mandag, mars 28, 2011

Tactics Ogre: Let Us Cling Together

Her i Europa er vi ikke akkurat bortskjemte med sjangeren taktiske rollespill, til tross for sjangerens popularitet i Japan. Turbasert strategi har mange et kjent og kjært forhold til takket være spill som Civilization-serien eller Heroes of Might and Magic III, og rollespill er heller ikke noe vestlige sjeler er ukjente med. De senere årene har vi derimot fått servert flere perler av taktiske rollespillserier også her på bjerget, og spillserier som Fire Emblem og Valkyria Chronicles har ihvertfall tatt undertegnede med storm. Men Ogre Battle-spillene, som er som en bauta å regne innenfor sjangeren i Japan, har frem til nå glitret med sitt fravær. Dette til tross for at flere av seriens titler spiller på klare Queen-referanser som burde være nok til å fange vestlige musikkinteresserte spilleres oppmerksomhet.

Nå kan imidlertid PSP-eiere få oppleve et solid stykke spillhistorie fra 1995 samtidig som de får ekstreme strategiske utfordringer med spillet Tactics Ogre: Let Us Cling Together, som opprinnelig kom ut til SNES. Spillet serveres av de kreative sinn som gav oss Final Fantasy XII, med hovedhjernen Yasumi Matsuno i spissen. Kan man forlange mer?


Join the liberation front!
I motsetning til hva som var vanlig for japanske rollespill på 90-tallet dreier ikke historien i Tatics Ogre: Let Us Cling Together seg om å berge verden fra den sikre død og undergang. Heller ikke er det snakk om onde slasker med vankjemmet sleik eller overdimensjonerte våpen. Denne gangen dreier det seg om noe så trivielt og hverdagslig som frigjøring fra undertrykkende okkupanter (hvorav flere av dem har en klesdrakt som minner mistenkelig om et Gaddafi-kostyme), en idé Matsuno senere også benyttet som utgangspunkt for historien i Final Fantasy XII. Som ung mann blir hovedpersonen Denam vitne til at hjembyen Griate blir brent og hans far bortført. Dermed er hatets grunnvoll lagt, og året etter begir Denim seg ut på et hevntokt sammen med søsteren Catiua og vennen Vyce. De allierer seg med en landsforvist leiesoldatgruppe og frigjør landets rettmessige hertug fra okkupantenes klør. Dette skal bli starten på en lang frigjøringskamp hvor du leder en opprørshær mot det gargastanske folket.

Historien i Tactics Ogre er til tider skremmende jordnært. Frigjøringskamp er ikke akkurat noe vi er ukjente med i vår egen historie, og likevel blir ikke alle okkupantene fremstilt på djevelsk vis. Noe av nærheten i spillet kan forklares gjennom historiens klare paralleller til krignene i Jugoslavia på 90-tallet, som tjente som bakgrunn og inspirasjon for spillet. Dessverre er dette en parallell som vil gå de fleste spillere idag hus forbi (noe bl.a. norsk utdanningspolitikk må ta sin del av skylda for).


Valgfokusert historie
Tactics Ogre: Let Us Cling Together er opprinnelig det andre spillet i serien og det siste spillet i seriens interne kronologi, og mange vil føle at de kastes rett inn i en verden og en historie uten å helt ha oversikten over hvem, hva og hvor det hele dreier seg om. Heldigvis er ikke forkunnskaper om serien nødvendig, og det skal det ikke lang tid til før settingen føles kjent og naturlig. Om man på noe tidspunkt skulle bli forvirret stiller spillet med en detaljert og innholdsrik oppslagsdel som blir fyldigere etterhvert som spilleren kommer lengre uti spillet.

Grafikken ivaretar det originale preget samtidig som den er skarp og vakker, og spillere med erfaring fra Final Fantasy Tactics-spillene vil fort kjenne igjen perspektivbruken. Musikken er helt klart spillets sterkeste kort. Som perler på en snor blir vi her servert nydelige og stemingsfulle toner av Hiroshi Sakamoto, mannen bak spillmusikk som Final Fantasy XII, Valkyria Chronicles og Muramasa: The Demon Blade. I spillets oppslagsdel vil man også finne et musikkarkiv, hvor spillets enkeltspor låses opp etterhvert med diverse kommentarer av komponisten og hans medhjelpere.

Hvordan historien utvikler seg og ender er opp til spillerens egne avgjørelser. De valg man tar får konsekvenser for historiens utfall, og spillet tilbyr en haug med potensielle avslutninger. I kjølvannet av spill som Dragon Age II, Mass Effect 2 og Heavy Rain kan dette virke som en bagatell, men spillets alder tatt i betraktning er antallet muligheter imponerende (noe som også er tilfelle for Chrono Trigger).

Tøft for nybegynnere
Rent spillmessig er ikke Tactics Ogre noe hokus-pokus. Slag skal utkjempes i turbasert orden. Det gjøres på et kupert sjakklignende brett hvor høydeforskjeller spiller en sentral rolle. Soldatene dine er av ymse kvaliteter. Mens noen tåler mye juling er andre fysisk svake magikere som egner seg best i baktroppene. Noen er mobile, mens andre igjen er allsidige. Å finne den rette balansen av karakterer er ofte vanskelig, ikke minst fordi man ikke har mulighet til å utforske slagmarken før kampens hete. Her er samtidige sjangerbroder Fire Emblem og senere spill som Valkyria Chronicles langt mer oversiktlige, og en enkel funksjon hvor man kan ta en titt på slagmarken før kampene bryter ut er sårt savnet. Oversikten blir også redusert ved at alle karakterene som tilhører samme klasse ser dønn like ut. Dermed blir det lite individuell forskjell på karakterene innenfor en gruppe, noe som både reduserer den emosjonelle tilknytningen til karakterene og helhetsoversikten under slagene. I tillegg er læringskurven brattere enn kalkuleringspunktet i Holmenkollen, og de som ikke blir avskrekket i begynnelsen av denne kommer til å måtte gå igjennom en smertefull prosess av prøving og feiling. Da er det godt å ha Chariot Tarot-funksjonen, som tillater deg å gå opptil femti trekk tilbake for å gjøre om på strategien din. Funksjonen er liten men utrolig hendig, og sparer deg for mye bry med lagring og lasting dersom ting skulle gå skeis.

Rollespillelementene kommer primært inn etter slagene, hvor enhetene får erfaringspoeng og går opp i nivå og de fleste av samtalene finner sted. I likhet med Valkyria Chronicles går enhetene kollektivt opp i nivå etter hvilken klasse de tilhører, noe som betyr at enkeltindivid kan ta pause innimellom men fremdeles gå opp i nivå. Samtidig får man personlige erfaringspoeng, som på sin side kan benyttes til å lære enkeltkarakterer verdifulle og nyttige evner. Det er først når disse evnene kommer på plass at kampene når de store proporsjonene, så jo mer man spiller jo mer godt har man i vente.

Underholdende klynge
At Yasumi Matsuno kan lage gode spill har han tidligere bevist med Vagrant Story og Final Fantasy XII. Med Tactics Ogre: Let Us Cling Together går han tilbake til røttene og serverer et høykulinarisk måltid til PSP-eiere som ellers sulter etter nye gode spill. Sjanger-nykommere bør kanskje først forsøke seg på spill som Final Fantasy Tactics: The War of the Lions eller Valkyria Chronicles for å lære sjangerens grunnleggende mekanikker og ikke bli motløse i møte med et vanskelig spill, og det er ingen tvil om at Tactics Ogre trolig sto sterkere for femten år siden enn det gjør i dag. Til tross for dette er spillet fremdeles glimerende, og det er ingen grunn til å fraråde denne taktiske risen.

Score: 8/10

Ingen kommentarer: