onsdag, september 21, 2011

Om Luther-andakt

I bokhylla mi finnes det en andaktsbok kalt Ved tro alene, en andaktsbok skrevet av Luther. Formelen her er temmelig enkel: Her tas det utgangspunkt i et bibelord, og deretter følger det en mindre andaktstekst. Boka leses dessverre ikke hver dag (slik ambisjonen egentlig er), men dagens andakt var bare for god til å bli forbigått i stillhet:

Hvorfor vi ikke ber

[Vil du gi sønnen din] en orm når han ber om en fisk? ...hvor mye mer skal da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! (Matt 7:10-11)

Våre egne viktige behov bør være nok til å få oss til å be. Men som det ikke var nok, bruker Jesus et vakkert bilde fra familielivet for å overtale oss til å be. Heller ikke et problembarn ville ha fått en orm istedenfor en fisk av foreldrene. Med dette bildet sier Jesus: "Menneskenaturen er fordervet. Dere er langt fra så gode som Gud, men likevel gir dere barna gode gaver. Vil ikke Gud også gi dere gode gaver hvis dere ber om det? Han er jo deres himmelske og fullkomne Far." Hvis vi tar dette bildet innover oss, får vi en trang til å be.

Men dere kommer ofte til å bli fristet og møte motstand. Det skjer når dere forstår hva Gud sier i Ordet, når dere begynner å leve i samsvar med det, og når dere forkynner det for andre. Menneskenaturen er en fiende av bønnen. Den blir så fort lei, skjødesløs og likegyldig til det som Gud sier og det gode han gir oss i livet. Derfor får dere aldri så mye visdom, kunnskap om Guds Ord, tro, kjærlighet eller tålmodighet som dere burde. Hver dag henger kjødet rundt halsen deres og sleper dere bort fra bønnen. Verden er også en fiende av bønnen. Den er så misunnelig for at dere har troen og Guds dyrebare Ord at den nekter å ha noe med det å gjøre, uansett hvor svake dere måtte være. Verden fordømmer dere. Den prøver å ta bort det dere har, og lar dere ikke være i fred.

Dette er bønnens to fiender: kjødet og verden. På innsiden forsøker de å få oss til å be mindre, og på utsiden prøver de å jage oss bort fra bønnen. Alt vi kan gjøre, er å fortsette å rope til Gud. Vi skal be om kraft og en bedre evne til å forstå Ordet hans.

1 kommentar:

Yngvegutt sa...

Luther altså. Han fekk sagt det.