tirsdag, mars 15, 2011

Om øst-Japan og jordskjelv, del III


3.373 mennesker er i skrivende stund bekreftet omkommet mens 6.746 er savnet, melder Japan Times. Den enorme katastrofen i Japan er allerede erklært som den verste hendelsen i Japans historie siden atombombene i august 1945. Det verste å tenke på er at dette mest sannsynlig bare er foreløbige tall. Informasjonsnettverkene har vært nede i Japan som følger av katastrofen, og det totale omfanget av omkomne og sårede vil trolig bli betraktelig høyere (for noen bilder som gir et inntrykk av hvor stor katastrofen er, se før-og-etterbilder her).

Som om ikke katastrofen i seg selv var ille nok, ser det ut til at atomanlegget i Fukushima er en tapt kamp. Hvordan konsekvensene i verste tilfelle vil bli er fremdeles usikkert, men trolig vil resultatet uansett ramme et allerede hardt prøvet folk.

Bildene er uvirkelige. Historiene som dukker opp likeså. Det er i tillegg flere minner og følelser fra ens egne opplevelser under jordskjelvet i Kobe 1995 som strømmer på. Medfølelsen og tankene har vært med det japanske folk de siste dagene, og kommer garantert til å være det fremover også.

Vonde historier kommer frem. Historier om gamle mennesker som enten ikke vil la seg redde eller som ikke blir reddet, eller som blir skjøvet til side i panikken som brer seg. Samtidig leser vi om mirakelhistoriene. Ei fire måneder gammel jente blir berget ut av ruinene og rører letemannskapet til tårer. En 60 år gammel mann blir berget etter å ha blitt skylt 15 km ut fra land.

Det noe fascinerende man kan observere midt oppi det katastrofale er hvordan japanernes mentalitet preger selv en situasjon som denne. Der man i andre katastrofesituasjoner hører om plyndring, meldes det ikke om dette i Japan. Butikkhyllene er riktignok tomme, men selv ved innkjøp og ved utdeling av nødrasjonene står japanerne rolig i kø. Japanerne har alltid hatt en bevissthet om kollektivets behov fremfor den individuelles, men at en slik mentalitet holder stand i en situasjon som nå er intet annet enn beundringsverdig. Trolig viser dette at japanerne er bedre rustet til å takle slike enorme naturkatastrofer bedre enn andre på mer enn én måte.

Ved enorme naturkatastrofer er det ikke uvanlig at en eller annen kommer med en uttalerlse om hvordan det hele er Guds straff, og sørgelig nok kommer dette som regel fra "kristent" hold (slik som under Haiti-jordskjelvet i fjor). Denne gangen er det fra japanerne selv denne røsten kommer. Tokyo-guvenør Shintaro Ishihara uttalte seg blant annet om fraværet av plyndring i Japan (noe han kalte for et "idiotisk fenomen"), og kommenterer følgende:

Japanernes identitet har blitt preget av personlig begjær. Politikken styres av populisme. Vi må benytte denne tsunamien som en anledning til å rense oss for egoistisk begjær, den skitten som har smusset til japanernes hjerter gjennom mange år.


Det Dagbladet ikke har fått med seg i artikkelen, er at Ishihara er en ytterst omstridt politiker. At japanerne må rense av seg det egoistiske begjæret er en henvisning til utenlandsk, og da særlig vestlig, påvirkning. Ishihara er kjent som en erkekonservativ og nasjonalistisk politiker med en sterk holdning mot innvandring og Vesten. Han har blant annet også fornektet japanernes massakre av innbyggerne i Nanjing i 1937 (som blir noe alá den østlige ekvivalenten av å fornekte Holocaust), og mener også at kristne misjonærers agenda er først og fremst å ødelegge den japanske kulturen. Hans uttalelse om "himmelsk straff" må også ses i lys av dette, og Ishihara selv har visstnok senere beklaget ordvalget.

Hvor veien går videre gjenstår å se, ikke minst med tanke på atomreaktoren i Fukushima. At Japan går en tøff fremtid i møte er det uansett ingen tvil om.

For mer lesestoff: How Japan's religions confront tragedy (CNN)

1 kommentar:

norskgoy sa...

Nå er det som oftest i alle deler av verden en rasjonell handlingsmønster blant de som opplever katastrofer. Japanere er nok ikke spesielle....