tirsdag, desember 08, 2015

Om nisser og Narnia og advent og sånt

Fjellhaug (høgskolen der jeg jobber) gir med jevne mellomrom ut nyhetsblader der det fortelles litt om hva det sysles med på stedet. Her finner man også tematekster. Ettersom det siste nummeret som gis ut i året gjerne blir et julenummer, har noen av tekstene juletema. Her ble jeg spurt om å bidra med noe som hadde litt med "jul og Tolkien og C.S. Lewis å gjøre," så jeg tok utfordringen.

Ettersom St. Niklas-dagen var for to dager siden (6. desember) passer det å publisere teksten her rundt disse dager:



Hva tenker du på dersom jeg sier ordet «Julenisse»?

Noen av dere tenker kanskje på det samme som meg: En tykk, godslig kar i rød og hvit drakt som passer perfekt i Coca Cola-reklamer. Han sitter på kjøpesentre eller kommer til skoler og lurer på hva barna ønsker seg til jul. Han later som om han kan oppfylle ønskene, men egentlig er det foreldrene som må betale. En skikkelig luring, med andre ord. Ja, og dessuten kommer han tidligere og tidligere i butikkene for hvert år. Om noen år kan vi sikkert kalle ham for juli-nissen i stedet.

For mange handler julen mer eller mindre om nissen. Selv husker jeg en historie for noen år siden fra Japan, landet der jeg vokste opp som misjonærbarn. Jul feires i stor skala i Japan, og butikkene pyntes opp. Julenissen er der også, han. Men da noen av japanerne ble spurt om hvorfor man feirer jul, stusset de. «Det er vel julenissens bursdag,» svarte de.

De traff ikke helt riktig, japanerne som misjonæren snakket med. Men de bommet faktisk ikke helt heller.

Dersom man skal snakke om julenissens bursdag, må det være 6. desember. Dette er nemlig dagen for sankt Nikolas, mannen som dagens julenisse er inspirert av. Nikolas var biskop i Myra i Tyrkia i det 4. århundre, og selv om 6. desember var dagen han døde er dette dagen for å markere mannen. Dagen er blant annet stor i Nederland, der barna får gaver av en rødkledd mann.

Hvorfor knyttes sankt Nikolas og julenissen til gaver? Det kommer av historien om hvordan Nikolas arvet store pengesummer av sin familie, men valgte å gi alt bort til de fattige i hemmelighet, slik at ingen skulle rose ham for det.

Hvorfor ville han unngå ros for slik en god handling? Vi kan jo spekulere, men jeg tror det må være fordi Nikolas var prest, og som prest ønsket han at en annen skulle motta heder og ære enn han selv. Han ønsket å peke på en større enn seg selv.

Det finnes en historie hvor julenissen har en slik rolle, der han peker på en som kommer som er større og viktige enn seg selv. Den historien foregår i landet Narnia i boka Løven, heksa og klesskapet. I eventyrlandet Narnia hviler det en forbannelse som heksa Hvit har kastet over landet: En hundreårig vinter uten julaften. Men da de fire Pevensie-barna vandrer inn i Narnia gjennom et mystisk klesskap i England, begynner forbannelsen å miste taket. Noen av dyrene som bor i Narnia (og som kan snakke) forteller at det er fordi løven Aslan er på vei.

Etter hvert som vi leser Narnia-bøkene, forstår vi at Aslan er et bilde på Jesus. Og Aslans komme blir markert på et helt spesielt vis: Plutselig møter Pevensie-barna julenissen. At julenissen kan komme tilbake til Narnia, betyr bare én ting: At Aslan også er i ferd med å komme til Narnia. Julenissen blir et vitne om han som kommer etter ham.

Advent betyr «komme». Det er en tid som skal forberede oss på han som en gang kom, som kommer til den som ber ham om det, og som en dag skal komme igjen. Neste gang vi ser en julenisse, kan vi kanskje tenke på det som en påminnelse om dette.

Ingen kommentarer: