tirsdag, oktober 11, 2011

Om å kjede seg

Jeg har et problem. Det er ikke et stort problem, men like fullt et problem. Nå er det noen blant vennene mine som har tro på at å lufte problemene sine høyt kan hjelpe. Selv kjenner jeg en viss skepsis overfor teknikken, men i dette tilfelle har jeg valgt å prøve. Det kan tross alt være noen andre der ute med tilsvarende problem.

Mitt problem er følgende: Jeg kjeder meg.

Nei, jeg tenker ikke på et generelt grunnlag. Jeg kjeder meg ikke hele tiden. Men i en spesifikk situasjon har jeg begynt å kjede meg stadig mer.

Jeg kjeder meg nemlig på møter.



Eksakt når og hvordan fenomenet oppstår er vanskelig å si. Noen ganger er det den generelle formen på møtet som blir kjedsommelig, hvor sangene føles tomme for innhold og møtets konferansierer nærmest bare jatter. Andre ganger er det de faste rutinene som blir trøttende. Altfor ofte, og dette er kanskje det mest skremmende, er det selve møtets sentrum, talen, som er kilden til kjedsomheten.

Jeg oppfatter dette som et problem fordi jeg i utgangspunktet er interessert i å gå på kristne møter. Ikke minst styrkes dette behovet gjennom at jeg hver tredje uke jobber, noe som gjør mitt sosiale liv begrenset de ukene. Noen av møtene jeg går på har dermed først og fremst en sosial funksjon, mens andre møter igjen er steder hvor jeg søker den åndelige føden. Men når følelsen av både sosial og åndelig føde forsvinner til fordel for en økende grad av kjedsomhet, kunne jeg ikke da like gjerne latt være å gå på møter?

Forhåpentligvis er det hele bare et forbigående stadium. Hvis ikke må jeg begynne å se etter en løsning på problemet...

6 kommentarer:

Christer van der Meeren sa...

Du har en vilje til å gjøre noe med problemet, og da er halve jobben gjort. For den andre halvdelen sin del – man skal ikke undervurdere kraften av å «ta seg i det», tvinge seg selv til å konsentrere seg og prøve å overbevise seg om at man faktisk får noe ut av å følge med.

Ingar T. Hauge sa...

Det er vel noe med den overbevisningen som jeg ikke helt får til. Delvis fordi jeg kanskje føler det kan bli litt "placebo/hyklerisk" å prøve å overbevise seg selv om at man digger alt det den kristne menigheten holder på med, og dels fordi jeg (først og fremst pga min over-analytiske holdning til alt) faktisk ikke klarer å få noe ut av alt.

Ellers har Hallvard vært så vennlig og viet en hel bloggpost som en kommentar til dette. Den (og min respons på den) kan leses her.

Christer van der Meeren sa...

Takk for lenken, der var det mange gode tanker. Kjenner meg igjen i mye.

Kathrine Løsnesløkken sa...

Sett deg bakerst med oss. SJ veksler mellom å lese bibeltekster på bibelen, og spille spill på mobilen. Så lenge man sitter bakerst, er det få eller ingen som ser det ;-). Han er en av de som følger best med om han holder på med noe, men det er ikke så lett å skjønne det, om man ikke er en av de selv.

Kathrine Løsnesløkken sa...

Og - av og til er livet kjedelig... Sorry to say... Vi får heller finne på noe gøy en annen gang :-P.

Men - jeg skulket møter et halvår for å få litt luft. Nå er ikke møter å kjedelig lenger ;-).

Ingar T. Hauge sa...

Jeg satt bakerst på MUF på lørdag. Det var faktisk noe befriende, men kjedsomheten var der likevel. Dessuten trekker det der pga ventilasjonen...