både 60 bilder i sekunder og full HD-oppløsning. Hva betyr så det? At Valiant Hearts ser ekstremt vakkert ut, og at det er vanskelig å ikke la seg bli betatt av spillets presentasjon.


Man skulle fort tro at med en slik grafikk så blir volden og krigens grusomheter underrepresentert. Det er ikke tilfelle. Tvert imot har Ubisoft sørget for å utvikle spillet med et interessant samarbeid fra flere historiske organisasjoner som arbeider med å bevare og formidle krigshistorie. Resultatet er et spill som er svært opptatt av de historiske detaljene og at historien fremstår så tro og nøyaktig som mulig. Selv om hovedrollefigurene er fiktive, merker man fort at Ubisoft har gjort et solid arbeid med å utvikle et spill som kan fungere som en kilde til kunnskap om krigen. Ekstra ros er på sin plass for muligheten til å klikke seg inn i menyen og lese mer om de historiske fakta, i tillegg til at man har lenker der for å lese ende mer.

Spill handler derimot ikke bare om troverdige eller ikke-troverdige gjengivelser. Man skal jo som regel delta aktivt i spillet også, noe som tross alt skiller spill fra andre medier. I Valiant Hearts veksler det på hvem du kontrollerer, alt etter hvem historien fokuserer på. Selve spillmekanikken er imidlertid den samme. Man beveger seg todimensjonalt og løser de utfordringene man støter på underveis. Noen ganger handler det ganske enkelt om å overleve skuddsalver i skyttergravene, mens andre ganger kan det dreie seg om sabotasje eller å hjelpe skadde soldater.

Spillet gjør absolutt sitt for å holde på spilleren, men i lengden blir det akkurat for lite variasjon og utfordring til at spillet klatrer enda høyere på rangstigen.


Men der spillet skorter noe på denne fronten, har det derimot gjort alt riktig når det gjelder ett punkt i spillet: Hunden Walt. En nusseligere, hyggeligere og mer livaktig bestevenn på fire bein skal man lete lenge etter i spill, og Walt fremstår som det aller, aller beste med hele spillet. I likhet med hundene som ble brukt under 1. verdenskrig er Walt trent til å takle mange arbeidsoppgaver, enten det er å hente skadde fra ruinene, apportere viktige gjenstander eller komme frem der det er for trangt for et voksent menneske. Og selvfølgelig tjener han som en trofast følgesvenn.

Trofaste venner til tross kommer man ikke bort ifra at 1. verdenskrig var en krig preget av sorg, elendighet og meningsløshet. Er det særlig ett element som gjenspeiler denne håpløse stemningen, så er det musikken i spillet. Med jevne mellomrom kan man lene seg tilbake og bare nyte det herlige lydarbeidet som er gjort med spillet, og idet rulleteksten går over skjermen er det en rørt og rystet spiller som sitter igjen.


Valiant Hearts: The Great War er kanskje ikke det spillet man har hørt mest om, men det er så absolutt verdt de få kronene det koster. Det er ekte, rørende, dramatisk og til tider også litt morsomt. Dessuten er det en god inngangsport til å lære mer om krigen og forholdene som preget den.


At spillet er tilgjengelig til de fleste plattformer, inkludert mobile enheter, skader selvsagt heller ikke.

Score: 8/10

Ingen kommentarer: