mandag, januar 17, 2011

Om 17.januar og jordskjelv


Nok en gang bruker jeg bloggen til å reflektere litt over datoen i dag. 17.januar 1995 var dagen for det store jordskjelvet i Kobe som krevde over 6.300 menneskeliv, og som bokstavlig talt rystet det japanske samfunnet i sin helhet, ikke bare havnebyen med halvannen million innbyggere.

Japan er et økonomisk velstående land, og har dermed større muligheter for å forsikre seg mot jordskjelv enn fattigere land har. Dette ser man blant annet ved bygningskonstruksjoner, og nye metoder for husbygging har fulgt som følger av jordskjelvforskning ved jordskjelvsenteret i Kobe. Dermed kan man bare håpe og be om at tapet av menneskeliv blir minimale dersom en lignende katastrofe skulle inntreffe.

Samtidig gir slike rystelser oss en liten påminnelse om at menneskelivet er skjørt og forgjengelig, og menneskets arbeid kan fort synes smått og ubetydelig i møte med naturens krefter. Krefter som flytter fjell (som det faktisk gjorde ved Hanshin-skjelvet, som Kobe-jordskjelvet ofte kalles) kan fort gjøre menneskers monument og arbeid til intet. Spørsmålet blir dermed: Hva setter vi som mennesker vår lit til? Hva klynger vi oss til; hva bygger vi våre liv på; hva er fundamentet i vår tilværelse?

Det er kanskje ikke rart at Jes 54:10 står som et spesielt bibelvers for meg, uavhengig av helhetskonteksten (Fjellhaug-folk får tilgi meg for slikt et slapt bakgrunnsarbeid av bibelteksten):

For om fjellene viker og haugene vakler,
skal min miskunn aldri vike fra deg,
og min fredspakt skal ikke rokkes,
sier Herren, som er barmhjertig mot deg.

Ingen kommentarer: