søndag, januar 30, 2011

Om en god Gud i vonde stunder

Jeg har gjort en observasjon i det siste. Veldig ofte når unge kristne uttrykker sin glede over noe godt som har skjedd i livet deres, føyer de ofte til et "Gud er god," "Gud er konge," "takk gode Gud" eller lignende.

Nå vil jeg selvfølgelig presisere at det er viktig å ta med seg Gud i de gode stundene i livet, og alt vi får av goder er selvsagt ikke noe vi selv har gjort oss fortjente til (ikke minst gjelder dette frelsen og nåden).

Det jeg likevel vil stusse litt på idag, er om Gud er like god når livet bikker imot. Når de tunge stundende kommer, når ting ikke går slik som planlagt, når prøvelsene kommer: Er Gud like god da, og er vi like flinke til å huske på det? Er Gud bare god når det går bra med oss, eller er Gud god også når livet er på sitt mørkeste?

Faktum er at kristne skal være mer forberedt på å møte tunge dager, motstand og harde prøvelser enn ikke-kristne. Både evangeliene og Paulus' brev er tydelig på nettopp dette. Likevel, i nettopp slike stunder, er det de kristne skal huske på den ultimate gave deres gode Gud har gitt dem. Selv når det går en imot og verden viser seg fra sin verste, ondeste side er Gud god. Er vi like flinke til å huske på dette?

I faget Prekenhistorie/prekenvurdering har vi blant annet nylig gått igjennom Martin Luthers preken over Matt 8:23-27, teksten hvor Jesus stiller stormen (som tilfeldigvis viser seg å være dagens prekentekst). Her skriver han (utdrag):

La oss gi akt på denne historie og gjøre et munnhell av den: Slik går det! Kommer Krisus i båten, blir det ikke lenger stille, men det kommer snart storm opg uvær. [...] Alt dette er skrevet for at du først må tenke over om du har lyst til å være en kristen eller ikke. For dersom du vil være en kristen, må du også bekvemme deg til å ta imot denne storm og denne splid. [...] Dersom du vil være en kristen, må du lære å belage deg på storm. Vil du ikke det, så reis din egen vei. Når du engang skal dø, får du nok vite hva du har gjort.

Heldigvis stopper ikke prekenen her.

For vi har en Gud som kan bevare oss, ikke bare på sjøen, men også i og under sjøen. Det kalles en rett tro som ikke, som den frie vilje, bare ser på det nærværende og derfor blir forskrekket og fortviler, men på det tilkommende. [...] Derfor er troen ikke noen simpel ting eller en ringe kunst. Nie, den er en guddommelig kraft, som ikke kommer av den frie vilje, men den blir gitt oss av den Hellige Ånd ved ordet.

Prøvelser og trenglser er noe kristne må regne med. Det minsker ikke Guds godhet og allmakt. Den forblir, og er det som holder oss gående fremover på veien mot målet. La oss huske på dette i det daglige livet, ikke bare når Gud velsigner oss med gode gaver og glade dager.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Helt sant.. takk for påminnelsen!

jesuskvinne sa...

Bra innlegg med ett tema det er viktig å snakke om oftere, nettopp fordi vi er 'advart' mot at følger vi Jesus helhjerta vil det komme motgang på mange områder.(+ Bra det Luther sa her)

Vi ønsker alle gode dager på rosa skyer, men det ville aldri gitt Gud mulighet til å forme sin karakter i oss. Gud er alltid god, uansett hva mine omgivelser og følelser sier. Og Han er alltid med, både i og gjennom stormen. Noen ganger stiller Han stormen selv, andre ganger stiller Han sjelens storm og løfter oss opp slik at vi kan sveve over omstendighetene.

Gud velsigne deg! Cecilie