torsdag, februar 10, 2011

Om radioandakt

I faget PT-301 Prekenvurdering har vi hver og en hatt en runde i ilden hvor vi har skrevet og holdt en preken over gitte tekster for hverandre. Scenariene har vært forskjellige. Noen har skullet preke for en typisk vestlands-bedehusforsamling, mens andre skulle preke med tanke på Nordmarkskapellet her i Oslomarka. Og jeg? Jeg skulle lage radioandakt.

I forbindelse med samme fag skulle jeg først presentere en forskningsrapport angående radioandakter, deres innhold og lytterskaren. Der fant jeg følgende instruksjoner som NRK pleier å gi sine andaktsholdere:


    • Språket må være enkelt og hverdagslig, uten fremmedord og uforklart ''bibelspråk.''

    • Språket må være enkelt og hverdagslig, uten fremmedord og uforklart ''bibelspråk.''

    • Man må bruke enkle setninger av varierende lengde, helst ikke over 20 ord.

    • Forkynneren bør holde seg til én tanke, ''ett budskap'' som det er viktig å gjenta.

    • Stemmen og ordene er hva lytteren forholder seg til, og radilytteren ønsker å høre predikanten i jeg-form.

    • Det gjelder å tale anskuelig, la det bli radio for øyet! Kanskje er radio det mest billedskapende medium som finnes!

    • Bruk mye verb og fargelegg med adjektiver og adverb.

I tillegg kunne presentasjonen si følgende om lytterskaren:
Omtrentlig 11,1% av befolkningen hører morgenandakten på NRK. Av disse er 69,2% over 50 år, mens 48,4% er over 60 år. Andelen mellom kvinner og menn som hører på er omtrent jevnt fordelt. Lytterskaren er prosentmessig pr. innbygger størst i Finnmark (20,1%) og minst i Oslo (6,5%).

Med dette i bakhodet skulle jeg skrive en radioandakt. NRK opererer med 3:30 min som standard, så jeg prøvde å holde meg innenfor denne rammen:


Har du noen gang hoppet midt inn i en film og ikke forstått noe som helst? Eller kanskje har du valgt å bare se første delen av en film og ikke fått med deg slutten? Da er det godt mulig at du ikke forstod særlig mye av handlingen ved filmen. Man greier ikke å skille mellom de forskjellige karakterene i filmen. Man forstår kanskje ikke hvorfor personene handler som de gjør. Men kanskje verst av alt: Man får ikke med seg filmens budskap. Hva vil filmen fortelle deg? Hvordan utfordrer den deg?

For å få med seg hele handlingen i en historie kan det derfor være lurt med et kort resymé eller oppsummering. Ofte står et slikt sammendrag på omslaget til en film eller bok. Dagens tekst kunne stått som en slik oppsummering for Bibelen. I Hebreerbrevet 1:1-3 står det slik:

(1) Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, (2) har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. (3) Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

Bibelen er ikke en bok man bare kan hoppe inn i halvveis uti fortellingen. Det er en sammenhengende historie vi finner i Bibelen. Denne historien forteller oss om hvordan den treenige Gud skapte verden. Den forteller oss også om hvordan Gud har henvendt seg til verden, før og nå. Før talte han til israelsfolket gjennom profeter som Moses, Elias og Jesaja. Men nå taler han til oss gjennom Sønnen, Jesus Kristus. Jesus viser oss hvem Gud er, og at Gud vil være sammen med oss. Men Jesus gjør noe mer enn det. Jesus gjør det mulig for oss å være sammen med Gud. Det gjorde han da han døde på korset og ble levende igjen for å ta bort vår synd. Gud gjorde det som vi mennesker aldri kan gjøre selv, nemlig å gjøre opp for alle feil vi har gjort.

Bibelens budskap er bedre enn noe du kan få på film. Men i motsetning til en film som bare vil underholde deg, har Guds ord en klar oppfordring til deg. Denne oppfordringen er: Få med deg hva Gud vil si til deg! Ta imot det som Gud har gitt deg! La det forandre deg!

Ingen kommentarer: