fredag, januar 29, 2016

Super Mario Maker

Noen anmeldelser blir av ymse grunner litt forsinket i forhold til det som var planen. Denne er en av dem. Slikt skjer.

Mario. Trenger jeg si mer? Den småtykke men dog så akrobatiske italieneren har i en årrekke vært en av verdens mest kjente ikoner, og har for lengst passert både Mikke Mus og Yoda i popularitet og gjenkjennelighet. Faktisk har den prinsesse-reddende rørleggeren vært iblant oss i 30 år, og fjorårets jubileum ble markert i september med lanseringen av Super Mario Maker.

Jeg skal innrømme at skepsisen var stor da spillet først ble annonsert. Det hele virket som en litt finurlig greie til Wii U som like gjerne kunne vært en app. Savnet etter et storslått, fullverdig Mario-spill til konsollen var savnet, og Super Mario Maker virket som et litt meningsløst gimmick for meg.

Heldigvis kan vi alle ta feil. Og sjelden har jeg vært mer glad for å innrømme feil enn i dette tilfellet. For Super Mario Maker er på ingen måter et mindreverdig spill. Tvert imot kunne Nintendo knapt presentert en mer fullverdig hyllest til plattformhelten.


Konseptet er like enkelt som det er genialt: Se for deg alle todimensjonale Mario-spill du noen gang har spilt - du vet, sånne der du har styrt Mario fra venstre mot høyre og forsert alt av tenkelige og utenkelige hindre på veien. Har du noen gang tenkt "Nei, dette var for lett," eller "Dette kunne jeg gjort bedre selv." Vel, nå kan du gjøre akkurat det. Gjøre det bedre, altså.

Super Mario Maker er et spill hvor du selv får muligheten til å bygge, designe, utvikle og teste todimensjonale Mario-brett. Og skulle du være blant dem som sliter med å bestemme deg for hvilken todimensjonale Mario-look du liker best, har Nintendo slått på stortromma. Spillet gir deg nemlig muligheten til å velge mellom fire Mario-stiler: Den originale Super Mario Bros.-stilen, den litt skarpere NES-stilen fra Super Mario Bros. 3, 16-bitgrafikken fra Super Mario World og den nyere New Super Mario Bros.-stilen vi blant annet kjenner fra Wii U. Det er dessuten såre lett å skifte stilart, og du kan utvikle banene ferdig før du bestemmer deg for hvilken grafisk stilart du vil at den skal ikles.

Ditt viktigste verktøy for å utvikle disse banene er Wii U GamePad-en. Du vet, den store håndkontrollen med en skjerm i midten som få Wii U-spill har klart å utnytte på en effektiv måte. I Super Mario Maker kommer kontrollen til sin fulle rett. Ved hjelp av den lille skjermen og styrepennen som følger med kan du lett manøvrere frem og tilbake langs det som skal bli den ferdige banen din, velge elementer du vil legge til og plassere dem med den beste nøyaktighet. Systemet må prøves før en forstår til det fulle hvor skarpt det er, men dette er et system som både er så enkelt og nøyaktig at selv jeg finner stor glede i det. For å forstå hva jeg mener med det, må jeg påpeke at jeg aldri har funnet glede i spill hvor man skal bygge sine egne baner og omgivelser, slik som Minecraft eller LittleBigPlanet (by-byggespill som Cities: Skylines og SimCity er de hederlige unntakene). Med Super Mario Maker er det så enkelt og tilgjengelig at man må styre seg for ikke å ta helt av.


Den store friheten spillet tilbyr gir også friheten til å skape de mest absurde banene. Her kan du slenge inn elementer fra senere Mario-spill inn i en tidligere drakt (f.eks. ved å sette inn fiender fra Super Mario World inn i en bane som har stilarten fra Super Mario Bros. Synes du én Bowser per bane er for lite? Sleng inn et dusin ekstra i forskjellige størrelser. Flere spøkelser enn du kan telle? Ingen problem. En særdeles utfordrende bane uten en ekstra sopp eller ildblomst? Gjør det, gjør det, gjennomfør det!

Nå hadde ikke spillet vært så veldig givende hvis du ikke kunne dele dine herlige kreasjoner med andre. Derfor har du enkelt og greit muligheten til å dele banene dine på nettet. Det er imidlertid én forutsetning for å kunne dele banen: Du må spille gjennom den én gang først uten å dø, for å bevise at det faktisk er mulig å gjennomføre banen. Når du så setter deg ned og går til seksjonen med opplastede baner, kan du bryne deg på de noen av de mest absurde og krevende banene du kan tenke deg. Ikke minst finner man mange av disse i 100 Mario Challenge, en modus der man skal spille gjennom et gitt antall baner med kun 100 liv tilgjengelig. Det høres ikke så vanskelig ut på papiret, men når man kommer seg opp på ekspertnivå finner man raskt ut at 100 liv er altfor lite.


Som en liten bonus til alle dem der ute som har kjøpt noen av Nintendos amiibo-figurer (små plastikkfigurer man kan skanne på Wii U-kontrolleren for å åpne ekstra innhold), har Super Mario Maker en finfin integrasjon av disse. En av gjenstandene man kan plassere i brettene sine er en såkalt Mystery Mushroom, som forvandler Mario til en av over 100 hemmelige figurer. Har man for eksempel skannet en Zelda-amiibo, kan prinsessen plutselig dukke opp i Mario-spillet ditt.

Det skal likevel sies at spillet har noe småplukk å rutte med. Skulle man velge å kun forholde seg til offline-delen av spillet, har ikke spillet så mye innhold å by på. Det skulle egentlig bare mangle, ettersom spillets kjerneverdi er brukergenerert innhold, men de seksti forhåndsprogrammerte banene kunne med fordel vært vanskeligere. Derimot er det hakket mer kritikkverdig at det tar en god stund å låse opp alt innholdet i spillet. Det betyr at de første timene må man sitte og utvikle halvferdige baner før man får tilgang på de siste gjenstandene man helst skulle hatt for å gjøre brettet komplett.

Laster man opp en bane på nett og vil informere venner om denne, bør man også ha penn og papir klart. Hver bane får en lang ID-kode som sin identifikasjon, og denne ID-koden er eneste muligheten man har for å søke opp en bane (med mindre man har lagret den-og-den personen i databasen sin og får automatisk opp nye baner fra vedkommende). Systemet for å finne bestemte brukergenererte baner burde vært betraktelig bedre, ikke minst med tanke på at det finnes ganske mange dårlige baner der ute.


Mye av dette er imidlertid for småplukk å regne. I det store og det hele skinner Super Mario Maker av kreativ brillians, og viser oss dessuten på en genial måte at til syvende og sist er det bare din egen kreativitet som setter grenser for hva man kan utvikle og ikke. At man på toppen av det hele blir sikret en tilnærmet ubegrenset tilgang på todimensjonale Mario-brett for all fremtid, skader heller ikke.

Score: 9/10

5 kommentarer:

Christer van der Meeren sa...

Jeg leste en fin kommentar som argumenterer for at Super Mario Maker er 2D-marios naturlige endelikt. Synes det var en interessant tankebane å følge.

Ingar T. Hauge sa...

Hvem skulle trodd det, en Punctuation-greie jeg faktisk ikke synes er slitsom å ta til seg?

Jeg har lest lignende saker tidligere, og jeg er både enig og uenig på samme tid. På den ene siden ser jeg argumentet, og spillgudene vet at jeg lengter etter det neste store 3D-Mario-eventyret som slår oss ut av sokkene. På den andre siden har Nintendo det med å overraske, noe lanseringen av Super Mario Maker er et godt eksempel på. Fremtiden blir uansett spennende å følge med på, som vanlig :-)

Christer van der Meeren sa...

Absolutt! Og det skal nevnes at Extra Punctuation er vesentlig annerledes enn Zero Punctuation. Det eneste de har til felles er vel at det er samme fyr som står bak. Men der ZPs livsgrunlag er sarkasme og generell «sassiness» levert i et tempo bare Øystein Sunde konsekvent kan overgå, er EP faktisk godt reflekterte tekster med gode poeng som går i dybden på ulike temaer i spill og spillindustrien. Joda, krydret med noe ufine formuleringer her og der, men langt ifra samme stil som ZP. EP er en av de få spillbloggene jeg følger fast.

Ingar T. Hauge sa...

I tillegg til denne bloggen, selvfølgelig ;-)

Christer van der Meeren sa...

Evidently ;)