onsdag, desember 02, 2015

Star Wars: Battlefront

Alt tyder klart og tydelig på at 2015 blir det store Star Wars-året, og det med god grunn. Helt siden Disney kjøpte opp Star Wars-merkenavnet for tre år siden, har det vært hevet over all tvil at dette er noe Disney kommer til å satse stort på. Så langt har dette resultert i satsinger som Star Wars-integrasjon i figur-spillet Disney Infinity 3.0, noen nye tegneserieutgivelser gjennom Marvel (som visstnok skal være veldig gode) og TV-serien Star Wars: Rebels på Disney XD (som var overraskende underholdende).

Men det er i desember det virkelig skal til pers. Da slippes en ny Star Wars-film, og alt tyder på at dette blir en film som spiller på de gode følelsene vi en gang fikk da vi første gang så den originale trilogien fra 70- og 80-tallet. Og det er følelsen fra disse filmene som man også har forsøkt å gjenskape i det nye storspillet Star Wars: Battlefront.


Star Wars: Battlefront er i og for seg ikke et nytt konsept. Faktisk må man være klar og tydelig på om man snakker om et spill fra 2004 eller det nylig lanserte spillet anno 2015. Det originale Star Wars: Battlefront ble utviklet av Pandemic Studios, og hentet mye av sin inspirasjon fra datidens storslager, Battlefield 1942. Spillet ga oss en oppfølger året derpå, og studioet hadde planene klare for et svært lovende tredje innslag i serien før de gikk dukken i 2009 (konsepttegninger for en spillbar figur, Dark Side Obi-Wan Kenobi, var noe av det lille vi fikk se av antydninger til Battlefront III).
Med oppkjøpet av Star Wars-merkevaren er det imidlertid duket for en ny vår med Star Wars-spill, og Disney har overlatt jobben til EA. EA er på toppen av det hele eierne av DICE, det svenske studioet bak Battlefield-serien, og man må nesten regne det som en sluttet ring når spillet som en gang var inspirert av Battlefield nå ender opp hos studioet bak nevnte serie.


Hva er det man så får servert av Star Wars: Battlefront? Jo, her blir man kastet inn i den store galaktiske krigen mellom Opprørsalliansen og det onde Imperiet, og sammen med andre spillere over nett må man sørge for at din fraksjon vinner dagens kamp. Ut ifra dette kan man fastslå to ting: Spillet konsentrerer seg om den originale Star Wars-trilogien, og det er først og fremst ment som et spill man spiller med andre over nettet. Dersom man hadde ønsket seg innhold fra Star Wars Episode I-III eller et spill som hadde mer å by på for ensomme spillere, vil man med andre ord bli skuffet.
Men for de av oss som verdsetter originaltrilogien over det meste annet som finnes i filmmediet, må Star Wars: Battlefront sies å være en gavepakke. Dette gjelder enten man snakker skala, lyd, bilde eller innlevelsen.

Det nye Battlefront treffer på det meste, men det som selvfølgelig slår deg først er det audiovisuelle. DICE kan det med å lage intense slagmarker, og her føler man intensiteten i et Star Wars-slag tett på kroppen. Det ser rett og slett fantastisk ut, enten du befinner deg på den snøkledde planeten Finse (unnskyld, Hoth mente jeg selvfølgelig) eller skogmånen Endor. Detaljnivået er enormt og det er nok av små gullkorn å finne, enten det er snakk om rikt planteliv eller små ewoker som løpet for harde livet inn i husene sine når du nærmer deg.

Men det er lyden som virkelig tar deg med til Star Wars-universet for alle penga. Ikke bare er det hele akkompagnert av velvalgte låter fra Star Wars-universet fra mesteren selv (John Williams, altså). Alle lydene er gjenskapt til minste detalj, enten det er et spesifikt smell fra det bestemte våpenet eller det karakteristiske brølet fra en TIE Fighter over hodet på det. Når det hele smeller, så blir det hele et salig kakofoni av Star Wars-bråk som bare en entusiast kan elske. Til og med Wilhelm har de fått på plass.


Star Wars: Battlefront er dessuten temmelig så monumentalt. Spillet kommer med en rekke modi, hvor de fleste er gjenkjennelige fra lignende spill. Du har for eksempel Blast (første lag til 100 kills vinner), Droid Run (få tak i tre droider som vandrer rundt omkring på kartet) eller Cargo (få tak i lasten og frakt den tilbake til basen din), som alle er varianter av kjente klassikere fra andre spill i sjangeren. Men Battlefront kan også skimte med modi som Fighter Squadron, hvor man flyr kjente Star Wars-skip i store luftkamper, eller Hero Hunt, hvor en spiller inntar rollen som en Star Wars-helt og må kjempe mot syv andre spillere.

Men de virkelig underholdende snuttene finner man i de største slagene, og de finner man i Supremacy eller Walker Assault. Førstnevnte er en 20 vs. 20-modus hvor man avanserer på slagmarken og forsøker å okkupere kontrollpunkter. Sistnevnte er på sin side litt mer karakteristisk for Star Wars, ettersom den inkluderer de kolossale AT-AT-kampmaskinene fra The Empire Strikes Back (du vet, de som går på fire bein og som de må felle med taukabler). Her skal Imperiets tropper beskytte maskinene, mens opprørerne skal gjøre sitt beste for å tilkalle bombeskip og utslette monstrene. Både Supremacy og Walker Assault kan bli skikkelig intense, og de gir deg i tillegg en voldsom lyst til å spille «bare en kamp til.»

I flere av kampmodusene er det også mulig å innta rollen som en helt for en av fraksjonene. Skulle man få muligheten til å spille som Luke Skywalker, Darth Vader eller Boba Fett har man naturlig nok langt mer å rutte med enn den gjengse soldat, og kan fort ende opp med å vippe slaget til ditt lags fordel.


All skryt til tross, så finnes det også noen punkter der det nye Battlefront ikke glimter like godt til som det burde.

Først og fremst kommer dette til syne i mangelen på variasjon. Joda, det finnes nok av modi å bryne seg på, men antallet kart og planeter som spillet tilbyr er skuffende få. Totalt tilbyr spillet fire planeter: Tatooine, Hoth, Sullust og Endor (ja, jeg vet at Endor er en måne og ikke en planet, men det pirker vi ikke borti nå). For hver planet har man ett stort kart og ett til to små, og om man spiller på stort eller lite kart avhenger av hvilken modus man spiller. Spiller man for eksempel Supremacy, betyr det at man spiller hvert kart en gang før man vender tilbake til utgangspunktet etter fire kamper. Det er rett og slett for lite.

Mangelen på variasjon er også smertelig tydelig når det kommer til soldatene man spiller som. I de gamle Battlefront-spillene hadde man forskjellige klasser man kunne spille som, og spillestilen din ville med andre ord variere sterkt ut ifra hvilken klasse man valgte. Dette er så å si fraværende i det nye spillet. Man kan velge våpen, men våpenfysikken i spillet er såpass dårlig at de fleste våpen føles for like til at det utgjør noen stor forskjell. Man har også noen «kort» man kan kjøpe for penger man tjener på slagmarken, og kortene gir deg tilleggsutstyr som granater eller rakettkaster. Men også her er variasjonen for liten, og det eneste kortet som virkelig skiller seg ut er rakettryggsekken som kaster deg opp i lufta i to sekunder.

Det mest latterlige aspektet ved Star Wars: Battlefront er likevel det mye omtalte sesongpasset. Det har blitt en trend i spillbransjen de siste årene at man gir ut mer innhold til et spill etter spillets lansering, og at dette kan kjøpes som såkalt nedlastbart innhold (på engelsk kalt Downloadable Content, eller DLC). Dersom et studio planlegger å slippe mye innhold av denne typen, tilbyr de ofte et såkalt sesongpass, der man på forhånd kjøper seg tilgang til alt innhold som måtte komme. Praksisen med sesongpass er diskutabelt i seg selv, ettersom man sjelden vet på forhånd eksakt hva man vil få for et slikt pass. I dette tilfellet er det imidlertid ikke sesongpasset i seg selv som er kontroversielt, men prisen. EA og DICE har valgt å kreve nesten like mye for sesongpasset som for selve grunnspillet. Dermed ender man fort opp med en prislapp på 1000 kroner for hele spillet. Det er latterlig, det er dyrt og det er et nederlag for spill i sin helhet. Men selvfølgelig kan EA og DICE gjøre det, for det er jo tross alt Star Wars, og Star Wars er verdt mye penger.


Til tross for de klare og tydelige ankepunktene, er Star Wars: Battlefront kilde til enormt mye moro. Det er et spill man alltid har det moro med, selv om det å tape selvfølgelig kan være frustrerende. Det er et spill som man gjerne plukker opp og tar en runde eller to med, og hvor man fort kan ende opp med å gjøre dette over lengre tid. Star Wars-følelsen lever i beste velgående i dette spillet, og selv om det ikke når helt opp til de skyhøye forventningene er det fortsatt moro.

Men spill for all del PC-versjonen hvis du spiller, for kontrollsystemet til konsollversjonene er ikke mye å skryte av (i det minste ikke til PS4).


Score: 8/10

Ingen kommentarer: