fredag, oktober 30, 2015

Cities: Skylines

I 2013 var det endelig klart for det nyeste spillet i den velkjente og anerkjent SimCity-serien. Spillserien der man skal bygge og administrere en hel by skapte intet mindre enn spillhistorie da det første spillet ble lansert i 1989. Tenke seg til: her var det et dataspill som ikke handlet om å vinne eller tape, men om å administrere. Et spill man aldri kunne gjennomføre, men bare fortsette og fortsette så lenge man hadde interesse for det. Siden den gang har man fått flere spill i serien, og det var knyttet stor spenning til SimCity-spillet som skulle lanseres i 2013. Tanken om storbyer bygget opp med dagens teknologi og moderne design fra et gigantisk studio med masse penger fristet mange.

Slik gikk det imidlertid ikke. Spillet var fullt av feil da det ble lansert, byene man kunne bygge var av høyst begrenset størrelse, og på toppen av det hele ville EA Games ha det til at man måtte være kontinuerlig pålogget internett for å spille spillet, og at det ikke ville fungere i offline-modus (noe som ble avkreftet samme dag av en gruppe spillere som gikk inn i kildekoden og fant en løsning på problemet). SimCity-lanseringen ble en aldri så liten verkebyll for EA Games i 2013. Enda verre ble det for utviklerne i Maxis, studioet som har utviklet serien fra starten av, og i år ble studioet slik vi kjenner det oppløst (Maxis eksisterer fortsatt, men som et mindre selskap innen EA med fokus på mobilspill).

Men drømmen om et velfungerende by-byggespill var fortsatt i live blant spillere verden over, og det lille finske selskapet Colossal Order med bare tretten ansatte har i år sett sitt snitt. Resultatet er Cities: Skylines.


Formelen i Cities: Skylines er som by-byggespill flest. Man begynner med en grunnflate på 2x2 km2 og en avkjørsel fra nærmeste motorvei. Her skal man bygge en velfungerende by med alle nødvendige fasiliteter: Strøm, vann, veier, avløp, hus, butikker og fabrikker. Skolevesen, helsevesen, offentlige tjenester, kollektivtransport og fritidsaktiviteter er også noe av det som skal på plass etter hvert.  Når byen din når et visst innbyggertall åpner man opp flere tjenester og muligheter, og man får samtidig muligheten til å kjøpe nye grunnflater til byen din. Totalt kan byen din bli 36 km2 stor, noe som er hele ni ganger så stort som SimCity fra 2013.

Til enhver tid man målere nederst på skjermen som viser hva slags bygninger det er mest behov for i byen. Utover dette forteller innbyggerne og byen deg hvor behovet ligger. Dette skjer enten i form av varsel-markører over bygninger, eller gjennom Twitter-meldinger øverst på skjermen (man bygger tross alt en by anno 2015).

Noe av det fine med Cities: Skylines er at oppgraderingsmulighetene alltid er til stede. Etter hvert som byen vokser vil man få behov for å oppgradere både hus og veier, og verktøyet man har til rådighet gjør dette noe mer lettvint. Viktige bygninger kan relokaliseres slik at man slipper å rive dem, og veier kan gå fra to til fire til seks felter ved hjelp at oppgraderingsverktøyet.


Colossal Order har tidligere gitt ut de to Cities in Motion-spillene, og dette synes også i Cities: Skylines. Veinettet kan bygges fritt og behøver ikke være rektangulært, selv om det selvfølgelig gjør en del av planleggingen mer oversiktlig.

Etter hvert som byen din blir større, kan det være en idé å dele den inn i distrikter. Man kan da spesifisere hva man vil at det enkelte distrikt skal dedikeres til (landbruk, bolig etc.) og gjennomføre politiske sanksjoner for å gjøre distriktet dedikert til sitt formål.

Det som likevel må sies å øke spillverdien av Cities: Skylines betraktelig, er at spillet mer eller mindre oppfordrer brukerne til å skape eget innhold til byen og dele det med hverandre. Ved hjelp av Steam Workshop-integrasjonen kan brukerne skape og dele innhold, og skulle du savne noe innhold i byen er det etter all sannsynlighet noen som har utviklet dette for deg. Å laste ned og installere modifikasjonene er meget lettvint, og Colossal Order skal ha ros for å engasjere brukerne på denne måten.


Noen ankepunkt har spillet selvfølgelig, og mye av det er knyttet til opplæringsdelen. Cities: Skylines er relativt greit å mestre så snart man har kommet inn i det. Imidlertid er det mange deler av spillmekanikken som ikke føles umiddelbart intuitiv. Spillet gjør sitt beste for å lære deg de grunnleggende startteknikkene, men det meste må man rett og slett lære ved hjelp av prøving og feiling, noe som fort kan koste deg dyrt i starten av spillet når hver krone teller som mest. Kameraføringen er heller ikke helt 100 % optimal, og selv om den fungerer kunne den fortsatt vært en smule bedre.

På det audiovisuelle har også spillet et stort forbedringspotensial. Den lille musikken som er i spillet går man umiddelbart lei av, og det meste av spillet blir nok gjennomført med egen musikk på øret i stedet. På det grafiske merker man at spillet er utviklet av et mindre studio, og selv om man aldri sliter med å skjelne de forskjellige elementene i byen fra hverandre kan man aldri si at grafikken er spesielt velpolert. Funksjonell og til tider detaljert, absolutt, men samtidig enkel.

For de av oss som er vant til å bygge byer i SimCity-spillene, har noe av gleden ligget i å løse byens store problemer og gjerne se byen bli rammet av katastrofer. Dette ligger ikke inne som en grunnleggende del av Cities: Skylines. Katastrofene er borte, og spillet er overraskende snilt mot spilleren. Kriminaliteten tar aldri av, helsevesenet fungerer overraskende godt og folk går aldri i sinte demonstrasjonstog ute i gatene. Det er med andre ord forholdsvis lett å bygge en velfungerende by. Selv om dette selvfølgelig er hyggelig, skulle jeg gjerne sett spillet utfordre spilleren noe mer. Mye av dette kan legges til ved hjelp av modifiseringsverktøyet, men selv om utviklerne skal ha skryt for å ha gjort spillet enkelt å fikle med skulle jeg ønske man fikk mer valuta for pengene i grunnpakken.


Ankepunktene er imidlertid små sammenlignet med all moroa Cities: Skylines har å by på. Et lite studio på tretten mennesker i Finland har klart det som Maxis og EA Games ikke klarte: Å skape en by-byggesimulator som ikke bare fungerer for dagens spillere, men som er moro å spille i time etter time. Det er en glede å se byen vokse opp og blomstre i dette spillet, og tilgjengeligheten gjør at dette er et spill som mange kan ha glede av.

Glem SimCity. Det naturlige valget i dag for by-byggespill heter Cities: Skylines.


Score: 8/10

2 kommentarer:

Gammerns Gamerkanal sa...

Veldig bra omtale av et spill jeg selv liker svært godt :)

Ingar T. Hauge sa...

Takk takk, Bernt.