onsdag, desember 23, 2015

Om Star Wars og Kraften og kall og sånt


Følgende tekst er opprinnelig skrevet for iTro.

Hvis du ikke har fått med deg at det nå er lansert en ny Star Wars-film, har du enten: A) Bodd under en stein de siste to årene, eller B) Utviklet et veldig godt anti-Star Wars-filter (noe som betyr at du ikke ser denne artikkelen heller, hvilket er synd). Forrige uke ble den syvende filmen i stjernekrigsagaen lansert, og alt tyder på at filmen blir den største kassasuksessen i filmhistorien. Filmen er den første i rekken etter at Disney kjøpte rettighetene til Star Wars i 2012, og innleder den første i rekken av tre hovedfilmer og en rekke sidehistorier som kommer de neste årene.

Men hva er egentlig Star Våårsh?
Star Wars er science fiction-eventyr satt til «en galakse langt, langt borte.» I denne galaksen styres alt av Kraften (the Force), som er opphavet til alt liv og binder galaksen sammen. Noen skapninger kan kjenne på Kraften bedre enn andre og er derfor i stand til å gjøre handlinger som vanligvis er umulige. Hvis de vender seg til Kraftens gode side er de jedi-riddere, og kjemper for fred og rettferdighet i galaksen. Hvis de derimot vender seg til Kraftens mørke side kalles de som regel for en sith-lord, og bruker egenskapene sine for å spre hat, frykt og ondskap.
Sentralt for alt som heter Star Wars står seks filmer. De tre første filmene fra 70- og 80-tallet forteller historien om Luke Skywalker, den siste jediridderen, og kampen han og Opprørsalliansen kjemper mot det onde Imperiet, styrt av sith-lordene Darth Vader og Keiseren. De tre nyere filmene fra 90- og 2000-tallet forteller om begivenhetene før Luke ble født, og fokuserer på Republikkens fall, Imperiets begynnelse og hvordan Darth Vader falt til Kraftens mørke side.
Etter at de nye filmene ble laget fikk de gamle filmene (ofte kalt originaltrilogien) navnet Episode IV-VI, mens de nye filmene (kjent som forløper- eller prequel-trilogien) heter Episode I-III.

Men så var det den nye filmen, da
Dersom du tenker deg på kino for å se Star Wars Episode VII: The Force Awakens (Kraften våkner), anbefaler jeg å se gjennom originaltrilogien først. Historien i The Force Awakens finner sted ca. 30 år etter Episode VI, og baserer seg til en viss grad på å gjenskape stemningen fra originaltrilogien med mange nikk til gamle fans. Samtidig står filmen også overraskende godt på egne bein.
Luke, den siste jediridderen, har forsvunnet. Det passer veldig dårlig, for ut av restene av det gamle Imperiet stiger en ny mørk makt opp for å overta galaksen. The First Order forsøker å kaste galaksen inn i et nytt mørke, og en motstandsbevegelse bestående av gamle og nye helter kjemper en febrilsk kamp for å redde den nye Republikken. På den avsidesliggende ørkenplaneten Jakku skal tre personers skjebner veves sammen og styre historien vi følger: Finn, en soldat fra The First Order; Poe, en pilot hos motstandsbevegelsen; og Rey, ei jente som bor alene på Jakku.
Som Star Wars-film er The Force Awakens en film som virkelig innfrir. Her sitter man igjen med mange av de samme følelse man fikk da man så originaltrilogien første gang. Her er det spenning, humor, dramatikk, konflikt og vanvittige kampsekvenser som går slag i slag. Figurene har mange lag og sider ved seg, ikke minst den onde og mystiske skurken Kylo Ren. Det beste filmen likevel gjør, er at den ikke svarer på alle spørsmålene den stiller. Vi vet etter å ha sett filmen at her er det mange detaljer og historier vi ennå ikke har blitt fortalt. Dermed blir vi nysgjerrige på å få vite mer, akkurat slik originaltrilogien gjorde det.

“The Force, it’s calling to you. Just let it in”
Som tittelen sier våkner Kraften opp i filmen, nærmere bestemt i en av hovedpersonene. En av filmens kloke skapninger sier da følgende: «Kraften, den kaller på deg. Bare slipp den inn.»
Som kristne har vi troen på én som kaller oss til noe større, til noe som både handler om den verden vi er i og samtidig er noe mer. Den som kaller er derimot ikke en upersonlig Kraft, men en personlig Gud som står over hele skaperverket og likevel ønsker en personlig relasjon til oss.

Guds eksistens kan du ikke gjøre så mye med. Guds rolle i livet ditt, om Han får slippe til eller ikke – det er derimot et kall du kan velge å lytte til eller ikke.

Ingen kommentarer: