tirsdag, august 23, 2011

Om blogg og blogging

Jeg ytret et aldri så lite hint av misnøye i gårsdagens blogginnlegg. Eller, ikke misnøye. Snarere en form for fortvilelse, dersom man kan kalle det for noe som helst. Jeg gav uttrykk for en aldri så liten mistanke om at ingen leser bloggen lenger.

Ytringen var ikke helt rettferdig og burde kanskje vært noe mer...tja, subtil...men noe sant er det nok i det. Ifølge Bloggers egen bloggstatistikk har leserantallet for denne bloggen gått betraktelig ned de siste månedene. Antall kommentarer på de siste 16 postene har vært tre stykk. Og de fleste leserne virker som om de streifer tilfeldig innom bloggen takket være Google og noen søkte søkeord (pun intended).

Jeg er samtidig verken overrasket eller videre frustrert over situasjonen. I motsetning til hva bloggen og folks bilde av meg kan gi inntrykk av, så er de fleste av mine venner og bekjente heller lite interessert i denne bloggens gjengående tematikker: Spill, tegneserier, film, diverse Japan-relatert stoff etc. Da forstår man at man trekker unna, når denne bloggen stort sett handler om de timelige ting.

Dette er det også flere som har uttrykt sin skepsis over. "Du skriver mye om spill," sier de f.eks., og hinter muligens om at de savner mer kristentro-poster eller mastergrads-funderinger over teologiske tema. Og det kunne da vært moro å skrive om det. Men nei.

Slik bloggen har utviklet seg, har den først og fremst utviklet seg til å bli en kanal hvor jeg kan blogge om det som opptar meg, og som jeg kanskje ikke får pratet nok om eller får nok utløp for i Fjellhaug-miljøet til daglig. Dermed vil bloggen fortsette å eksistere, like mye for min egen del som for andres. Ja, kanskje mest for min egen del.

World of Ingar blir nok fremdeles en fritidsorientert blogg. Så får de teologisk interesserte heller ta en god, gammeldags face-to-faceprat med meg over en kopp kaffe for å finne ut av hva som rører seg i teologi-delen av hjernen.

EDIT: Jeg innser i etterkant at også denne posten fort kan misforstås. Den er verken ment som en form for syting eller klaging for å få flere kommentarer i feltet. Den er først og fremst som en klargjørelse, både for meg selv og for den som måtte lese bloggen, om hvilke motiver jeg har med denne bloggen. Sånn, da var det avklart.

5 kommentarer:

Kathrine Løsnesløkken sa...

Jeg er mest glad i hverdags-bloggene dine :-). De leser jeg. Spill-bloggene hopper jeg fort over, men jeg har deg på readeren min, så vet ikke om du kan se at jeg faktisk "sjekker" bloggen din hver dag. Men jeg gjør faktisk det.

Johanne sa...

Hadde tenkt å sei nesten det samma som Kathrine, men siden hu allerede har skreve det, så seie eg meg bare enige me henna :)

Hallvard sa...

Yep, samma her. Eg har vore litt i tvil sjølv; kva skal eg leggje vekt på på bloggen min? Teologi? Personlege greier?

Eg kombinerer båe, har eg kome fram til. Så eg bryr meg ikkje aaaltfor mykje om kva folk vil lese, liksom (med mindre dei spør om eg kan skrive om noko særskilt, då).

Men: Det er mi klare røynsle at folk tykkjer det er aller mest interessant med ærlege, personlege innlegg. (Faktisk: Jo ærlegare, jo meir interessant). Det er klart slike innlegg kan vere dei mest problematiske å skrive, men det er nettopp dette som gjer dei så interessante.

Så eg likar godt å skrive om refleksjonar og tankar eg gjer meg i kvardagen, særleg rundt ting som eg opplever, folk eg møter, samtalar eg har, ting eg ser på TV etc. Blir ofte artige refleksjonar i debattfeltet av det også.

Christer sa...

Flott at du holder bloggen gående. =)

Spartapus sa...

Jeg sjekker bloggen din fremdeles, hovedsakelig -fordi- du skriver om spill og ikke minst spill som ikke blir viet så mye oppmerksomhet. Du er f.eks. den eneste nordmannen jeg vet om som har blogget om Fire Emblem.

Når det gjelder de mer religiøst orienterte innleggende så er jeg ikke mindre skolert i kristendomsstudier enn at jeg kan finne dem interessante, selv om jeg personlig er i en helt annen leir ideologisk.