mandag, januar 31, 2011

Om tre utfordrende og velproduserte TV-opplevelser

Det begynner å bli lenge siden jeg skrev noe skikkelig og utfyllende om gode filmopplevelser. Det betyr langt ifra at jeg har sluttet å se på filmer, men det er kanskje ikke alle filmopplevelser det er like mye verdt å skrive om. De siste dagene (og ukene) har jeg derimot hatt tre gode TV-opplevelser som virkelig kan anbefales, hvorav samtlige har et samfunnspolitisk og historisk aspekt som både utfordrer, provoserer og engasjerer.



Sophie Scholls siste dager er en film jeg har hatt stående i hylla ganske lenge, men som jeg ikke har tatt meg tid til å se før forrige fredag. Filmen finner sted i Nazi-Tyskland i 1943, og følger søskenparet Scholl, en sentral del av protestbevegelsen Weisse Rose (Den Hvite Rose) som sprer ulovlig anti-nazistisk propaganda. Søsknene blir arresterte, og som tittelen tilsier følger vi Sophie og hennes brors siste dager gjennom en lang avhørsprosess, en blodig urettferdig rettssak og de siste timene i fengselet. Filmen er nok et eksempel på at det har kommet mye bra film fra Tyskland de siste årene, til tross for at produksjonen verken er pompøs eller grandios. Mye av filmens dynamikk og kjerne utspiller seg i forhørskammeret, hvor Sophie avhøres av Gestapo-offiseren Robert Mohr. Scenene er spekket med dialog dem to imellom, men i disse dialogene skjuler det seg psykologi, dype sosialetiske spørsmål og en hardbarket kritikk av det nazistiske menneskesynet. At filmen på toppen av det hele bringer en klar parallell til vår egen virkelighet og vår egen etisk-liberalistiske tid er bare kronen på verket. Hallvard J. kaller dette en av hans favorittfilmer, og det er fullt ut forståelig.


City of God fører oss bort ifra det krigsherjede Europa og til Rio de Janeiro på 60- og 70-tallet, som til tider ikke var langt unna en krigssone det heller. Handlingen er lagt til den lovløse slummen som har fått det ironiske navnet City of God. Her følger vi hovedpersonens kamp om å komme ut av slumtilværelsen på (mer eller mindre) lovlig vis i et miljø hvor ran, drap og narkotikahandel preger hele tilværelsen. Produksjonsmessig sett er filmen knakende god, med mye lekker lys- og kamerabruk. Det er likevel den nære historien som nok vil slå de fleste i møte med denne filmen, og skuespillerne som selv er slum-beboere gjør en troverdig jobb i å skildre det brutale, harde miljøet som preget det da ganske så lovløse Rio de Janeiro.


Band of Brothers burde strengt tatt ikke behøve noen nærmere introduksjon, men etter å ha møtt på enkeltsjeler som tydeligvis aldri har hørt om serien tar jeg og safer. Band of Brothers er ikke en film, men en liten TV-serie fra HBO bestående av ti episoder på en time hver. Serien er produsert av Steven Spielberg og Tom Hanks (to navn som også står bak filmen Saving Private Ryan), og forteller historien om verdenshistoriens første fallskjermjegertropp, Easy Company, som innvidde sin tjeneste under D-dagen i Normandy 6.6.1944. Deretter marsjerte troppen gjennom et krigsherjet Europa, hvor de sammen opplevde død, smerte og fordervelse i tillegg til å knytte et brorsbånd som kun kan knyttes på slagmarken. Serien er basert på Easy Company-soldatenes egne beretninger, og vitner om en svært jordnær produksjon med troverdighet og god historisk research. Det er nesten så jeg vil gå så langt som å si at serien burde vært pensum på videregående nivå i skolen, men slike ønskedrømmer må jeg nok se langt etter skal bli oppfylt.

Sistnevnte serie har blitt sett av en gjeng på fem mann, og så snart vi kan følger vi opp med neste serie produsert av samme team, The Pacific, en serie som følger en gruppe soldater under Stillehavskrigen.

2 kommentarer:

Hallvard sa...

Hyggeleg å bli nemnt på bloggen din :)

Gjerne fleire postar som dette, uheldigvis hadde eg denne gongen allereie sett alt du anbefalte.

Ingar T. Hauge sa...

Hyggelig å nevne!

Jeg vågde ikke si med skråsikkerhet at Sophie Scholl har passert Terminator 2 på lista di over tidenes beste film, så jeg sikret meg ved å bare kalle den en av dine favoritter.