lørdag, januar 17, 2015

Om 17. januar, tjue år senere

Det er helt absurd å tenke på at det i dag er hele tjue år siden Japan ble snudd på hodet. 17. januar 1995 ble Kobe i Japan rammet av det store Hanshin-jordskjelvet, det mest kostbare jordskjelvet på den tiden. Skjelvet, som målte 7,2 på Richters skala, kastet en hel by ut i katastrofen og krevde livet av over 6.000 mennesker, enten som følger av skjelvet direkte eller som følger av å bli fanget i brannene som fulgte. Et skjelv som ble et vendepunkt for en hel by, og alle oss som bodde der. Et skjelv som markerer et veldig tydelig og uglemmelig før og etter.

I dag, tjue år senere, er det lite i Kobe som minner om episoden. Byen er mer livlig enn noen gang, og yrer av liv, muligheter og aktivitet. Det ligger en slags trøst i dette: selv de mest ødeleggende naturkrefter kan bøtes på, og med tiden leges mange av de synlige skadene og sår. Men opplevelsene vil nok aldri glemmes av dem som en gang var der, og for de som mistet sine kjære (noe som heldigvis ikke gjaldt oss) vil nok savnet heller aldri gå helt bort.

17. januar vil alltid være en merkedag i min kalender. I år føles den noe mer spesiell enn ellers, fordi opplevelsen ligger så fjernt i tid og samtidig så nært i minnet.

Noe overdramatisering og TV-overdrivelser til tross: Denne dokumentaren gir noen interessante glimt (og ekte videoklipp fra nyhetsbildet de dagene) av det store skjelvet.

Ingen kommentarer: