fredag, mars 11, 2016

Rain

En regntung dag i februar bestemte kona og jeg oss for å fyre opp et lite nedlastbart spill på Playstation 3 jeg har hatt liggende noen år og aldri fått begynt på. Passende nok er spillets tittel Rain, et PS3-eksklusivt spill lansert i 2013.

Februar gikk over i mars, og vi kom oss omsider i mål med spillet – ikke fordi det er noe særlig langt, men fordi andre prosjekt kom i veien. Men noe av årsaken skyldes også spillets natur, helhet og manglende spillbarhet.

La oss ta det fra starten: Rain er et spill hvor man følger historien til en navnløs gutt i en navnløs europeisk by (arkitekturen og stemningen vitner om at vi snakker om en fransk storby ala Paris, uten at det noen gang spesifiseres). Under en regnværsdag ser gutten ut gjennom vinduet på rommet sitt, og plutselig ser han konturene av ei jente som løper utenfor, kun gjort synlig på grunn av regnet. Jenta er imidlertid ikke alene, for noen mystiske og skumle vesener følger etter henne. Gutten løper etter jenta, passerer gjennom en port i byen og oppdager at også han er blitt usynlig. Dette innleder en reise hvor gutten forsøker å ta igjen jenta, unnslippe de skumle skapningene og komme seg hjem.

Regnet faller tungt gjennom hele spillet, og utviklerne har sentrert hele spillet rundt regnet. Det vi møter her er et stemningstungt spill som gjør sitt ytterste for å vekke til live noen følelser i deg. Dette merkes ikke minst på lyd og bilde. Musikalsk sett kretser spillet i stor grad rundt Claude Debusseys Clair De Lune, som sammen med de regntunge omgivelsene setter stemningen umiddelbart. Det er rørende, det er avslappende og det motiverer deg som spiller til å sette deg ned og spille gjennom eventyret.


Verdenen som den navnløse gutten og jenta løper gjennom er tom for folk, men det finnes flere skumle skapninger som lusker rundt omkring. Både vesenene og spilleren er kun synlige i regnet, og dermed handler spillet i stor grad om å unngå regnet for å komme seg forbi skapningene. Man kan stille seg under baldakiner eller verandaer for å holde seg tørr og dermed gå usett videre. Man må imidlertid passe hvor man går, for på bakken kan det være vanndammer som gir lyd fra seg når man løper i dem eller sølepytter som gjør at man setter spor hvor man går.

Problemet oppstår når dette er det eneste spillet i praksis består av. Stemningen spillet skaper er god, men ikke god nok til å holde spillet flytende ene og alene på stemningen i to til tre timer. Spillet burde sånn sett hatt mer variasjon, men det er det dessverre lite av. I praksis består spillet av mye løping, litt sniking og noen små tilfeller av å dytte på det ene objektet eller det andre for å distrahere monstrene. Det blir aldri vanskelig, og med lite variasjon blir det også kjedelig.

Det er heller ikke bare positive følger med den grafiske stilarten. Kamerakontroll finnes ikke i spillet, hvilket betyr at det noen ganger kan være vanskelig å få oversikten man gjerne skulle hatt. Historien fortelles kun gjennom tekst på skjermen, og denne kan være vanskelig å se til tider. Bedre blir det heller ikke av at spillets tekst står på norsk dersom dette er standardspråket på PS3-maskinen din. Det er fint nok det, hadde det ikke vært for alle skrivefeilene. Spillet burde rett og slett hatt en språkvask før det ble lansert, og at et så stort selskap som Sony ikke kan levere bedre er kort sagt ikke holdbart.


Rain er et spill som henter inspirasjon fra spill som Ico (dette kan man blant annet ane ved at Fumito Ueda, skaperen av Ico og Shadow of the Colossus, er nevnt under takke-delen i rulleteksten). Dessverre lykkes ikke spillet med å leve opp til sine inspirasjonskilder, noe som hovedsakelig skyldes mangelen på variasjon. Med mer av dette kunne Rain fort blitt et spennende spill. Sluttresultatet er imidlertid et spill som ser bedre ut enn det er å spille det, og som kanskje hadde tatt seg bedre ut som for eksempel en kortfilm enn et spill.

Score: 5/10

Ingen kommentarer: