torsdag, desember 12, 2013

Om Hobbiten: Smaugs ødemark

I filmtrilogier er alltid film nummer 2 spesielt utsatt. Man står i fare for å bli skvist inne mellom den spennende starten og den klimatiske avslutningen.

Heldigvis pustet jeg trygt ut etter å ha sett den andre Hobbiten-filmen i går kveld. Ikke at jeg på noe tidspunkt var i særlig tvil. Peter Jackson har tross alt bevist tidligere at han kan sakene sine svært godt, og boka er heller ikke noe å kimse av. Nå kan det tross alt være at jeg som overbegeistret Tolkien-entusiast (og Tolkien-master, om jeg må be) seg meg blind på verket, men det får heller være...

Faktum er at Hobbiten: Smaugs ødemark fungerer særdeles godt fra start til slutt. Hele filmen gjennom satt jeg og storkoste meg. Filmteknikken er utsøkt. Midgard er like vakkert som det alltid har vært. Lydbildet er storslått. Og ikke minst er historiefortellingen på sitt beste. Humor, spenning, eventyr... alt sitter. For ikke å snakke om det trollbindende stemmeskuespillarbeidet til Benedict Cumberbatch, selvfølgelig.

En av de største bekymringene rundt Hobbiten-trilogien har vært om det faktisk er nok materiale til å lage hele tre filmer av historien. Løsningen for Jackson har selvsagt vært å utbrodere historien en aldri så liten smule ekstra. Likevel føler jeg aldri at han tråkker altfor langt over streken. Det er godt mulig Tolkien selv ikke ville vært like overbegeister for alt sammen, men det er samtidig ingen store overtramp. De historiske utvidelsene virker ikke urimelige, og innenfor filmmediet fungerer de også svært godt.

Hobbiten: Smaugs ødemark tilbyr en god, underholdende og vakker eventyropplevelse på kino. Hva mer kan man ønske seg?

Ingen kommentarer: