Om faste

1 Rop av full hals, spar deg ikke!
La stemmen runge som et horn!
Fortell mitt folk om deres lovbrudd
og Jakobs hus om deres synder.

2 De søker meg dag etter dag
og ønsker å kjenne mine veier.
De ligner et folk som gjør det som er rettferdig,
og ikke vender seg bort fra det som er rett for deres Gud.
De spør etter mine rettferdige lover
og ønsker å være nær Gud.

3 «Hvorfor ser du ikke at vi faster,
hvorfor merker du ikke at vi plager oss selv?»
Se, på fastedagen gjør dere som dere vil,
dere driver alle arbeidsfolk hardt.

4 Se, når dere faster, blir det strid og trette
og slagsmål med urettferdige never.
Dere faster ikke slik i dag
at stemmen deres kan høres i det høye.

5 Er dette den fasten jeg har valgt,
en dag da mennesket plager seg selv,
bøyer hodet som et siv
og legger seg i sekk og aske?
Kaller du dette for faste
og en dag etter Herrens vilje?

6 Nei, dette er fasten jeg har valgt:
å løse urettferdige lenker,
sprenge båndene i åket,
sette undertrykte fri
og bryte hvert åk i stykker,

7 å dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.

8 Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden,
brått skal helbredelsen komme.
Din rettferd skal gå foran deg
og Herrens herlighet følge etter deg.

9 Da skal du kalle, og Herren skal svare,
du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!»
Om du tar bort hvert åk hos deg,
ikke peker med fingrene og snakker ondskapsfullt,

10 om du gir av ditt eget til den sultne
og selv metter den som lider nød,
da skal ditt lys gå opp i mørket,
din natt skal bli som høylys dag.

11 Herren skal alltid lede deg
og mette din sjel i det tørre landet.
Han skal styrke kroppen din
så du blir som en vannrik hage,
en kilde der vannet aldri svikter.

12 Dine gamle ruiner skal bygges opp igjen,
du skal gjenreise grunnmurer fra eldgamle slekter.
Du skal kalles
Den som murer igjen revner,
Den som setter i stand veier
så folk kan bo der.

13 Om du slutter å tråkke på sabbaten
og gjøre som du vil på min helligdag,
men kaller sabbaten en lyst
og Herrens helligdag ærverdig,
om du holder den i ære
og ikke går dine egne veier,
gjør som du vil og taler tomme ord,

14 da skal du ha din lyst i Herren.
Jeg lar deg ri over høydene i landet
og spise av arven etter Jakob, din far.
For Herrens munn har talt.

-Jes 58-

I morgen er det askeonsdag, og den egentlige grunnen til at man spiser fastelavensboller på søndag, fasten, trer dermed i kraft.

Faste er noe man gjerne gjør for å forberede seg på noe, som når sykehuspasienter gjerne må faste i forkant av en operasjon. I kristen sammenheng faster man for å forberede seg på påsken, som er den sentrale høytiden.

Å faste inkluderer at man må gi avkall på noe. Tradisjonelt gir man avkall på mat og drikke, eller visse typer av dette. Men det kan også være andre sentrale ting i livet som en kan forsøke å klare seg uten. Hvorfor? Både fordi det minner oss på livets forgjengelighet, livets sentrum og hvilke velsignelser vi har i våre daglige liv som kanskje ikke er alle forunt.

Men som vi leser av teksten over: Faste handler ikke om selvplaging. Det handler heller ikke om selvrettferdighet, eller at man presterer noe religiøst. Nei, en reell faste handler om noe langt større og viktigere.

Måtte årets fastetid bli til gagn, både for ens gudsforhold og ens forhold til medmennesker.