mandag, mars 07, 2011

Om mangel på variasjon innen fantasy


Dagbladet er ute på farten igjen og har forsnakket seg. Heldigvis er det ikke en stor blemme de har påført seg selv, men nok til at fantasy-entusiastene hever et øyenbryn (eller to).

Idet Dagbladet kaster seg over fantasybøker for barn og unge for å anmelde dem, kommer de i skade for å stille seg selv et spørsmål: Hvorfor blir fantasybøkene så like? Artikkelforfatteren stiller spørmålstegn ved fantasyforfatter Mari Moen Holsve (forfatter av boka Halvgudene) sin uttalelse om at fantasysjangeren tillater stor frihet samtidig som at mye fantasylitteratur har likhetstrekk. Mye fantasylitteratur myntet på barn og unge bærer på mistenkelig mange likhetstrekk til eksisterende serier som Harry Potter og Twilight, og spørsmålet er når man skal få variasjon.

Spørsmålet er berettiget, men samtidig verken rettferdig eller korrekt. Spørsmålet må trolig spesifiseres: Fantasylitteratur rettet mot barn og ungdom har trolig litt vel mange likhetstrekk over seg. Man trenger ikke være fantasyekspert for å se at fantasyhistorier som Twilight (er dette for barn, egentlig, med all den romantiseringen og ekstreme overfladiskheten?), Harry Potter, The Last Airbender, Percy Jackson og Eragon-bøkeen har vel mange likhetstrekk til at det bare kan skyldes på sjangeren.

Fantasylitteratur generelt er derimot langt ifra så likt som artikkelforfatteren vil ha det til. Og kommentarer vedrørende dette skorter det ikke på i kommentarfeltet: Fantasyforfattere som Robert Jordan, David Gemmell, Joe Abercrombie, George R.R. Martin, Steven Erikson (skulle bare mangle), Terry Goodkind og Terry Pratchett (men ingen Neil Gaiman så langt jeg kan se, dessverre) trekkes frem for å påpeke hvor variert og blandet fantasysjangeren kan være. Enkelte nagler det hele på kornet med kommentarer som "Jeg hadde satt pris på om du kunne la være å omtale Harry Potter i samme åndedrag som popkulturelt og intetsigende søppel skrevet av en kvinne som knapt behersker sitt eget morsmål." og "Hvis du derimot leser [en hel haug med eksempler] så tror jeg du vil se at fantasy genren spenner over forferdelig mye mer enn trollmannsskoler og sexy kjekkaser." Det beste spørsmålet kommer likevel fra en leser som spør seg "Hvor er disse når dere lager anmeldelser? Eller er også anmeldelsene i Dagbladet blitt sjablongpreket?"

Det store spørsmålet man må stille seg er når fantasylitteratur blir så likt at det grenser til plagiat, og når det bare er snakk om sjangerkriterier. Er det sistnevnte som er problemet er ikke fantasysjangeren mer lik andre bøker enn det krimbøker, sci-fibøker, erotikkromaner eller faktabøker om 2.verdenskrig er. Noen ingredienser hører med for å kunne plassere en bok innenfor gitte sjanger. At fantasylitteraturen derimot åpner for større intern variasjon enn en del andre sjangre er jeg imidlertid ikke i tvil om. Spørsmålet er bare om man vet hvor man skal lete, og ta steget videre fra barnebøkene til bøker med mer voksen skrivemåte og tematikk.

2 kommentarer:

Morghus sa...

Blir vanskelig å vere original uansett kva man gjer når det er så mange mennesker som produserer så ufattelig masse.
At bøker meint for yngre blir utrulig like er jo fordi man forventer at bøker for de yngre skal inneholde et begrenset antall sjangertrekk, vere så overfladisk som mulig og ikkje komme med kontroversielle innspel.
Når man er så begrenset for å kunne skrive noko populært så blir det ein relativt tynn sjanger.
Man kan egentlig spørre seg om man i det heile tatt får lov til å vere særegen i fantasy-sjangeren for dei yngre, uten å bli dømt nord og ned for alt mulig, eller rett og slett ikkje bli lagt merke til.
Det er derfor det gleder meg så vannvittig at det i ny og ne kjem ein forfatter som Rowling; ei dame som ikkje berre skriv på ein kjekk måte, men har eit fantastisk språk som fenger dei fleste generasjoner. Bruker klisjéer for alt det er verdt og vever det inn i et nydelig teppe.

Ladybug sa...

Interessant post. Vil legge til et navn til: Patrick Rothfuss, han fortjener også å bli nevnt :)

Jeg leser en del fantasy, til alle målgrupper egentlig. Det blir mye likt, det kan jeg være enig i. Det har vel kanskje med trender å gjøre? De store forlagene kaster seg på trender og satser på flere bøker med veldig like plott. Når det er sagt så finner man store variasjoner om man bare er villig til å lete litt.

I mine øyne er ikke Twilight ment for barn men for ungdom.

Ha en flott søndag!