torsdag, mai 26, 2016

The Talos Principle

Dataspill flest tar seg sjelden bryet med å stille de store, eksistensielle spørsmålene. For hvert DeusEx: Human Revolution vi får, må vi samtidig akseptere at vi får ti Call of Duty-spill i mellomtiden (dette er ikke så langt ifra sannheten – når Deus Ex: Mankind Divided lanseres senere i år, har det blitt lansert fem Call of Duty-spill siden det forrige Deus Ex-spillet). Til tross for at spillmediet egner seg meget godt til interaktiv historiefortelling og har potensiale til å utfordre spilleren på mange plan, er det ikke ofte vi ser spill som forsøker seg på å kartlegge spillerens filosofiske ståsted om teologi, ontologi og etiske grunnlagsproblemer.

Så når spillet The Talos Principle forsøker seg på nettopp dette, er jeg lutter øre.


I begynnelsen våkner du opp i pittoreske omgivelser med ruiner fra noe som kan minne om en gresk-romersk sivilisasjon. Det tar ikke lang tid før du som spiller ser at du kontrollerer en robot, men det er ikke det snodige. Det som er mest underfundig er stemmen fra oven som kaller seg Elohim og som erklærer at han er din skaper. Som Elohims barn har du et oppdrag: Elohim har plassert flere av sine segl rundt omkring, og det er opp til deg å besøke hans templer og tilegne deg disse seglene. Klarer du å samle alle seglene lover Elohim deg evig liv. I mellomtiden kan du reise fritt frem og tilbake mellom de forskjellige verdenene Elohim har laget for deg, med ett unntak: Det store tårnet midt på en sentral øy må du ikke gå inn i og ikke bestige, for gjør du det «skal du visselig dø.»

Det tar ikke akkurat lang tid å se referansene til de tre store monoteistiske religionene i The Talos Principle, men det stopper ikke der. Gjennom hele spillets gang vil du støte på beskjeder og lignende fra andre roboter som har gått foran deg, og det er flere av dem som tør å stille spørsmålstegn ved Elohims natur, oppdrag og meningen med deres eksistens. På toppen av det hele får man også stifte bekjentskap med Milton, en arkivtjeneste man kan logge seg på som det også er mulig å kommunisere med. Det er i dialogene med Milton (hvor du taster inn svarene dine på dataterminalen) at de store spørsmålene knyttet til filosofi, eksistens og moral tas opp.

Hele tiden merker man at det er noe mer som skjuler seg bak The Talos Principle, men dette er ikke et spill som serverer deg løsningene på et sølvfat. Den eneste måten å komme til bunns i det hele på er å kjøre på, løse utfordringene underveis og sette helheten sammen ut ifra de fragmentene du får tak i. Den narrative teknikken i spillet fungerer aldeles utmerket, og selv det å sette sammen historien føles som en triumf på lik linje med å få tak i et av Elohims segl.


Men The Talos Principle er ikke et spill som utelukkende begrenser seg til å leke en interaktiv ex.phil-time. Først og fremst er det et gåteløsingsspill som gir klare assosiasjoner til de legendariske Portal-spillene.

Seglene som Elohim vil du skal samle er intet ringere enn tetris-brikker, som du så bruker for å få tilgang til nye områder og nye hjelpemidler for å løse hindrene Elohim har satt i stand. Hvert segl befinner seg i et lite avgrenset område, og for å få tak i seglet må du løse oppgavene som sperrer veien for deg.

Her briljerer The Talos Principle, for med bare noen ytterst få hjelpemidler har de klart å skape tester som er komplekse, utfordrende og dype. Dette er et spill som krever at du ser ting fra alle vinkler, tenker nytt og virkelig prøver alt som lar seg prøve. I hovedsak handler gåtene i kamrene om å styre laserstråler frem mot låsene ved hjelp av mobile prismer, men man har også andre hjelpemidler som må tas i bruk underveis.


Enkelt og komplekst beskriver egentlig The Talos Principle i sin helhet. Grafikken er vakker uten å være revolusjonerende. Musikken er minimalistisk og subtil. Og gåtene har mange ganger et element av «å ja, var det så enkelt?» Det er kanskje ikke et spill for alle – en viss forkjærlighet for gåteløsing og filosofi kreves nok for at du som spiller skal ha full glede av det – men dersom du skulle befinne seg i spillets målgruppe, er det vanskelig å se at dette spillet kan skuffe. Portal krydret med laserstråler, prismer, ex.phil og en smule teologi? Sign me up!


Score: 9/10

Ingen kommentarer: