lørdag, januar 22, 2011

Om Kindle, en uke derpå


Forrige lørdag kunne jeg endelig erklære meg som eier av en Kindle 3, rykende fersk ifra USA (takk til Maarten som tok seg bryet med å ta den med i kofferten fra statene). Nå, en uke senere, begynner førsteinntrykkene å bli mer enn bare førsteinntrykk. Det gjør dem ikke noe særlig negative av den grunn.

Hva er en Kindle, spør du kanskje? Kindle er et lesebrett fra nettstedet Amazon, som gjør deg i stand til å kjøpe, lagre og lese bøker i elektronisk format. Ved hjelp av Wi-Fi og 3G (sistnevnte ikke inkludert i alle Kindle-utgaver) kan man når som helst koble seg opp til Amazons salgssider, finne den boka man vil ha, kjøpe den og begynne å lese den ett minutt senere. I prinsippet skal det ikke gå mer enn 60 sekunder fra man har kommet på en bok man vil lese til man kan begynne å lese den på Kindle, og stort sett viser det seg at det er ikke langt mellom prinsipp og praksis. Når som helst kan man skru av lesebrettet, og Kindle vil da automatisk memorere hvor langt i boka man har lest, slik at man begynner hvor man sluttet sist gang neste gang man "åpner" boka igjen. Veksling mellom bøker er også fort gjort. En innebygd ordbok og tilgang på Wikipedia gjør at det er fort gjort å slå opp ukjente ord og uttrykk på engelsk, og det hele gjør at Kindle minner ikke rent lite om en reell kopi av Haikerens guide til galaksen.


Men hva er det som skiller Kindle fra andre lesebrett? Hvorfor skaffer Ingar seg en Kindle når han vant og solgte en iPad for et halvt år siden? Svaret på det er enkelt. I motsetning til iPad benytter Kindle seg av elektronisk blekk, som gjengir vanlig blekk på en så realistisk måte som mulig. Skjermen har ikke baklys, slik alle dataskjermer har, noe som betyr at det ikke er anstrengende for øynene i lengden å lese på en Kindle. Dette betyr at man lett kan lese på en Kindle i lyssterke områder, som på en strand, mens den er vanskelig å lese på i mørket. Rett og slett fungerer det som en vanlig bok. iPad på sin side var i mine øyne mer et lekebrett enn et lesebrett, og lekebrett har jeg ikke behov for (slike behov får jeg dekket mer enn nok gjennom andre kanaler).

Så langt er Kindle bare en fryd å operere med. Den er lett å håndtere, god å lese på over lengre tid, leselyset som er innebygd i lær-coveret fungerer utmerket i mørke omgivelser og prisene er gunstige. Den største ulempen er selvsagt tilgangen på bøker, eller den tidvise mangelen på enkelte titler. I hovedsak er all litteratur på Kindle på engelsk (det blir spennende å se hva norsk bokbransje etterhvert slår seg inn på), og enkelte av bøkene (som de fleste i Wheel of Time-serien) er ikke tilgjengelige i Norge/Europa. Forhåpentligvis er dette noe som kan leges med tiden til hjelp. Inntil da har jeg mer enn nok godsaker å kose meg med i ledige stunder.

2 kommentarer:

glohug sa...

Fint å lese, Ingar, og flotte bilder!

Jeg fikk brettet mitt - K3 - på mandag, altså omtrent samtidig med deg, men da UPS-bud, via Köln og København. Og uten bokomslag, noe jeg angrer litt på nå. Trenger ikke lykt, men vil gjerne ha et Moleskine-omslag i lær eller hva det er. Men det selger de jo ikke her i Oslo...

Noe av det første jeg gjorde var selvsagt å dra over noen norske romaner med USB, siden jeg driver et norsk forlag som utgir e-bøker. Bøkene på Glohug er i PDF-format. Det kan du ikke laste ned med browseren i Kindle, fordi det er PDF, men du kan laste dem ned til mac/pc og ta dem gjennom ledningen som fulgte med.

I neste omgang vil du kunne få norske e-bøker fra Glohug Forlag i Kindle-format og alle andre lesebrettformater, når Google åpner sin bokhandel for Norden om få uker. Da vil du også kunne laste dem rett ned til Kindle uten å gå veien om en computer.

Ellers er det nice, men ikke naudsynt, å kunne twitre, face og maile litt fra brettet! Det hadde jeg ikke regnet med, men at dette er mulig OG gratis er bare knall :)

Ingar T. Hauge sa...

Googles prosjekt er noe jeg ser frem til. For all del, engelsk er ikke problematisk for meg i det hele tatt, men det er noe ved å lese Ibsen og Kierkegaard på originalspråket.

Facebook-funksjonen fungerer utmerket. Ikke nødvendig, nei, men likevel artig.