tirsdag, oktober 28, 2014

Om ærlighet

Følgende tekst ble skrevet i forbindelse med Ord for dagen på Fjellhaug i går (27. oktober 2014):


I dag vil jeg benytte anledningen til å snakke om et ord som har preget mye av måneden for min del: Ærlighet.

De av dere som går i Misjonssalen her i Oslo på lørdagskveldene, har kanskje fått med dere at dette også har vært et gjennomgående tema for oktober måned. Jeg håper likevel dere tåler å høre litt mer om dette emnet, for jeg tror det er viktig for oss som mennesker – ikke bare oss mennesker i mellom, men også i møte med Gud.

Før jeg tok meg ferie denne måneden, var jeg på HiOA på noe som het Verdensdagen for psykisk helse. Her fikk vi høre mye om utfordringer man kan møte i kryssfeltet mellom psykisk helse på den ene siden og arbeid og studier på den andre siden. Mye ble sagt denne dagen, men det var ett ord som gikk igjen: Ærlighet. Det å snakke sant om situasjonen en er i, ble holdt frem som noe av det viktigste en kunne gjøre. Ikke bare å være ærlig i møte med andre, men ærlig ovenfor seg selv.

Tør vi dette? Tør vi være ærlige om hvem vi er og hvordan vi har det? Tør vi som kristne, som holder sannhet som en ganske høytstående dyd, å snakke sant om livet?

Du skal slippe å svare, men når du har tenkt på det spørsmålet, kan du tenke litt på neste spørsmål: Hva med Gud? Tør du være ærlig med Gud?

Erfaring tilsier at mange av oss gruer oss for å være ærlige når vi henvender oss til Gud. Hvorfor? Det kan være mange grunner til det, men ofte tenker vi at ærligheten er for skitten til å bringe frem for Gud. Og ofte, når vi er ærlige med Gud om de vanskelige tingene, har vi også en tendens til å holde ham delvis ansvarlig.

Tør vi si til Gud at vi er slitne, trøtte eller sinte? Tør vi si til Gud at vi synes han er urettferdig og at han prøver oss altfor hardt? Tør vi rett og slett å kjefte på Gud?

----

Her er en tanke: Dersom dette er noe du kjenner på, så vet Gud dette allerede. Vi tror på en Gud som kjenner våre hjerter bedre enn vi kjenner oss selv. Tror du ikke han allerede har fått med seg det du har på hjertet?

Her er dagens påstand, take it or leave it: Vår tanke blir ikke mer eller mindre syndig for Gud om vi setter ord på den eller ikke.

Hvis det er et sted i Bibelen som kan lære oss noe om dette, så er det Salmenes bok. Noen av Salmene er skikkelig heftige klagerop til Gud. Det er rop til Gud om å knuse fiender og ta hevn, og på ganske brutale måter. Når vi leser Bibelen som en helhet, må vi innrømme at dette er vanskelig å svelge. Er Gud sånn? Jeg har imidlertid forsøkt å lese disse salmene den siste måneden fra en annen vinkel: Salmisten er i smerte og ønsker sin fiende ikke noe annet enn vondt. Men han går til Gud med det. Han setter ord på det. Han er brutalt ærlig om det.

Hvis Gud allerede vet hva du har på hjertet, kan du like gjerne være ærlig om det. Klag til ham. Rop til ham. La ham høre det. Og ikke vær redd der og da for å være dønn ærlig.

-----

Så, når du senere har muligheten for det: Kom til Gud med bønn om tilgivelse. Gud er en hellig Gud, men han har lovet oss tilgivelse og vist at han mener alvor med dette gjennom Jesus. Ikke la ditt forhold til Gud stoppe med de gangene det gjør vondt, de gangene det er tøffest. Kom tilbake til ham de gangene det går bedre, og snakk med ham om det du tenkte og følte da det gjorde vondt. Igjen: Vær ærlig.


Forkynnerboken forteller oss: «Det er en tid for alt som skjer under himmelen: En tid for å drepe, en tid for å lege, en tid for å rive ned, en tid for å bygge.» Vær ærlig med Gud når det er tid for det. Vær ærlig uten forbehold. Be ham om tilgivelse når det er tid for det. Og takk ham når det er tid for det.

Ingen kommentarer: